I år har vi invitert et knippe av våre favorittmusikere fra inn- og utland til å si noen ord om SIN favorittjulesang. Hver dag gjennom adventstiden vil vi presentere én låt, og artistenes personlige forhold til låten.
18. desember tilhører Olav Larsen.
Olav Larsen er plateaktuell i år sammen med sine vanlige kompanjonger i The Alabama Rodeo Stars. Albumet Memory Lane kan du kjøpe direkte fra nettsiden til bandet. Han har også samarbeidet med det lokale bandet Aaslandbros nå i høst og de har nå i desember gitt ut en fire-spors EP med Olav sine låter. Begge utgivelsene er forøvrig omtalt her på Dust of Daylight.
For noen år siden skrev jeg en sang med tittelen “My Old Friend Jesus”.
Siste verset illustrerer på mange måter mitt forhold til julen:
“Well it’s that time of the year again,
Where we celebrate your birth,
By forgetting every lesson you taught us,
The years you walked this earth.
Every single one of those seven sins,
Becomes our moral map,
We fill our days with prayers,
While we buy each other crap.”
Jeg overdriver selvfølgelig i min krasse kommentar. Det sagt så tror jeg tror alle, inkludert meg selv, kjenner seg mer igjen enn vi liker å innrømme.
Julen handler om penger, økonomisk vekst og maksimal fortjeneste. Frivillig eller ufrivillig blir vi alle offer for en kjøpekultur av astronomiske dimensjoner. Dette er et av mange aspekter jeg ikke setter pris på med denne flotte høytiden. Det hjelper heller ikke at de som til vanlig har det verst, ofte får det litt verre, og kanskje aller verst på selveste julaften.
Julen handler også om musikk. Som regel veldig dårlig musikk. Musikk laget på samme grunnlag som beskrevet over – alt annet enn hva julen egentlig står for. Heldigvis finnes det unntak, altså gode juleplater, som bekrefter regelen om at julemusikk er dårlig. Mahalia Jackson sin juleplate “Silent Night” er et slikt unntak. Omtalen til Dennis MacDonald sier med veldig få ord det jeg føler om denne fantastiske utgivelsen:
“Whether or not you like sacred vocal music, one cannot help but be moved by the power and passion with which Mahalia Jackson sings “Sweet Little Jesus Boy” and the spiritual “Go Tell it on the Mountain.” Her rendition of “Silent Night, Holy Night” is simply inspirational.”
Det er vanskelig å plukke ut en låt fra et ellers perfekt album. Men om jeg nå skulle blitt tvunget lander jeg på “Silent Night, Holy Night”. Som på resten av dette albumet er stemmen til Mahalia i sentrum. Kompet er sparsomt men likevel herlig pompøst. Koret gjør en formidabel jobb der de gjennom nesten hele sangen ligger som et silkemykt teppe i bakgrunnen. Også går det hele meget sakte. Noe som gir et større spillerom til Mahalia Jackson sin evne til å både frasere og bruke den enorme dynamikken som bor i stemmen hennes. Og for en stemme! Dette er uten tvil den flotteste stemmen noen gang blitt spilt inn på bånd. Til og med Aretha Franklin må bøye seg i støvet sammenlignet med Mahalia Jackson. Dette er sterke saker som det er umulig å ikke bli dypt rørt av.
PS:
Jeg prøvde selv å innkassere litt ekstra penger på å skrive en julesang i 2009. I stedet endte det med en regning jeg fortsatt betaler ned på. “Christmas Song For Anna” ligger tilgjengelig her. I retrospekt vet jeg hva som gikk galt. Og så fort gjelden er nedbetalt skal jeg prøve meg på ny. Denne gangen med en gladsang om de som ikke har det bra. Det tror jeg vil slå an!
God jul!
[youtube_video]http://youtu.be/RY1_fUL022g[/youtube_video]
