For et par uker siden kom jeg hjem etter en blytung begravelse, og var generelt deprimert og spesielt forbannet på en særdeles urettferdig verden.

Musikk hjelper meg som oftest å avreagere, og i mailboksen min lå det en liten påminnelse fra Cahalen & Elis presseagent, som undret på om jeg hadde hørt på platen deres. Og det hadde jeg. Og den var brutalt avskrevet.

Men av en eller annen grunn satte jeg den på igjen for å gi den en ny sjanse, og plutselig satt den i øret. Utfordringen forrige gang jeg lyttet var nok i første omgang at jeg hadde hørt to av verdens dårligste banjoplater i samme lyttesesjon – dernest funket tydeligvis denne platen enda bedre med en litt annen sinnstemning.  Altså, du trenger definitivt ikke være trist og lei etter en vond begravelse for å sette pris på denne platen. Men av en eller annen grunn var nok ørene mine mottagelige der de tidligere hadde vært avvisende. For dette er en positiv og svingende plate som løfter humøret til de aller fleste som lytter.

Jeg har spilt denne platen flere ganger i ettertid, og den sitter riktig så deilig i øregangene. Harmoniene til Cahalen Morrison og Eli West er det våre venner på andre siden av atlanteren ville kalle Out Of This World. Kombinert med gode melodier, sterke tekster og en instrumentbehandling som er intet mindre enn utsøkt, så er dette virkelig en plate å bruke litt tid på i kalde og mørke vinterkvelder.

En såpass nedstrippet plate, som trekker veksler på amerikansk tradisjonsmusikk og den såkalte «old time»-sjangeren, der du kan høre banjotonene runge mellom de nordamerikanske Appalachene – kan fort bli kjedelig.. Men måten de to vokalistene deler vokaljobben og legger harmonier på hverandres vokalinnspill løfter dette ut og frem, langt forbi et nivå der det er i nærheten av å bli ensformig.

The sky she’s a menace
but the river she rolls free.
Turnin’ stone to sand and wind to wave
It says it has to be.
The sky rolls on in us,
but the river flows confined.
Bringing current to the world
and a stillness to the mind.

Besøk dem på cahalen.com, cahalenandeli.com eller facebook. Kjøp platen på CDBaby.

«Stone To Sand»:

Tittelsporet «Our Lady Of The Tall Trees»:

Forrige artikkelJason Molina – Autumn Bird Songs
Neste artikkelJerry Lindqvist – Every Day Is Like a Holiday
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

Legg igjen en kommentar til Western Centuries – Weight of The World | Dust of Daylight Cancel reply

Please enter your comment!
Please enter your name here