Musikkbloggens defintive liste over de beste album i 2010 er klar. Listen har et sterkt Americana-fokus, og inneholder nok både kjente og ukjente navn for de fleste. De aller fleste albumene er omtalt her på Musikkbloggen Hør nå… hør nå! i løpet av 2010, og jeg må si det at det aldri har vært så vanskelig å bestemme seg for rekkefølgen på en årsoppsummering noen sinne.
2010 har vært spekket av fantastiske plater på rekke og rad, og for min egen del må jeg si at det første året med denne bloggen har gitt meg flere gode musikkopplevelser enn på mange mange år.
Jeg har aldri kjøpt så mange nye plater som jeg har gjort i 2010, jeg har heller ikke kjøpt så mange nye LPer som jeg har gjort i 2010. Samtidig har jeg aldri kjøpt så få plater fra store plateselskaper som jeg har gjort i 2010. Majoriteten er kjøpt direkte fra artist eller fra små plateselskaper i Norge, USA, England og Tyskland.
Takk til alle som har bidratt; både musikere, bloggere og twittrere. Og ikke minst takk til alle som er innom og leser! Besøkstallene øker stadig, det samme gjør tiden hver enkelt bruker her inne. Og ikke minst; takk til de som lager gode stoler!
Når det gjelder listen:
Coverbildene er linket til Spotify i de tilfellene platen finnes der. Tittelen er link til Musikkbloggens anmeldelse.
Uten noe mer utenomsnakk, her er min topp 20-liste for 2010:
20. Tre Små Kinesere – Kjærlighet på tunga.
Jeg har en stor softspot for Tre Små Kinesere, og stemningen stod i taket når de endelig ga ut ny plate i sommer. Og dette ble en favoritt i sommerplatebunken min. Spekket med gode poplåter og ekte kinesernaivitet så er denne plata en respektabel retur til platemarkedet for dette bandet som i hvertfall jeg har savnet sterkt.
19. Chatham County Line – Wildwood
Kompisene til Jonas Fjeld leverer en bunnsolid bluegrassplate i “Wildwood”, og platen gikk på tung rotasjon i hele sommer. Med god grunn.
Gode tekster og glitrende spill er blitt en selvfølge for dette bandet – og med “Wildwood” leverer de sin hittil beste plate. De gode låtene kommer på rekke og rad, og flere er allerede livefavoritter fra dette fantastiske livebandet.
18. Jesse Malin – Love it to Life
Jeg vil kalle dette Jesse Malins comeback, etter katastrofen “The Glitter In The Gutter”. En plate som tar utgangspunkt i den litt kjipe retningen livet hans tok når pengene tok slutt, og bandet falt fra hverandre på grunn av selvsamme pengemangel. Dette er historien om Jesse Malin og livet hans i New York, og er virkelig verdt tiden det tar å lytte seg godt gjennom den.
17. The Fox Hunt – Long Way To Go
Bluegrass mikset med rock’n’roll og alt. country. Kombinert får vi da det fantastiske livebandet The Fox Hunt. Som også leverer på plate. Og da spesielt på “Long Way To Go”. Her får vi historier om amerikansk småbyliv og tragisk kjærlighet – elementer som aldri slår feil som inspirasjon til å lage god musikk
Årets beste norske plate! Vibeke Saugestad og Morten Henriksen står i spissen for fantastiske The Twistaroos, og leverer rock’n’roll som ingen andre pr. idag.
Morsommere enn dette blir det ikke, og sitter man igjen med dårlig humør etter å ha hørt denne platen så er det på tide å kontakte profesjonelle.
15. Tift Merritt – See You On The Moon
Tift Merritt gir ikke ut dårlige plater. Så enkelt er det bare. I et år der kvinnelige vokalister slet med å utmerke seg for min del, så leverte Tift Merritt som hun alltid gjør; bunnsolid! Spekket av nydelige låter og gode tekster, så ville denne et hvilket som helst annet år kommet mye MYE lengre opp på listen. Og låten “Mixtape” er egentlig alene god nok grunn til å kjøpe platen.
14. Tom Petty – Mojo
Heldigvis er Tom Petty en musiker som gjør akkurat det han vil. Hadde han vært en annen artist så ville plateselskapet garantert avsluttet samarbeidet når han leverte inn denne platen – med grunnlag i at han “bryter med suksessoppskriften”.
Men Tom Petty har tro på det han gjør, og har etter min mening gitt ut den beste Tom Petty & The Heartbreakers-platen. (“Full Moon Fever” er fortsatt bedre, men var i praksis et soloalbum). Her får vi bluesrock på sitt aller beste!
13. Drive-By Truckers – The Big To-Do
Jeg hadde nesten glemt hvor god denne platen var, og når jeg skriver dette er jeg ENDA mer skuffet over at Europaturneen ble avbrutt før de rakk å rocke Norge.
Truckers er verdens beste rockeshow, og leverer nok en glitrende samling låter på det som er deres åttende studioalbum. De har allerede rukket å spille inn oppfølgeren “Go-Go Boots” og vi krysser fingrene for at de kommer tilbake til Norge så fort som truckene deres kan frakte dem.
En av de største overraskelsene i 2010 var Chip Robinson som plutselig dukket opp igjen fra intet etter et tiår i helvete. Produsert av Eric Ambel, utgitt på Kasey Andersons plateselskap Red River Records, og mesterlig fremført av Chip Robinson.
Ved siden av Mary Gauthiers “The Foundling” er dette den mest intense platen jeg har hørt i 2010, og samtidig en av de beste. Dette er essensiell lytting! Anbefales på det aller sterkeste.
11. Joe Pug – Messenger
For Joe Pug har 2010 vært en evig opptur, med en glitrende plate, en rekke prestisjetunge opptredener og en nominasjon til en Americana Music Award (som han på uforklarlig vis tapte til Hayes Carll). I 2009 besøkte han Tromsø, og han er tilbake i Europa i januar 2011, dessverre er det foreløpig ingen konsertarrangører i Norge som har fått med seg denne platen og som har tatt ansvar for å få ham på en norsk scene i løpet av vinteren.
Inntil videre får vi kose oss med platen og EPen “Nation Of Heat” som man laster ned gratis på joepugmusic.com
10. Two Cow Garage – Sweet Saint Me
En av årets mest positive overraskelser er for min del Two Cow Garage og “Sweet Saint Me”. Etter å ha lest utallige blogger som har lovprist denne gjengen så hadde jeg ikke noe annet forhold til dem enn å ha sett noen videoer på YouTube.
Two Cow Garage har fått mye omtale på amerikanske musikkblogger, mye på grunn av bandets status som et sinnsykt godt liveband. Og skal man dømme etter videoene som ligger på YouTube så er det med rette. Platen er heftig cowpunk, og da jeg var så heldig å få en forhåndskopi tidlig i vår så har denne fått tung rotasjon, og har vært en av mine favoritter nesten i hele år.
9. American Aquarium – Small Town Hymns
En rotekte alt. country plate fra American Aquarium. Dette er et dokument over nedgangstidene som amerikanske småbyer opplever og har opplevd de siste årene, og gir oss innsyn i hvordan den vanlige arbeider (ofte arbeidsledige sådan) sliter med å få livet til å gå rundt.
Anbefales på det sterkeste for alle som liker musikk i retning av Whiskeytown og Uncle Tupelo.
8. Kasey Anderson – Heart Of A Dog
Jada, jeg innrømmer det glatt – jeg har et veldig svakt punkt for Kasey Anderson. Hans plate “Nowhere Nights” er en av hovedårsakene til at denne bloggen eksisterer, og jeg har falt pladask for stemmen og låtene til den mannen.
Platen “Heart Of A Dog” er hans andre plate i 2010, og teknisk sett gies den ikke ut før i februar – men den gis ut til forhåndskjøp nå, der man får de digitale filene nå – og platen tilsendt i februar. Så jeg velger å ta den med på 2010-listen. Og sikkert på 2011 listen også, for denne platen vokser for hver gjennomlytting…
7. Jakob Dylan – Women & Country
Jeg vet ikke hva far Bob mener om sønnens valg av karriere, men en ting er sikkert – og det er at hvis den godeste Jakob Dylan fortsetter som på denne platen så kommer han aldri til å gjøre skam på etternavnet sitt.
“Women & Country” er en glitrende Americanaplate med sterke låter, og fantastiske duetter med de eminente unge damene Kelly Hogan (som samarbeider mye med Robbie Fulks) og Neko Case.
6. Kasey Anderson – Nowhere Nights
Denne platen, sammen med Drunk On Crutches “People. Places. Things” er grunnen til at denne bloggen eksisterer. Rett og slett et ønske om at flere måtte oppdage disse fantastiske artistene og platene. Kasey Anderson skriver bunnsolide låter, og leverer på et nivå få andre kan skryte av.
Og ikke bare det, han har laget nok en plate i år, som er like bra. Grunnen til at denne rangeres foran “Heart Of A Dog” er rett og slett at jeg har spilt den et uttall ganger og er blitt veldig glad i platen og låtene. Som en helhet er nok “Heart Of A Dog” like bra, og med noen ukers lytting i ryggen er den nok også bedre. Vi gleder oss til å høre hva denne mannen vil levere i fremtiden.
5. Justin Townes Earle – Harlem River Blues
Det har vært nok et turbulent år for Justin Townes Earle. Han har litt av en bør på sine skuldre. Sønn av Steve Earle. Tidligere tung rusmisbruker. Oppkalt etter Steves gamle venn Townes Van Zandt. Som døde etter mange års tungt rusmisbruk. Og midt i lanseringsturneen til “Harlem River Blues” havnet Justin Townes nok en gang på avrusning. På samme tid sanket platen glitrende kritikker verden over, og venner som Jason Isbell (gitar på “Harlem River Blues”) gikk ut og ba folk dømme Justin på grunnlag av musikken, ikke et trøblete privatliv.
Og musikken er virkelig strålende. Etter en bunke plater jeg personlig ikke har funnet spesielt interessante så har han for det første laget sin beste plate til dags dato, og for det andre så viser han at han har ENDA mer på lager…
4. Ryan Adams & The Cardinals – III/IV.
Ryan Adams har brukt pensjonisttilværelsen godt, og bygger for tiden opp sitt eget plateselskap PaxAm Records. Første store utgivelse var metallplaten Orion. Første “brede” utgivelse er fra Cardinals-arkivet. Den er innspilt over 6 måneder 2007, i perioden da de også spilte inn platen “Cardinology”.
Første gang jeg hørte gjennom disse låtene så tenkte jeg “Å nei! Enda en middelmådig plate fra Ryan Adams”. Så fikk den to dager pause, og så tok jeg den frem igjen for å forsøke å få laget en anmeldelse for bloggen. Og plutselig satt den som en kule rett i øret.
Det er viktig å huske på at dette er gamle låter, fra før pensjonstiden. Alt er innspilt i perioden der Ryan og Cardinals laget “Easy Tiger”, og den låter som en mellomting mellom de gode delene av “Rock’n’Roll” og Cardinals-skivene “Cold Roses” og “Cardinology”.
Debatten har gått i det norske musikkbloggmiljøet (det høres så mye større ut når jeg sier det på den måten) rundt denne platen. Og 2 av 3 bloggere synes dette er tull og fjas. Kanskje er jeg bare sultefóret på ferskt stuff fra Ryan Adams? Kanskje tar jeg ravende feil? Tvilsomt, det har jo ikke skjedd til nå – derfor får denne platen årets mest overraskende 4. plass. Forventer du Ryan Adams anno Heartbreaker/Gold; styr unna! Liker du Ryan Adams som en dynamisk og stadig søkende artist, som låter som en løpsk kanonkule i et glassmagasin? Kjøp!
3. Mary Gauthier – The Foundling.
Dette er Mary Gauthiers beste og sterkeste album til nå, og den mest intense og sterke platen fra 2010. Den eneste grunnen til at denne platen ikke står på 1. plass er rett og slett fordi den krever så mye av lytteren at man må la det gå en del tid mellom hver gang man lytter på dette vidunderlige verket.
Mary blotter seg fullstendig på denne platen, og gir oss fullt innsyn i smerten og fortvilelsen rundt sin egen situasjon som et barn som var uønsket av sin mor.
Ryan Bingham fikk sitt definitive gjennombrudd med låten “The Weary Kind” fra suksessfilmen “Crazy Heart”. I kjølvannet av filmen gjorde han det eneste rette; han fortsatte samarbeidet med produsent fra “Crazy Heart”-soundtracket, T-Bone Burnett. Resultatet ble platen som kommer til å stå som en bauta i Binghams karriere, som platen resten av karrieren hans kommer til å måles mot. Dette er Binghams “Graceland”. Og den er jaggu nesten like bra…
1. Drunk On Crutches – People. Places. Things.
Det vanskelige valget måtte tas, og denne gangen er det hjertet som vinner. Kampen stod mellom Bingham og Crutches, men valget ble tatt rett og slett fordi jeg er blitt så usigelig glad i denne platen. Det er den platen jeg uten sammenligning forøvrig har hørt flest ganger i år, og minner meg på mange måter om andre klassikere jeg har spilt i filler opp gjennom årene (Full Moon Fever, Graceland, New York, Wilburys Vol.1), rett og slett fordi de har NOE som bare lirker seg på plass bak i hjernebarken og krever å få oppmerksomhet.
Det eneste jeg angrer på i forhold til denne platen, er at ikke anmeldelsen jeg skrev når jeg fikk den i hende er ENDA bedre, for denne platen er så uendelig mye bedre enn jeg klarte å formidle den gang… og for at alt skulle vært perfekt burde den vært tilgjengelig på LP.
Platen er tilgjengelig på iTunes og hos DrunkOnCrutches.com
NESTEN, men ikke helt inne på listen:
Mary Chapin Carpenter -“The Age Of Miracles”, Great American Taxi – “Reckless Habits”, Blue Rodeo – “The Things We Left Behind”, Cross Canadian Ragweed – “Happiness And All The Other Things”, Reckless Kelly – “Somewhere In Time”, John Mellencamp – “No Better Than This”, Dave Rawlings Machine – “A Friend Of A Friend”, Zac Brown Band – “You Get What You Give”
[…] artikler « Julesnop: The Band – Christmas Must Be Tonight Årets plater i 2010 […]
[…] This post was mentioned on Twitter by Gisle Monsen Vonen. Gisle Monsen Vonen said: RT @musikkbloggen: Blog: Årets plater i 2010 http://bit.ly/igGgTz #musikktips […]