Oppfølgeren til solodebuten Heartbreaker lå klar i butikkene i slutten av september 2001, og fikk sin store hit med låten “New York, New York” når flyene krasjet på Manhattan. Ryan hadde ved en tilfeldighet spilt inn videoen til låten med utsikt til Twin Towers, og fikk stor oppmerksomhet i den perioden.
Gold er fortsatt min favoritt blant Ryans offisielt utgitte plater. Han har funnet et konsept som funket for ham i den perioden, og der Heartbreaker har noen enorme høydepunkt blant de ellers gode låtene, så er Gold mye jevnere og bedre.
Når platen som sagt kom ut i september 2001 så var Ryan allerede et langt steg videre, og for å ta det kronologisk:
På våren 2000 var Ryan i studio og spilte inn 26 låter som senere dukket opp på bootlegen Exile On Franklin Street.
Deretter var han i studio med Gillian Welch og David Rawlings, der 13 låter senere dukket opp på bootlegen Destroyer Sessions.
Sommeren 2000 var han i studio i 14. dager og spilte inn 19 låter til Heartbreaker.
Så, i september 2000 var han igjen i studio og spilte inn 6 låter, 5 låter ble senere spredt på bootlegen Q Division Sessions.
I desember 2000 var han i studio i Nashville, der 12 nye låter havnet på teip og bootlegen The First Pinkhearts Sessions.
I januar 2001 var han og Bucky Baxter atter i studio i Nashville – der en av de beste platene hans ble spilt inn. Aldri offisielt utgitt, men 21 låter er å oppdrive på bootlegen The Suicide Handbook.
Omsider var tiden kommet, og på våren 2001 gikk han i studio i Los Angeles og spilte inn 24 låter til Gold.
Så fra våren 2000 til våren 2001 hadde han spilt inn 121 låter i studio, hvorav noen ble innspilt på forskjellige sessions i forskjellige versjoner, men størsteparten er forskjellig. 36 av disse havnet på plate. Og disse innspillingene er bare de vi vet om. Det finnes i følge Ryan mye mer på bakrommet. Som Ryan sier selv, i en diskusjon rundt hvem som eier rettighetene til disse innspillingene:
“There are far more interesting records from that time period people have not heard. I was writing as heavily as I was doing other things.”
Og før Gold kom på gaten hadde Ryan vært i studio 3 ganger til, og spilt inn 41 nye låter. Men de kommer vi tilbake til i neste artikkel.
For nå skal det altså gjelde Gold. Nok en gang utsøkt produsert av Ethan Johns, og etter en del eksperimentering på innspillingene mellom Heartbreaker og Gold, så er mye av formelen fra Heartbreaker tilbake, bare med et mer utfyllende band.
Plata som sparker igang med Ryans hyllest til New York, i den omtalte låten “New York, New York”. Deretter kommer det som er min favorittlåt både på plata og i hele Ryans katalog; “Firecracker”. Fantastisk munnspill fra Ryan, og Benmont Tench fra Heartbreakers er på plass for å levere piano og B3 som ingen andre.
“Well everybody wants to go forever,
I just wanna burn up hard and bright
I just wanna be your firecracker
And maybe be your baby tonight”
Ryan følger opp med to av de aller beste låtene og tekstene han har skrevet, i “Answering Bell” og den aldeles fantastiske “La Cienega Just Smiled”.
Det er artister som skriver i årevis uten å klare å lage EN låt på nivå med disse fire. Mange plater idag har kanskje EN låt på dette nivået – mens resten bare er der for å fylle opp plata. Ryan som har sekken full av slike låter bare lemper fire fantastiske låter for å få plata igang… men der andre kanskje ville lempet inn noen fyll-låter for å ikke brenne alt kruttet på samme plate, så gir Ryan jernet og fortsetter.
Nydelige godbiter som “The Rescue Blues” med den herlige gitaren som hele tiden er der uten å være irriterende, “Somehow, Someday” og ikke minst ORIGINALEN av låten CrazyBono & The Corrs og Kurt Nilsen har ødelagt for evig og alltid; “When The Stars Go Blue”.
Hele veien klarer Ryan og produsent og medmusikant Ethan Johns å bevare stemningen som Ryan streber etter å skape med musikken sin. Produksjonen er respektfull og musikken bare understreker tekstene – uten å overdøve på noen områder.
Sammen med Ethan Johns har han skrevet “Nobody Girl”, og det er tydelig at han fortsatt kan skrive låter om brudd og forhold som går til helsike and beyond… Ryans hyllest til Sylvia Plath er nok en godbit, før han gir oss den meget sinte “Enemy Fire”, skrevet sammen med Gillian Welch.
Nok en gruppe innertiere med rekken “Gonna Make You Love Me”, “Wild Flowers” og “Harder Now That It’s Over”.
“When I threw that drink in that guys face,
It was just to piss you off.
‘Cause honey it’s over now”
“Touch, Feel & Loose”, gitarrockeren “Tina Toledo’s Street Walkin’ Blues” og pianoballaden “Goodnight Hollywood Bldv” avslutter plata, men for de som kjøpte Limited Edition så følger det med en ekstra plate med 5 låter.
Rockeren “Rosalie Come And Go”, den hjerteskjærende balladen “The Fools We Are As Men”.
“Oh, I am in pain
And I don’t have a woman left to blame, anymore
She left me this morning
So why does the wind go howling her name?”
Før han kjører en skikkelig countrylåt på “Sweet Black Magic”. Med banjo og full pakke, fulgt av en liveversjon av “The Bar Is A Beautiful Place” og avsluttet med en låt i “Firecracker”-stil; låten “Cannonball Days”.
Så av de 24 låtene som ble innspilt så er det bare en som ennå ikke er utgitt på plate, “Fools Gold”. Den finnes selvsagt på bootlegen av sammen navn. Den siste låten fra innspillingen, “Mara Lisa” finnes også på Fools Gold, men er offisielt utgitt på bonus cden på den franske utgaven av “Gold”.
Hør “Firecracker” fra The Suicide Handbook:
[media id=46 width=650 height=20]
Hør “Firecracker” fra Gold:
[media id=48 width=650 height=20]
Hør “La Cienega Just Smiled” Fra The Suicide Handbook:
[media id=47 width=650 height=20]
Hør “La Cienega Just Smiled” Fra Gold:
[media id=49 width=650 height=20]
[…] Og når vi ser på det låtmaterialet så er det et utrolig trist endelikt for det som kunne vært 5-6 plater på nivå med “Heartbreaker” og “Gold“… […]
[…] er vi ? « Ryan Adams – Gold Ryan Adams – Demolition […]