Tre Små Kinesere er endelig tilbake. Og ikke bare tilbake, men de har gått tilbake til de røttene som gjorde at vi falt pladask for den etterlengtede “365 Fri” i 1990, med et mye mer akustisk lydbilde enn på de siste platene.
Tre Små Kinesere er ett av ytterst få band som har evnet å gi ut plater der kvaliteten bare har blitt bedre for hver utgivelse. De utviklet hele tiden lydbildet sitt, og evnet å være nyskapende selv etter åtte plater (og en samleplate). Hitlåter kom som perler på en snor. Låter som “Ingen blir igjen”, “Eplekake med krem”, “Faren min”, “Agnar Mykle”, “Klassebildet”, “Dørstokkmila” og så videre er alle låter som bør være lett gjenkjennelig for de som hadde radio påslått mellom 1990 og 2005. For i 2005 kom beskjeden om at Tre Små Kinesere kom til å ta en pause på ubestemt tid etter at Baard Slagsvold trakk seg fra videre samarbeid. “Avslutningen” var kanskje ikke så overraskende, siden det hadde vært lite lyd fra gjengen siden 2003 – og før det gikk det gradvis lengre mellom hver plate som kom ut.
Men så plutselig kommer nyheten om at Kineserne er spillesugne igjen. Truls Waagø (kjent fra Motorpsykkel og Trondheim Symfoniorkester) var nytt medlem på kontrabass – og spenningen var stor. Ville Kineserne innfri? Ville de nok en gang komme med en plate som var hakket bedre enn forrige plate?
Og svaret er nesten. Det starter så bra, og den gode gamle kineserlyden er på plass fra første låt. Ulf Risnes skriver fortsatt norske poplåter som få andre, og det er ingenting som gir en bedre sommerfølelse enn låter fra Tre Små Kinesere. Når vi får strofer som “Vi sang yeah, yeah, yeah – det enkle e det bæste”… så er det så perfekt Kinesernaivt som det kan bli.
Åpningslåten “Ankerfeste” er en typisk Kineserlåt, smekk full av sommerfølelse og minner fra de perfekte somrene vi alle har hatt noen av.
Kineserne er heller ikke ferdige med trikken i Trondheim, vi husker jo “Salig” fra førsteplata “365 Fri”;
“No har’n stått her i en evighet
Snart snør’n ned
Aldri sett makan te uvitenhet
Trikken e lagt ned”
Låten “Lykketrikken” er nok en fjong liten hyllest til trikken, og danner effektivt en bro til den første plata. Så tar plata av – først med låten “Singelmann & Hjertevenn”. Til tross for at nybassist Truls Waagø høres ut som Are Sende Osen når han synger, og slik sett blir mer en kuriositet på denne låten enn et positivt vokalbidrag – så er låten så god at vi lar dem slippe unna med det.
SÅ kommer platas høydepunkt, “Gode daga”. Rekkefølgen på coveret er ikke helt korrekt, Singelmann og Gode Daga er byttet om. Uten at det gjør noe… “Gode Daga” er en typisk Kineserlåt med perfekt “aaaaa aaaa” koring og en positiv og passe naivt enkel tekst. Likevel, det er vel akkurat det vi alle ønsker oss?
“Gode daga
Ingen naboklaga
Står opp tili, levve så sunt
Ååå søte unga
Kjærlighet på tunga hele året rundt”
Sommerfølelsen fortsetter med “Sommerglo”, som nok en gang befester Kineserne som mitt perfekte sommerband.
Dessverre gjør de raskt et forsøk på å endre det, ved å gi Waagø vokalmikrofonen på den ellers riktig så fine “Venus”.
Beklager Kinesere, men jeg hører Bare Are som prøver så godt han kan, men mangler tro på egen stemme og det hele blir veldig usikkert.
Det hele er raskt glemt når det skal rockes. En skikkelig rocker i “Zeppelin og Amazon”. Jeg får litt Prudence-feeling av denne. Ser for meg at denne svinger hinsides live.
Risnes har alltid klart å få inn litt samvittighet på platene til Kineserne, så også nå – gjennom “En liten gutt”. Den lett jazzinspirerte “En sunken skatt” følger opp. Uten at jeg føler den gjør noe for plata i det hele tatt. Litt kjedelig, og passer ikke helt inn – til tross for en knakende god gitarsolo. Mulig denne passer bedre når det blir høst…
De henter seg raskt inn igjen med “Bli du med mæ tebake” – som er ny mimring om det som har vært – noe Kineserne alltid gjør på utmerket vis.
Men så er det en ny bomtur – “Vinterbarn”.
Siste låt “Frier” er en opptur etter “Vinterbarn”, en fjong liten sak med strykere, trøkk og koring som vi kjenner fra gamle Kineserplater.
Dessverre rakner det litt på slutten, og der forrige plate, “Gammel Sykkel” var den helhetlig beste platen – til tross for mangel på “store” hitlåter som tidligere plater – så tar Kineserne denne gangen et lite steg tilbake på KineserProgresjonsGrafen. De er fortsatt bedre enn Ultralyd/Storeslem – og vi tilgir dem et par feilgrep og skriver det på kontoen for “nytt medlem skal spilles inn, og pausen har jammen vært lang gitt!”
Konklusjon?
Dette er gode gamle Tre Små Kinesere, Baard Slagsvold eller ingen Baard Slagsvold. Og har du ikke allerede kjøp plata – så gjør det nå. Kjøp samtidig samleplata “De aller beste fra Tre Små Kinesere” – så har du sommermusikk resten av livet!
Hør “Gode daga”:
[media id=63 width=700 height=120]