Lars Winnerbäck avlyste sin konsert i Bergen under Ole Blues året før denne platen kom ut, for å bruke tiden på å fullføre sitt nye album.
Der og da var jeg ikke spesielt fornøyd med den beslutningen, men nå – etter at platen er ferdig og utgitt, så er alt tilgitt!
Winnerbäck har av en eller annen merkelig grunn slitt med å ta av i Norge. Et såpass svenskemusikk-vennlig land som Norge prioriterer tydeligvis heller rumpesangene til Björn Rosenström. Dem om det. De som faktisk har tatt seg bryet med å lytte til Winnerbäcks tidligere plater har oppdaget en fantastisk låtskriver, som leverer gode tekster og melodier som på bestilling.
(NB: Siden hoveddelen av dette ble skrevet i 2004, så er situasjonen heldigvis i ferd med å endre seg (når vi skriver 2011), særlig etter samleplaten Over Grensen fra 2008 som var spesielt laget for det norske publikum, opptreden på Skavlan to år på rad – og utsolgte turnéer både i 2009 og 2010. )
Platen Vatten Under Broarna er en smule mer nedtonet enn platen før (Söndermarken). Det faste backingbandet Hovet som stort sett fulgte med frem til og med Söndermarken er her byttet ut med kun Winnerbäck selv (sang, akk.gitar, munnspill), Sara Isaksson (piano, sang, orgel, tromme, slagverk) og Ola Gustafsson (akk. gitar, el-gitar, dobro, banjo, mandolin, pedal steel).
Winnerbäck plasserer seg på den måten i nærheten av den amerikanske singer/songwriter-tradisjonen. Og det er ikke fritt for annet enn at det minner meg litt om de to første soloalbumene til Ryan Adams. Gode tekster, gode melodier, en tanke pedalsteel og country-lyd og tidvise duetter med en flott damestemme.
Men det er jo Winnerbäck selv som drar denne platen. Greit nok, platen har fantastisk lyd og instrumentene passer så fordømra perfekt overalt. Enhver lyd understreker bare melodiene og stemningen i platen.
Men det er stemmen og tekstene hans som er hele poenget med platen. Man merker at Lasse – som han kalles i Sverige, mener det han synger om. Og at det er bevisst valg å tone ned bandet på denne platen for at tekstene skal komme til sin rett.
Samtidig er det også låter på platen som råkker noe inderlig – “Det Är Visst Nån Som Är Tillbaka” er en slik låt. Stor sett består den av akustisk gitar, dobro og klapping… og det er alt som trengs også! Men en mann som i sin tid lagde en låt som “Gråa Dagar” vet hvordan han skal lage fengende musikk.
Jeg klarer ikke å bestemme meg for om dette er Lars Winnerbäcks beste plate, men den plasserer seg i hvertfall topp tre på listen som til nå teller ni studioalbum, og en bunke liveplater og samleplater.
Hør på låter som “Det Är Visst Nån Som Är Tillbaka”, “Hjärter Dams Sista Sång”, “Stackars”, “Hon Kommer Från Främmande Vidder” og “Dom Sista Drömmarna Del II” og bli overbevist!
Jeg er i hvertfall overbevist – dette er rent gull!
Og jeg har sagt det før, og jeg gjentar det MER enn gjerne; hadde denne mannen vært født i USA, så hadde han vært større enn Springsteen.
(Deler av artikkelen tidligere publisert på NRK.no/Herreavdelingen, i 2004)
