Seven Doors Hotel har ganske så ufortjent vært et litt ukjent band innen norsk musikkbransje, men kanskje endrer det seg litt etter deres nye album, The Overlook. Alexander Lindbäck, Bjørn H. Tveråli Winge, Kenneth Bjørdal, Finn Håkon Borgi og Tor Ånon Kleivane utgjør tilsammen Seven Doors Hotel, og i løpet av bandets karriere har de rukker å bli et av våre norske favorittband.
Alexander Lindbäck, som vi kjenner fra tidligere som trommeslager i bandet til St. Thomas, har sammen med resten av Seven Doors Hotel et ordentlig stort hjerte for musikk som låter ekte og troverdig, og som befinner seg i et americana/alt.country-landskap med røtter fra Jayhawks/Uncle Tupelo-tiden på starten av 90-tallet.
Bandets forrige album The Great Northern var oppkalt etter hotellet i tv-serien Twin Peaks og denne gangen er det boken “The Shining” av Stephen King og hotellet der, Overlook Hotel, som har vært til inspirasjon for albumtittelen. Åpningssporet på The Overlook er et hotellband verdig. “El Cerrito” er sangen om det nedslitte hotellet, som ikke koster så mye å leie rom på, men som man sover aldeles deilig på. Dette er tilbake til alt.country’ens opprinnelige vugge. Til den tiden først på 90-tallet da vi kunne spore alt.countryens gener tilbake til punk, pubrock og new wave countryen på 80-tallet, i tillegg til alle andre sjangre som påvirket denne dynamiske scenen.
Denne gangen har bandet gjort jobben selv uten hjelp fra andre hold, ingen Mark Olson eller Lars Håvard Haugen har blitt hentet inn for å mikse eller produsere. Lindbäck har selv entret produsentrollen og resultatet er blitt et glimrende album som er mer upretensiøst og mer rocka enn tidligere og som vi ikke er bortskjemt med å få levert fra norske country/americana-artister.
Albumet fortsetter med «At The Crossbow», en låt som er tydelig inspirert av det beste fra det som muligens er bandets viktigste inspirasjonskilder hva angår sounden, nemlig The Jayhawks og norske Hellbillies. «Reason for Treason» har mye av det beste fra både Neil Young og Son Volt’s Jay Farrar i seg. Solid og tung alt.countryrockelåt. Åpningsgitarene er som sakset rett fra et eller annet Crazy Horse riff, mens selve melodien minner litt om Farrar og Son Volts måte å snekre sammen musikk på.
«Cool To Die», som var den første låta som ble sluppet fra albumet, plasserer seg nok en gang i det musikalske landskapet til Jayhawks anno første halvdel av 90-tallet. Det låter ordenlig fint og man får aldri nok av bra låter som denne.
“I need a helping hand, to get my head out of the sand”
«Gospel Music» er en rolig låt med piano og vokalen til Lindbäck som hovedelementer i starten, men som utvikler seg sakte men sikkert til noe litt mer når resten av instrumentene faller på plass. Kanskje den aller beste låten på albumet, etter noen lyttinger er det i hvert fall denne jeg vil høre om og om igjen. Albumet fortsetter med «Nothing Wrong» der det kun er Alexander og en akustisk gitar som forteller oss at det ikke er noe galt med å være trist. De to sistnevnte låtene gjør midten av albumet til et litt dystrere parti enn resten. Etter disse låtene glir de over i “Salmon River Blues” som har fått en slik skummel åpning som «Bad Things» fra Jace Everett. Men hvilken flott låt dette er, mye mer levende og pulserende enn nevnte «Bad Things».
«Living Like A Monkey» er på en måte albumets honky-tonk alibi og er en rett fram og rett på sak låt om det harde livet og hvor godt det er å ha noen å komme hjem til. «Record Store» og «Golden Road» tar lydbildet mer tilbake til de fire første låtene på albumet. Begge låtene er fylt av mye deilig og litt vindskeiv gitarlyd, et hele tiden tilstedeværende og til tider hyperventilerende orgel sørger for at låtene lever noe veldig. Som avslutning får vi låten “Glue (To Be With You)” tar oss fint ned og ut av et meget vellykket norsk album. Absolutt det mest komplette og jevneste albumet fra Seven Doors Hotel og en glimrende start på det norske musikkåret.
Dette er en redigert versjon av en tidligere publisert artikkel på No Deal Music fra 09.01.11 og er gjengitt med tillatelse.
