For mange er The Eagles definisjonen på 70-tallslyden. Undertegnede har alltid likt Eagles, men uten å gå helt av hengslene. Som de fleste har jeg et sterkt forhold til noen av låtene de gjorde, uten at jeg går god for alt. Alison Ellwood og Alex Gibney har med “History of The Eagles” virkelig laget en rockumentary som inneholder det meste. Denne anmeldelsen gjelder kortversjonen på blu-ray, og ikke den enda mer omfattende DVD-utgaven.
Eagles er i en unik posisjon. De har kun laget sju studioalbum, og de har ingen døde medlemmer. Derfor er det enkelt å gi passelig med tid til hver enkelt plate, samt la alle involverte få komme med sine innspill. Det er etter mitt syn en fordel for å kunne få en saklig refleksjon fra alle involverte om hva som egentlig skjedde.
Medlemmene er svært så åpenhjertige, og man får et innblikk i alle konfliktene, skandalene og de utrolige historiene som denne gjengen har opplevd, og det er ikke småtteri heller. Joe Walsh sitt restaurantbesøk i Chicago med John Belushi, de ville historiene med Keith Moon, kokainen, damene og kranglene. Det meste blir lagt på bordet her.
De var mye konflikter i Eagles. Den første hører man via lyd på de første fire platene. Bernie Leadon er i umusikalsk utakt med Glenn Frey. Frey vil ha et mer rocka lydbilde, mens Leadon har så mye countrygener i seg at hans avskjed bare måtte komme. Så har vi konflikten om hvem som skal synge. Til slutt har vi den virkelig farlige konflikten i et band, og som gjerne ødelegger det meste. De to med mest innflytelse i bandet (Frey og Henley) fyker i tottene på hverandre.
Noe som er viktig for at denne filmen er noe å tilføye i filmsamlingen er selvsagt at bandet har latt kamera gå i de fleste situasjoner på 70-tallet. Vi får være med backstage, på øving, på innspilling (festlige scener i anledning konseptalbumet «Desperado»), og ikke minst på fest der det florerer med groupies som vil ha seg en Eagle for natta.
Filmen byr på mange unike opptak, og dette er perfekt sydd sammen med kommentarer fra medlemmene.
Man får også forklart hvordan låter og titler ble til. Det kunne jo da vært en ide å gått litt dypere inn i låter som «My Man» og «On The Border». Førstnevnte er jo en hyllest til Gram Parsons, mens sistnevnte visstnok tar utgangspunkt i Watergateskandalen.
De fleste i Eagles brukte nok 80-tallet til å komme seg på beina etter å ha levd livsløgnen sex, drugs & rock’n roll på 70-tallet, med unntak av galningen Joe Walsh som virkelig traff rennesteinen. Han hadde store problemer med både alkohol og kokain. Det er ille å se i hvilken dårlig forfatning han var i. Comebacket i 1994 reddet nok livet hans, og det er gledelig å se at han faktisk kom seg ovenpå igjen. Eagles ble en grunn til å kvitte seg med rusproblemet.
Klokelig er historien om Eagles delt inn i en 2 timers film og en film på ca 70 minutter. Den lange omhandler ungdomstida og bakgrunnen til Frey og Henley og bandets historie fram til bruddet i 1980. Den andre delen tar for seg solokarrierene på 80-tallet, turnevirksomheten på 90-tallet og ikke minst innspillingen og utgivelsen av Long Way Out Of Eden som ble sluppet i 2007.
Likevel finner jeg det merkelig at denne filmen ikke er tekstet på norsk. I 2013 burde det vært en selvfølge. Hvorfor finnes det ikke en blu-ray versjon som er like omfattende som DVD’en? Det er ytterst snodig etter mitt syn.
Denne filmen må uansett sees!
https://www.youtube.com/watch?v=fuHLVhVx8V4
