Chris Stapleton har forlatt The SteelDrivers for å konsentrere seg om låtskriving, det skjedde allerede før utgivelsen av bandets forrige album, Reckless. Man kan sikkert mistenke Stapleton for å trekke seg tilbake for å leve av inntektene fra låten «If It Hadn’t Been For Love» fra bandets første album, The Steeldrivers. Denne låten dukket i januar 2011 opp på singelen til Adele sin megahit «Rolling In The Deep» og er også med på hennes Royal Albert Hall konsert-DVD. Det viser seg imidlertid at Stapleton har skrevet en drøss av litt mer typiske countryhits for artister som blant annet Kenny Chesney, Josh Turner, Darius Ruckus og Trace Adkins, så låtskrivertalentet er det utvilsomt ingenting i veien med.
Stapleton ble ganske raskt erstattet av Gary Nichols, en nesten karriereløs countryartist fra Muscle Shoals, Alabama. Nichols har i praksis vært bandets frontfigur og vokalist den tiden de har vært kjent så sånn sett er det små forandringer. Hammer Down er allikevel hans debut som vokalist i bandet i studiosammenheng og Nichols har en stemme som følger i Stapletons fotspor, så heller ikke der er forandringene veldig merkbare. I tillegg er det mange låter på Hammer Down som er signert Stapleton og Mike Henderson, et av de andre originale medlemmene som har sluttet i bandet, så også der finner vi en rød tråd tilbake i tiden. Nichols bidrar med noen egne låter, blant annet har han i samarbeid med John Paul White fra Civil Wars skrevet låten «I’ll Be There».
Av de opprinnelige medlemmene i bandet finner vi fortsatt felespiller, korist og bandets kvinnelige alibi, Tammy Rogers, super-banjoist Richard Bailey og bassist Mike Fleming, i tillegg er Brent Truitt hentet inn som erstatter for nevnte mandolinist Henderson. Hver og en av disse utmerker seg på hvert sitt instrument på et aldeles glitrende vis og sammen har de et driv som er sjelden vare, selv innen bluegrassjangeren.
Hammer Down er nemlig en bluegrassplate uansett hvordan snur og vrenger på det, men det er noe mer her enn bare bluegrass. Selv velger de å beskrive musikken deres som det stedet der Muscle Shoals møter Tennessee Hills, noe som nok er riktig, men bandet henvender seg i mange retninger innen amerikansk tradisjonsmusikk og det er en del mer country i disse låtene enn det var forrige gang. Både «Wearin’ A Hole» og «Lonesome Goodbye» er begge gode eksempler på dette. Mest av alt låter bandet allikevel som seg selv. Den lille egenarten de har skapt med de to første albumene, den soulfylte, nesten melankolske, lyden av bluegrass henger fast ved de fleste av låtene. Både åpnings- og avslutningsporet, «Shallow Grave» og «When I’m Gone», er låter i den kategorien.
Da jeg startet på denne omtalen av Hammer Down, var jeg veldig i tvil om bandet virkelig hadde klart å følge opp suksessen til forrige album. Jeg mente i starten at The SteelDrivers ikke var helt der hvor de var på forrige album, men det synet endret seg ganske så fort. Reckless hadde muligens noen låter som stakk seg mer fram enn de som finnes på Hammer Down, “Can You Run” bl.a., men konklusjonen blir allikevel, etter å ha spilt dette albumet ganske mange ganger de siste ukene, at Hammer Down er jevnere og er bandets mest komplette album til nå. Det at de har videreført så mye fra tiden med Stapleton gjør at de fortsatt henger litt igjen ved det gamle, samtidig som de har utviklet seg litt mer i retning av countryens verden. Gary Nichols ser også ut til å inneha evnen til å lage bra låter, nevnte «I’ll Be There» er en av albumets beste låter, noe som lover godt for framtiden til bandet. I tillegg har jeg blinket meg ut «How Long Have I Been Your Fool», «Lonesome Goodbye» og «Burnin’ The Woodshed Down» som mine favoritter.
Tekstene handler naturlig nok om livet i åsene, livet på bygda, triste barneår og generell elendighet. Kanskje ikke så rart at hovedfiguren i «Burnin’ The Woodshed Down» vil kvitte seg med restene av familiegården, med tanke på oppveksten og foreldrene.
Ain’t no mother for my brother and me
lost her back in ’63
drowned herself in a sea of Jim Beam
Ain’t no mother for my brother and meDaddy beat me black and he beat me blue
broke his hickory stick in two
god only knows what I’m bound to do
Daddy beat me black and he beat me blueSo I’m burnin’ the woodshed down
gonna burn it to the ground
gonna kick the ashes all around
I’m burnin’ the woodshed down
Hammer Down kan fort bli et av de albumene som kommer til å snurre lengst på americana-radioene “over there” dette året. The SteelDrivers har oppnådd en solid status og popularitet i det brede lag til et bluegrassband å være og skal jeg komme med et tips, som riktignok vil gi små odds, ang. Grammy i 2014, så er det at dette albumet garantert blir blant de fem nominerte i Best Bluegrass Album kategorien.
Kjøp The Steeldrivers – Hammer Down på CD
Hør “Lonesome Goodbye”:
[media id=763 width=650 height=20]
Hør “I’ll Be There”:
[media id=762 width=650 height=20]
