Å kjøpe plater eller ikke å kjøpe plater…

Debatten raser for tiden om hva artister tjener på platesalg, og  den norske Spotify-boikotten. Dette er en artikkel jeg har hatt liggende i noen måneder, men nå er det på tide å få meningene ut til folket.

Helt siden jeg gikk på ungdomsskolen og brukte fridager på å ta bussen helt til Lillehammer (det tok over 2 timer hver vei) for å kjøpe plater sammen med partner in plateshopping Jo Inge, så har jeg prioritert å bruke mye tid og mye MYE penger på plater. Noen tusen LPer, et ukjent antall cder, en terrabyte med konsertopptak og hundrevis av musikkdvder hoper seg opp i hyller på musikkrommet.

Med skolegang innen det som en gang het EDB, og jobb innenfor diverse varianter av IT-bransjen så ble det tidlig lagt opp til å kunne samle musikken på ett lett tilgjengelig sted – nemlig filserveren. Alle cder har blitt rippet, og så rippet på nytt i høyere kvalitet, og på nytt i Lossless-kvalitet. LP-er som ikke finnes på cd blir sakte men sikkert overført til digitalt format.

Dessuten laster jeg ned mye musikk. Aller helst vil jeg betale for det, men det er neimen ikke alltid enkelt. Prøv for eksempel å kjøp MP3er på Amazon… drit i DET hvis du ikke bor i USA.

Det er bevist gang på gang at de som laster ned mye musikk også er de som kjøper mest musikk. _(1-4)
Dette har mye med interesse å gjøre. Personlig laster jeg ned musikk for å finne musikk jeg liker. Jeg lytter på det og hvis jeg liker det – så kjøper jeg det. Hvis jeg ikke liker det – så slettes det, da jeg ikke ser poenget i å ta vare på musikk jeg ikke liker.

I praksis fungerer dette på samme måten som i lyttedisken på platesjappen men uten at man trenger å oppsøke en platesjappe først. Gleden ved platesjapper forsvant når blafringen fra LPcover som møter LP-cover ble byttet ut med klikkingen fra cd-cover som hardt treffer nærmeste cd-cover.

Opp gjennom årene har jeg nok kjøpt mer musikk enn de fleste, og gjerne ligget på 4-5 plater i måneden i gjennomsnitt. Men etter at platebransjen i 2009 begynte å trappe OPP jakten på piratene så kuttet jeg ut. Ikke at min lille protest var merkbar for gigantene, men jeg følte meg i hvertfall bedre.

Siden platebransjen satte igang heksejakten på pirater, de som beviselig KJØPER mest musikk,  så har de brukt millioner av dollar og kroner på advokater og programvare for å forhindre piratkopiering. Penger de kunne og BURDE brukt på å utvikle en levedyktig løsning som gir billig nedlasting av musikk. I 2008 brukte RIAA 58.2 millioner dollar på jakten. De fikk 1.3 millioner dollar tilbake etter rettsaker og lignende.₍₅₎ Money well spent, som de sier der borte ? Det var DINE penger, du som er platekjøper, som gikk med i det dragsuget…

Men det de store plateselskapene vet, er at i samme øyeblikk som det bli ENKELT å selge musikken sin online – så er dagene talte. Derfor har de strittet i mot. Men i fjor var salgstallene så dårlige at de likevel måtte innse at det går mot slutten for plateselskapene slik vi kjenner dem.₍₆₎ Og hva gjør de? Kanaliserer penger til prosjekter som kan gjøre den digitale musikksjappen enkel og tilgjengelig for alle? Neida. De trapper OPP kampen mot pirater. Mer penger til advokater. Knus de som allerede kjøper plater. Skrem de som ikke gjør det.

Og små plateselskaper klager over at ingen kjøper musikken deres. Men gjør et søk på noen av de norske band som klager på Pirate Bay…
Det er ikke mange du finner. Så hvorfor må da små plateselskap legge ned?
Fordi de utgir musikk som ingen vil ha? Musikk til et smalt segment i Norge vil for alltid ha et begrenset publikum. Vi er i underkant av 5 millioner mennesker her i landet, og de fleste kjøper musikken sin på bensinstasjonen eller holder seg til å høre de siste hits på radioen.

Synger man på norsk så har man allerede et begrenset publikum, hvis ikke så ligger det eneste inntektsgrunnlaget fra utenlandsk salg. Noe som bortimot er håpløst siden det ikke finnes gode og effektive løsninger for promotering utenfor de store plateselskapene. Og de henter ikke inn artister som ikke allerede selger bra – eller har store pupper.

Jeg tror ikke små plateselskaper går under fordi folk heller laster ned musikken gratis, jeg tror små plateselskaper går under fordi folk kjøper musikk som er enklere tilgjengelig. De store plateselskapene fyrer avgårde storselgerne sine og overdøver alt det andre. De store selskapene bestemmer hva som skal spilles på radio, de store selskapene bestemmer hva som skal presenteres i butikker og på de få nettbutikkene der ute.

Så hva er problemet? Det er måten de store selskapene gjør sitt ytterste for å utrydde piratene samtidig som de melker ut alt de klarer før de ugjennkallelig går under. Det hjelper heller ikke når norske plateselskaper nå har bestemt seg for å bokikotte Spotify fra nyttår. En rask cashout er viktigere inn å bidra til å bygge opp fremtidens musikktjeneste.

Og det norske artister også synes å ha glemt, er at det generelt sett ikke er like mye penger å tjene på platesalg lengre. Plateselskapene skal ha sin del av kaka, og selv om de tar risikoen og påstår at de bruker tid og penger på å selge produktet så sitter ikke artisten igjen med allverden. Platesalget har også, naturlig nok, gått ned etter heksejakten platekjøperne blir utsatt for. Artistene hevder så at grunnen til at de går til store plateselskaper, er at de fronter betaling for studioinnspilling. Dyre studioinnspillinger. I dag, der en hvilken som helst idiot kan spille inn og lage tilsvarende lyd i sitt lille hjemmestudio. Ikke kom og fortell meg at kommers overprodusert pop med autotune overalt som har en studioprislapp på 100.000$ og mer har lengre levetid hos det lyttende publikum enn Elvis’ innspillinger i Sun Studio som kostet en brøkdel av dette…

Og nei – jeg mener IKKE at nedlasting for å unngå kjøp er riktig. Jeg mener heller ikke at fildeling skal tillates. Åndsverksloven er der av en grunn, og artister og kunstnere skal få sine penger på rettmessig vis.

Jeg mener bare at måten å få disse pengene på IKKE er å jage vekk de som faktisk er sluttkunden, og at fokuset må flyttes til å forenkle og tilgjengeliggjøre musikk…

Når artister som Rolling Stones, Madonna, Elton John og lignende storkanoner – som sjelden var på veien før, nå turnerer tungt i sommerhalvåret, så gjør de ikke det fordi de synes det er steikandes gøy å fly verden rundt og synge gamle sanger om igjen.

De turnerer fordi de MÅ… det er på veien at både publikum og pengene er. Som Mike Cooley i Drive-By Truckers nylig sa i et intervju; plater idag er bare en ekstra måte å få folk til å komme til konserten dine.

Amerikanske artister er nå tilbake der musikken var i gode gamle dager, da musikerne gjorde jobben sin og var på veien store deler av året. Små og mellomstore artister turnerer tett, og tjener sine penger på plate og effektsalg på konsertene.

Men det virker som om norske artister vil bo komfortabelt hjemme, gå på kafé og kanskje ha en deltidsjobb, gi ut 1-2 plater i året, og tjene sine penger på den måten…

Personlig har jeg endet en smule på boikotten min. Jeg kjøper nå gjerne plater, men kun direkte fra artist eller fra artister på små, uavhengige selskaper. Norske som utenlandske. Gis det ut på et stort selskap, så står jeg heller over. Da er platen uansett tilgjengelig på andre måter. Hver måned kommer det små bobleplastkonvolutter og store, firkantede pappbokser dinglende i posten, med cder eller LPer kjøpt enten fra artistens nettside – eller fra butikken til små plateselskaper. På den måten blir artisten happy, og jeg vet at det er artisten selv som får pengene mine – ikke en slesk plateselskapsboss ₍₆₎ som bruker pengene på jakt istedenfor fremskritt.

Jeg skal ikke påstå at jeg har rett – men jeg vet i hvertfall at NOE må skje, slik at små selskaper og artister nok en gang når ut til det platekjøpende publikum. For de finnes der fortsatt. Og stedet å starte er å spille ute… bygg publikum en for en. Plateselskap slik vi kjenner dem lever uansett på lånt tid – og fremtiden er digital – med spesialutgaver på vinyl til blodfans og samlere. Plateselskaper i fremtiden vil trolig dreie fokuset mot impressariovirksomhet og promotering av artister. For hvem trenger dem når artister kan selge musikken direkte på de største digitale markedsplassene… men artistene vil fortsatt trenge hjelp til å få gjort verden oppmerksom på dem… og det er DER det finnes et marked for fremtiden.

Kilder:

1) http://www.aftenposten.no/kul_und/musikk/article3034488.ece
2) http://www.guardian.co.uk/music/2009/apr/21/study-finds-pirates-buy-more-music
3) http://www.pcr-online.biz/news/32648/Pirates-spend-more-on-content-study-claims
4) http://www.independent.co.uk/news/uk/crime/illegal-downloaders-spend-the-most-on-music-says-poll-1812776.html
5) http://www.pastemagazine.com/articles/2010/07/riaa-spends-58m-on-lawyer-fees-gets-about-2-percen.html
6) http://www.itavisen.no/851119/musikere-tjener-mer
7) http://snever.net/pirater-er-drittunger
8) http://www.nrk.no/kultur_og_underholdning/1.6567722 (piratjakt forbudt i Norge)
9) http://robbiefulks.com/blog/posts/135-profiting-from-music-recordings-from-now-on
10) http://ugress.com/post.asp?id=1452
11) http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2010091413135053959716