Publikum ventet og ventet på tredjeplata. Ryan ventet og ventet på tredjeplata, men plateselskapet holdt av en eller annen grunn igjen.
Ikke at Ryan lå på latsiden, han spilte inn i samme tempo som før.
Etter innspillingen av “48Hours” dro han nok en gang i studio med deler av bandet han hadde døpt Pinkhearts, som backet ham på Heartbreakerturneen. Forsterket av Gillian Welch og David Rawlings la han i juli 2001 hele 17 nye låter på teip – bare noen uker etter “48Hours” var fullført. Så dro han ut på verdensturné igjen, og en kveld i oktober gikk han i Nord Studio i Sverige sammen med blant annet Beth Orton og spilte inn 10 fantastiske låter.
Våren 2002 lagde han så den legendariske Strokes-teipen sin, der han covret 4 låter fra “Is This It?” med planer om å sende det inn til en demoanmelder. Deretter ble han drittlei drakampen med plateselskapet om å få lov å gi ut platene han allerede hadde spilt inn – og gikk på grøftefylla med kompis Jesse Malin.
Fylla havnet i studio, og de spilte inn rølpepunkplata “We Are Fuck You” under navnet “The Finger”. Denne innspillingen ga de ut på LP i 1000 eks. i oktober i 2002 – og det tok noen måneder før ryktet nådde dem igjen og det ble kjent at Ryan stod bak. I denne perioden jobbet han videre med Jesse Malin og produserte og spilte på platen hans – “The Fine Art Of Self Destruction”.
I april dro han så til Nashville igjen, og sammen med R.E.M. og Nirvanaprodusent Scott Litt spilte han inn 19 låter som var ment for tredjealbumet som Lost Highway fortsatt utsatte å gi ut. Så for Ryan var det logiske å spille inn en NY tredjeplate, siden han nå var “et annet sted i livet” som han uttalte, og ikke lengre hadde det samme forholdet til låtene han hadde spilt inn siden Gold var innspilt.
Disse låtene har fortsatt ikke havnet på bootlegmarkedet.
I juni var han og Malin nok en gang i studio under navnet “The Finger”, og spilte inn nok en plate – “Punk’s Dead, Let’s Fuck”, som kom ut i 2003 på en dobbel CD med den første The Finger-plata.
Hele denne perioden foregikk da en drakamp mellom Lost Highway og Ryan Adams. Han ønsket for det første å gi ut de ferdige platene sine. Når Lost Highway mente at det gikk for kort tid mellom hver plate – så brukte Ryan energi og agressjon i studio – samtidig med at han jobbet for å få gitt ut alt han hadde klart i en boks på 4-6 plater.
Da og da spesielt begge “Pinkhearts Sessions”, “The Suicide Handbook”, “48Hours” og “The Swedish Sessions”.
Uten at noe skjedde.
Til slutt ga plateselskapet etter på noen punkter, og bestemte seg i september 2002 for å samle låter fra de forskjellige innspillingene til EN plate.
Denne kalte de “Demolition”, og den inneholder låter fra Pinkheart Sessions (Nuclear , Starting To Hurt, Tennessee Sucks, Gimme A Sign, Jesus (Don’t Touch My Baby), Tomorrow), 48Hours (Halleluja, Desire, Chin Up Cheer Up) Swedish Sessions (You Will Always Be The Same), The Suicide Handbook (Cry On Demand, She Wants To Play Hearts, Dear Chicago).
Og joda, låtene er stort sett knallbra. Men plata henger ikke sammen. Og grunnen er rett og slett måten Ryan lager plater på. Når han er i en spesiell stemning så går han i studio og spiller av seg akkurat den stemningen og følelsen. Han skriver og arrangerer låter direkte i studio, og jobber på mange måter slik Dylan gjør. Det han føler der og da, er det som havner på plata. På den måten får hele platen en sammenheng og feeling som er unik, og når man blander låter fra så mange forskjellige innspillinger, med så mange forskjellige tema, lydbilder og arrangementer så blir det bare en slags usammenhengende graut.
Og når vi ser på det låtmaterialet så er det et utrolig trist endelikt for det som kunne vært 5-6 plater på nivå med “Heartbreaker” og “Gold“…
Ryans plan om å gi alt ut i en boks hadde helt klart vært den beste utveien, og den beste måten å dele bevare dette for ettertiden på.
Og mens Lost Highway holdt på med sitt, så var Ryan allerede et langt steg videre… i full gang med “Love Is Hell”…
Hør “I’m Not In Love” fra The Swedish Sessions:
[media id=60 width=650 height=20]
Hør “Inside My Brain” fra The Fingersplata “We Are Fuck You”:
[media id=61 width=650 height=20]
