Da har vi gjort et nytt dykk ned i den rikholdige bunken med både fysiske og digitale plater som har hopet seg opp i sommer. Intern statistikk her på Platebunkeavdelingen viser at man sorterer gjennom ca. 20 drittplater pr. gode plate. Men hva gjør man vel ikke for å finne de små godbitene som fortjener oppmerksomhet. Og det er en liten og en virkelig stor godbit jeg har klart å grave frem idag.

Dagens to artister heter Jake Clayton og Slaid Cleaves.

Jake Clayton – Barnyard Stomp

Av og til er det rett og slett jævlig befriende å slippe å engasjere seg i tekster og forsøke å sette seg inn i hva artisten eller låtskriveren ønsker å formidle. Løsningen er dermed instrumentalplater. Jada, det er fortsatt de som lager dem. Brad Paisley laget en fjong sak for noen år siden, og nå har altså multi-instrumentalist Jake Clayton gjort det samme.

Tittelen «Barnyard Stomp» forteller oss jo egentlig alt vi trenger å vite, for her er det rett og slett fest på lokalet som gjelder.

Clayton spiller for tiden i bandet til Sunny Sweeney, og har i flere år spilt med Tanya Tucker. Han har også vært med som en del av oppvarmingsactenfor nevnte Brad Paisley på hele 2009-turnéen hans.

Men nå gjør han altså et lite forsøk som soloartist mellom turnéene.

Han spiller alle instrumentene selv, med unntak av trommene – der han blant annet har hjelp av Troy Luccketta fra TESLA, og et par låter der bandkompis Rob Daniels spiller el-gitar.

Mannen trakterer alt fra gitarer og pedalsteel til trekkspill, banjo og fele. Og hva de nå heter alle de snodige strengeinstrumentene han trakterer.

Dette er forøvrig skikkelig blodcountry, så de som ikke fikser slik er herved advart. De av oss som synes dette er stas kan glatt få et kick fra plata til Clayton.

Den kan kjøpes på www.jakeclayton.com.

Ta en titt på videoen av singelen, og legg spesielt merke til Clayton som spiller fele med fela på ryggen… slik blir det stemning av!

Slaid Cleaves – Sorrow & Smoke

Hva med enda mer køntri? Jeg sier glatt ja takk. Vi går over til Slaid Cleaves. Jada, han med «Broke Down»  og «Horseshoe Lounge». Og som Bønner & Bacon brukte hele programmet på i går, uten at Pål Hilmar Sollie var klar over at denne artikkelen lå klar…

Jeg har aldri helt trodd på de som skryter av Slaid Cleaves etter å ha sett ham live. Platene hans varierer fra jeg jeg vil si grensen til interessante til rett og dørgende kjedelige der han har vinglet mellom stilarter og aldri helt funnet takten. Stephen King har vært fan i mange år, og har hele tiden hørt noe jeg ikke har hørt…

Men plutselig kommer han ut med en liveplate, og så skjønner jeg hva folk snakker om. For dette er virkelig en liveartist som har publikum i sin hule hånd, og låtene hans fremstår plutselig som levende fortellinger som faktisk har en hensikt.

Plata er en glitrende miks av country og noe som vel ligger nærmere americana og en tradisjonell singer/songwriter-tradisjon.

Cleaves har med seg et par stødige musikere, og han leverer virkelig et show som holder. Vi får selvsagt signaturlåten «Broke Down», og en lang lang rekke gode låter blant de 22 låtene på denne doble cden.

Dette er en plate som man virkelig kan lene seg tilbake og nyte. Det er gode tekster, det er gode tekster – men mest av alt er det historiefortelleren Slaid Cleaves som skinner og viser hva som bor i ham.

Jeg kan ikke annet enn å anbefale «Sorrow & Smoke», og sitter egentlig med en følelse av at denne platen burde hatt sin helt egen dyptpløyende anmeldelse… en ære forbeholdt de virkelig virkelig gode skivene der ute. Dette er rett og slett en forbasket god plate jeg er VIRKELIG glad for kom dinglende ned i den digitale postkassen…

Og mer kan du altså høre i gårsdagens Bønner & Bacon.

Kjøpes hos Slaid Cleaves – jeg vet at jeg skal i hvertfall ha en fysisk kopi av denne godbiten.

Hør «Horseshoe Lounge»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «Drinkin’ Days»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Forrige artikkelA.A. Bondy – Believers
Neste artikkelThe Jayhawks – Mockingbird Time
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

Legg igjen en kommentar til Rod Picott – Welding Burns | Dust of Daylight Cancel reply

Please enter your comment!
Please enter your name here