Hiss Golden Messenger består av MC Taylor og Scott Hirsch og holder til i North Carolina. Dette er duoens fjerde studiolangspiller. De har begge bakgrunn fra Hardcorepunkbandet Ex-Ignota og Indirockbandet The Court & Spark.
Hiss Golden Messenger er hverken hardcorepunk eller innadvendt og sær indierock. HGM er flotte melodier utført med basis i akustiske instrumenter.
Hiss Golden Messenger sin Haw er en behagelig reise med elleve låter. I sentrum står sanger MC Taylor som har en stemmeprakt som er verdt kjøpssummen alene. Han har en klang i stemmen som trollbinder meg. Han synger ikke rått, tøft eller hever stemmen nevneverdig. Han ligger silkemykt oppå det sparsommelige uttrykket nærmest som et instrument i seg selv. Følsomt.
En annen styrke ved HGM er at de ikke går av veien for å blande musikkstiler. Her går country, soul, jazz og blues hånd i hånd, og blir på en måte den komplette lyden av Amerika.
Dette er ikke platen du setter på for å skape fest og fart, men heller platen du bruker til soundtrack når du søker ro, fred og tankearbeid. Slike klanger og stemninger trenger vi i dagens travle verden.
«Red Rose Nantahala» og «I’ve Got Name For The Newborn Child» er kanskje de to låtene som fester seg kjappest. Her snakker vi feiende flott countryrock av ypperlig kvalitet.
«Sweet as John Hurt» er vel en slags hyllest til en av bluesens virkelig store pionerer Mississippi John Hurt, som forlot verden høsten 1966.
Jeg kunne egentlig nevnt de fleste, men den rolige og luftige «Cheerwine Easter» gir meg gåsehud av en annen verden, og den blir ikke dårligere når Bobby Crow sklir inn med en delikat saxsolo nesten like vakkert som Lester«Prez» Young gjorde det på 40-tallet. Countryjazz?
Likte du forgjengeren Poor Moon vil du også trykke HAW til ditt bryst. Plata er bra den.
Kjøpes hos HGM! (Som kan lokke med limited edition vinyl)
Hør «Red Rose Nantahala»:
Hør «Sweet as John Hurt»:
