The Rainmakers var tilbake i Trondheim etter fjorårets glitrende konsert på Blæst, og det skulle bli nok en svett og magisk aften i trøndernes varmeste rockeklubb.
Trondheim og The Rainmakers har hatt et dypt og inderlig kjærlighetsforhold helt siden starten, og det er ikke få legendariske konserter bandet har holdt i byen.
En by som forøvrig kunne by på hyggelige mennesker, glatte fortau og en TOTAL mangel på gateskilt. Noen burde fortelle Trondheim Kommune at det er helt grunnleggende folkeskikk å slenge opp navnet på gaten man promenérer på hvert gatehjørne, slik at en utenbys surreknott på jakt etter et hyggelig suppemåltid til enhver tid kan vite hvor man er og hvor man går.
Et entusiastisk publikum (som tydelig kunne veien) fylte Blæst, og rocketoget dundret i vei med den ene kanonlåten etter den andre.
Det er ytterst fascinerende å se disse gutta sitte rolig og avslappet backstage før konserten, og sammenligne dem med de fire rockestjernene som får en bryter påslått i det øyeblikket de setter beina på scenen. Ett knips, og så er de på plass i øyeblikket.
Publikum var ikke like enkelt å dra i gang denne kvelden som sist gang. Torsdagspublikumet trengte tydeligvis noen øl før de norske hemninger ble sluppet, men gutta jobbet jevnt og trutt på scenen – og fikk fart i trønderne.
En del låter i settet ble flyttet litt på, men foruten det var det få overraskelser i forhold til de forrige konsertene. En glitrende versjon av “Missouri Girl” og en gnistrende “Lakeview Man” var et par av høydepunktene – sammen med “Johnny Reb” som bare blir bedre og bedre utover i turnéen.
Bob Walkenhorst flørtet som vanlig ellevilt med sitt publikum, og så snart han hadde dem i sin hule hånd så slapp han aldri taket. Den mannen har et magisk grep om lytterne, og det er umulig å ikke bli sugd inn i låtene når han gir alt han har i fremføringen.
Samspillet med gitarist Jeff Porter er som vanlig utsøkt, og i bakgrunnen sitter Pat Tomek og gjør den viktigste jobben på scenen – han holder det hele sammen. Uten den mannen på trommer så hadde hele lydbildet falt sammen. Sammen med bassist Rich Ruth er de to en beinhard rytmeseksjon som holder rocketoget i jevn og stødig drift inn mot endestasjonen.
Etter “Turpentine” og en “Big Fat Blonde” som virkelig fikk taket på Blæst til å knirke i sammenføyningene så tok gutta turen bak scenen før de signerte plater og plakater villig vekk. Folk fikk vekslet noen ord med heltene, og tatt bilder sammen med gutta.
Hør “Lakeview Man” fra Trondheim:
[media id=586 width=650 height=20]
