Klikk her for Frem Fra Glemselen

Klikk overskriften for å lese om glemte godbiter fra skribentenes platesamlinger.

I vår serie «Frem Fra Glemselen» setter Musikkbloggen Hør nå… hør nå! søkelyset på glemte godbiter fra platesamlingen. Plater som folk garantert har hørt, men som de kanskje ikke har hørt på en stund.

Her vil det bli en god miks av norske og utenlandske godbiter, og gjerne serier med et tema…

Frem Fra Glemselen: The Replacements – Tim (1985) Som alle interesserte nå har fått med seg, så hadde The Mats tre bunnsolide fullengdere bak seg, og en minst like solid EP. Strøkne Let It Be gjorde sitt til at de store selskapene begynte å få opp øynene for bandet for alvor, og dette kombinert med at Twin/Tone-eier Paul Stark innså at gutta ikke solgte…
De Glemte Helters Epos Diverse artister "God Less America: Country & Western fer all ye Sinners’ n’ Sufferers" (No Money Back Records 1988) Langt der ute, bak en sliten, forfallen låve, der øver de, alle dagdrømmerne som en gang trodde de var laget av stjernestøv. Og de er slett ikke få. Det er ikke disse folka du ser på…
Frem Fra Glemselen: The Replacements –Let It Be (1984) I oktober 1984 slapp The Mats sin tredje fullengder på salige Twin/Tone, og nok en gang ble albumet produsert av Fjellstad/Jesperson, selvsagt med en solid dose innblanding av Westerberg. Og for en avslutning på samarbeidet med gamle venner dette skulle bli. Guttene hadde begynt å gå litt lei av å kun kjøre på med hardcore…
En langhåret jævel med store visjoner JOHN HARTFORD "Aereo-Plain" (Warner Bros. 1971) Jeg ble klar over John Hartford gjennom Øystein Sunde. Sunde var lunsjgjest i NRK P-1, og fortalte om hvilke artister som hans musikk var inspirert av. Og han snakket lenge og engasjert om en fyr jeg aldri hadde hørt om. Jeg ble nysgjerrig på denne mannen og gjorde litt…
Hvem faen er Elliott Murphy? ELLIOTT MURPHY - Aquashow (Polydor 1973) I 1973 var Dylan gammelt nytt. Musikkbransjen var på jakt etter nye folk som kunne fylle sandalene hans, og det var ikke rent få som fikk stemplet «Den nye Dylan», men altså, første gang den betegnelsen virkelig ble berømt var i 1973. Bruce Springsteen og gjengen kom med sin andre…
Songs: Ohia – Magnolia Electric Co. Jason ble født i Lorain, Ohio, og er en halvstudert røver fra Oberlin College i samme delstat. Han ble tidlig fanget av den musikalske verden, og var i tenårene bassist i forskjellige heavymetal-band i Cleveland-traktene, før han tidlig på 90-tallet bestemte seg for å bli soloartist og skrive sitt eget materiale. Han var produktiv som…
Takk for all musikken, Molina Så reiste han til slutt da, for godt. Det jeg og mange andre har vært redd for i mange år, skjedde på lørdag. Jason Molina er ikke lenger blant oss. Og det er så forbannet trist. Jeg hørte Molina første gang i 1998, fikk «Songs: Ohia» i burdsagsgave av en eks. Det kunne fremstå som…
Mercury Motors – Fra start til slutt For noen måneder siden startet man opp en motor jeg forlengst trodde var kaputt. Den har ikke vært i gang, bortsett fra et par små tilløp, siden tidlig i 1997, og selv om jeg mange ganger har drømt at noen sparker den ordentlig i gang igjen, har nok håpet blitt mindre og mindre med årene.…
The Days of The Triffids – En historie om Calenture Frem til våren 1988 trodde jeg man bare kunne bli hodestups forelsket i søte pikebarn. I november 1987 ga Island Records ut en skive som skulle omdefinere hele mitt forhold til musikk og forelskelser. Jeg levde lykkelig uvitende om denne utgivelsen helt til vårparten året etter. Da var jeg og en kompis innom Oslo, og…
Frem Fra Glemselen: The Replacements – Hootenanny (1983) Etter utgivelsen av EP’en Stink i 1982 turnerte bandet beinhardt, og gikk i ”studio” i oktober. Studioet var et lagerbygg et eller annet crappy og gudsforlatt sted nord for Minneapolis, nærmere bestemt i Roseville, Minnesota. På debuten og EP’en gikk det unna med studioarbeidet, og det var kort prosess og full fart som gjaldt. Det…
Frem Fra Glemselen: Son Volt – The Search I forbindelse med Son Volt-Uke på Dust of Daylight sa jeg meg frivillig til å skrive noen ord om The Search, Son Volts femte album. Jeg må innrømme at jeg ikke har brukt mye tid på dette albumet. De fire foregående hadde jeg kjøpt på cd, men den gangen i 2007 stod jeg over å…
Frem Fra Glemselen: Son Volt – Wide Swing Tremolo Bare ett år etter Straightways, så sendte Jay Farrar Wide Swing Tremolo ut til et stort og sultent publikum. Son Volt hadde etablert seg som det store bandet i No Depression/alt.country sangeren, og Jay sørget for å sementere denne posisjonen med den utsøkte Wide Swing Tremolo. Ingen visste det den gang, men dette skulle bli…
Frem Fra Glemselen: Son Volt – Straightaways Straightaways tar umiddelbart balletak på lytteren fra første sekund, gjennom en av de tøffeste, tighteste og mest intenst svingende låtene i Farrars katalog; "Caryatid Easy". En låt som stort sett står på settlisten når Son Volt spiller live. Og med god grunn. Straigthaways starter omvendt av Trace. I stedenfor å starte akustisk, så fyrer Farrar…
Frem Fra Glemselen: The Replacements – Stink (Expanded Edition) Etter den formidable debuten, slapp våre gutter fra Minneapolis EP’en Stink: ”Kids Don’t Follow” Plus Seven 24.juni 1982. Etter Sorry Ma spilte The Mats en hel haug med konserter, og konsoliderte sin posisjon som det tøffeste punkebandet i byen. En vakker aften i januar 1982 spilte de en konsert i Chicago, ikke spesielt annerledes enn…
The Replacements – Sorry Ma, Forgot To Take Out The Trash (1981) 25.august 1981 slapp The Mats sitt første studioalbum, Sorry Ma, Forgot To Take Out The Trash, på den smått legendariske labelen Twin/Tone Records, som bl.a. har hatt Babes In Toyland, The Jayhawks og Soul Asylum i stallen sin. Twin/Tone ble grunnlagt av Peter Jesperson, som også var medprodusent på skiva, sammen med Steven Fjellstad og, selvsagt, Paul…
Frem Fra Glemselen: Chris Isaak – MTV Unplugged 1995: Året kjærlighetsdøra smalt brutalt igjen rett før påske og jeg ble gående rundt og tråkke mitt brustne hjerte til en potent deppevin... Elvis hjalp så godt han kunne med inderlig sang, men det ble liksom litt sånn avstandstrøst siden han ikke lenger befant seg på planeten. Men hadde jeg ikke noen år tidligere hatt ørene borti…
Frem Fra Glemselen: The Last Detail For en tid tilbake skrev jeg om bandet Ghostriders, etter at trommis Bjørn "Julle" Juliusson kontaktet meg i forbindelse med min lille artikkelserie om Henning Kvitnes' tidlige bandhistorie. Samtidig med at jeg fikk platen fra Ghostriders så trakk Juliusson frem nok et ess fra ermet, nemlig bandet The Last Detail, hvor gitarist og vokalist Kalle…
Frem Fra Glemselen: Ghostriders – Baptism Of Fire Ghostriders er på mange måter en oppsummering av musikken som ble produsert i rockebyen Halden på seint '70 og tidlig '80-tall. Med bakgrunn i band som The Young Lords, Saturday Cowboys og etterhvert Henning Kvitnes' Next Step og Little Eden så ga Ghostriders i 1983 ut en ufortjent ukjent plate som burde stått som…
Frem Fra Glemselen: Black Sorrows – One Mo’ Time I dagens "Frem Fra Glemselen" svinger vi søkelyset mot et av mine favorittband, og samtidig en av mine ultimate favorittplater. Bandet er The Black Sorrows, og platen er "One Mo' Time". Et av de mest stemningsfulle album som noen sinne er gitt ut. The Black Sorrows ga i 1988 ut platen "Hold On To Me",…
Frem Fra Glemselen: Little Eden – Everyday Life I Musikkbloggens serie som tar en titt på Henning Kvitnes' engelskspråklige platekatalog så er vi heldigvis på vei ut av 80-tallet og henger oss på Kvitnes igjen, der han og Little Eden er på en kraftig opptur etter forrige plate. Etter suksessen med "Solitude Roads" gjaldt det å smi mens jernet var varmt, og Henning…
Michael McDermott – Hey La Hey Michael McDermotts hittil beste plate, "Hey La Hey" er en studie i fantastiske tekster fra en utrolig låtskriver. Denne kan ikke anbefales nok...
Frem Fra Glemselen: Little Eden – Solitude Roads Vi fortsetter vår gjennomgang av Henning Kvitnes' engelskspråklige plater. Vi er i 1988, bandet heter fortsatt Little Eden, og vi har kommet frem til min absolutte favoritt i hele Kvitnes' katalog. Platen "Solitude Roads" oppsummerer for meg ungdomstid og en 5 års periode der jeg for fullt fikk øynene opp for virkelig god musikk, takket…
Frem Fra Glemselen: Little Eden – Back to… Little Eden Musikkbloggen fortsetter sin gjennomgang av Henning Kvitnes' karriere. Og vi gjenopptar gjennomgangen i 1987, når Henning Kvitnes neste plate het "Back To... Little Eden" - og bandet skiftet navn fra Henning Kvitnes' Next Step til nettopp Little Eden. Platene er nå i ferd med å bli så bra at vi fokuserer på en plate pr.…
Frem Fra Glemselen: Henning Kvitnes – The Young Lords / Saturday Cowboys Ryktene har svirret en stund om at deler av Henning Kvitnes' rikholdige back-katalog skal gjenutgis på moderne kompaktplater. I den anledning er det på sin plass med en liten gjennomgang av Henning Kvitnes' tidlige utskeielser på plate. Og da spesifikt den engelskspråklige delen, som idag gjerne blir oversett og glemt på grunn av de nyere, glitrende…
Frem Fra Glemselen: Lars Winnerbäck – Vatten Under Broarna Lars Winnerbäck avlyste sin konsert i Bergen under Ole Blues året før denne platen kom ut, for å bruke tiden på å fullføre sitt nye album. Der og da var jeg ikke spesielt fornøyd med den beslutningen, men nå - etter at platen er ferdig og utgitt, så er alt tilgitt! Winnerbäck har av en…
Frem Fra Glemselen: The Wailin’ Jennys – Firecracker En av mine favorittplater på bluegrassfronten er The Wailin' Jennys andre plate "Firecracker". Studioalbum nr. 3 er på vei i løpet av et par ukers tid - så dette er jo en perfekt anledning til å friske opp hukommelsen om hvor god denne gruppen er. The Wailin' Jennys er fra Winnipeg i Canada, der også…
Frem Fra Glemselen: The Last James The Last James er en utrolig fjong retropop-plate fra popkollektivet The Last James. For en tid tilbake kjørte jeg min tredje digitaliseringsrunde på CDsamlingen. Denne gangen ble alt overført til FLAC for å gjøre det skikkelig en gang for alle. Og i denne prosessen gjenoppdaget jeg en del godbiter som jeg helt hadde glemt. Denne…
Frem Fra Glemselen: Teitur – Poetry & Aeroplanes Det er vel ikke Teitur Lassen fra Færøyene folk tenker på når de hører navnet "Teitur". I et land der Teitur Thordarson har satt sitt preg på fotballen på godt og vondt, så blir han vel fort fokus når navnet kommer opp. Men Teitur Lassen, som bruker fornavnet sitt som artistnavn, går i hvertfall sin…
Frem Fra Glemselen: Robbie Fulks – Georgia Hard Robbie Fulks har gitt ut en bunke med aldeles glimrende plater, men foreløpig bare ett mesterverk. Han er etter eget utsagt countrymusiker, og gjør for tiden en rekke forskjellige prosjekter på The Hideout i Chicago der han spiller hver mandagskveld, aleine eller sammen med andre. Som vokalist eller bare som bandleder. Blant annet har han gjort…
Frem Fra Glemselen: Todd Snider – Songs For The Daily Planet Todd Snider ga i 1994 ut sin første plate på et stort selskap, og høstet spesielt i Norge glitrende kritikker. I ettertid har livet i perioder gått litt i mot Todd Snider, men de siste par årene har han kvittet seg med de fleste gamle avhengigheter og leverer bransjens beste og morsomste konserter. Platene han for…
Frem Fra Glemselen: Nadja Petrick – April Fool I 1991 jobbet jeg som frivillig programleder i lokalradio, og plateselskapenes promobabes (som f.eks promobabe Stokken) var flinke til å pushe ut ny musikk til lokale radiostasjoner. Dette var før mp3, før internett, før cd og generelt i en tid hvor folk både kjøpte og lyttet til musikk. Vi fikk tilsendt singler på 7" vinyl…
Frem Fra Glemselen: Willie Nelson – Across The Borderline Hvis noen noensinne har vært i tvil om hvor fantastisk BRA Willie Nelson faktisk kan være, så anbefaler jeg å sette seg ned og lytte seg gjennom "Across The Borderline". Opp gjennom årene så har den godeste Willie siden 1962 gitt ut over 65 LPer, 6 livealbum, minst 30 samleplater - samt diverse samarbeid på…
Frem Fra Glemselen: Thinkerbell – Thinkerbell Høsten er ubønnhørlig på plass her på berget. Og for de av oss som ikke er så veldig glad i ute, og spesielt ikke når det er kaldt og vått, så passer det bra å sitte inne med en god bok og sjeldent god musikk på øret. En av de beste høstplatene jeg vet om…
Dvergeuken 2010: De Musikalske Dvergene – En Klase Bananer Og En Enkel Seng De Musikalske Dvergene fyller 30 år, og som seg hør og bør så feires dette i en uke til ende her på Musikkbloggen Hør nå... hør nå!
Frem Fra Glemselen: Lone Justice – Lone Justice. I 1985 kom en av de beste platene i historien ut, som samtidig rett og slett ble offer for sin egen hype. Siden 1982 hadde Lone Justice bygget seg opp et fantastisk rykte som liveband i L.A., og med sin tidlige country-rock stil, som de etterhvert videreutviklet til en slags tidlig cowpunk - og med Maria…
Kathleen Edwards – Back To Me Canada produserer til stadighet glitrende musikere, og Kathleen Edwards er en av de mer spennende men dessverre mer oversette som har kommet derfra de siste årene. Med bakgrunn som klassisk fiolinist hørte hun mye på Bob Dylan, Neil Young og Tom Petty i oppveksten. Og inspirert av Whiskeytown og Ryan Adams begynte hun å skrive…
Kasey Chambers – Barricades & Brickwalls Australske Kasey Chambers solodebuterte med et brak på alt.country-fronten med "The Captain" i 1999, etter flere år som vokalist i familiebandet "The Dead Ringers", sammen med far Bill Chambers, mor Diane Chambers og bror Nash Chambers. Kasey turnerte USA i etterkant av platen, sammen med Lucinda Williams og Emmylou Harris, og spesielt Lucindas musikkstil smittet…
Michael McDermott – 620 W. Surf Debutplata til Michael McDermott står fjellstøtt som en av de beste platene som er utgitt. Les om platen, og hør noen eksempler på hans fantastiske låter
Ryan Adams – Demolition Publikum ventet og ventet på tredjeplata. Ryan ventet og ventet på tredjeplata, men plateselskapet holdt av en eller annen grunn igjen. Ikke at Ryan lå på latsiden, han spilte inn i samme tempo som før. Etter innspillingen av "48Hours" dro han nok en gang i studio med deler av bandet han hadde døpt Pinkhearts, som…
Ryan Adams – Gold Oppfølgeren til solodebuten "Heartbreaker" lå klar i butikkene i slutten av september 2001, og fikk sin store hit med låten "New York, New York" når flyene krasjet på Manhattan. Ryan hadde ved en tilfeldighet spilt inn videoen til låten med utsikt til Twin Towers, og fikk stor oppmerksomhet i den perioden. Gold er fortsatt min…
Ryan Adams – Heartbreaker En plate som starter med en kort diskusjon om Morrisey, og fortsetter med "One, two, one weehooo!" - før noen av de tøffeste gitarlydene som er festet til plate trøkker igang "To Be Young". Og derfra er platen en eneste lang opptur. Jeg har, som blodfan av Bob Dylan, i mange år hevdet at Ryan…
Big In Iowa – Twisted og Bangin’ ‘n’ Knockin’ Big In Iowa er vel ikke akkurat bandnavnet som gjør at bjeller ringer i hoder over det ganske land. Men en gang var de ganske store i deler av USA, og steikandes populære i Tyskland... Og en dag ble de avspilt på Herreavdelingen på NRK, hvorpå vokalisten oppdaget dette via spillelister fra programmet på internett…
Alejandro Escovedo – A Man Under The Influence Mange av oss ble kjent med Alejandro Escovedo når han deltok på Whiskeytowns "Stranges Almanac" plate i 1997. Da hadde Escovedo selv gitt ut tre soloplater, etter å ha spilt i "Rank and File" og "True Believers" i noen år, og bygget seg opp et veldig solid rykte innenfor musikkmiljøet i USA. Dette ble bevist…
Frem Fra Glemselen: Bretteville – In Time Bretteville dukket opp i 1995 og forsvant sporløst rundt 1997. Men i den perioden de var aktive så ga de ut en av mine favorittplater, nemlig den utsøkte "In Time". Bandet bestod av vokalist, gitarist og låtskriver Alf Bretteville-Jensen på gitar og vokal, gitarist og banjovirtuos Hans Graasvold, Knut Hem på trommer og dobro, og…
Reckless Kelly – Millican Reckless Kellys legendariske debutalbum. En av de beste debutplatene som noen sinne er utgitt.
Frem Fra Glemselen: The Rambelins – Into The Woods En av de beste platene noen sinne utgitt i Norge. The Rambelins andre plate er forøvrig også på den listen. The Rambelins sier du ? Hvis vi sier Kyrre Fritzner er det kanskje flere som nikker gjenkjennende. Suksessprodusenten Fritzner flyttet på et tidspunkt til Bergen - den gang var han hverken suksess eller produsent, da…
Frem Fra Glemselen: Vibeke Saugestad – Overdrive Av og til kan man lure litt på hva musikkanmeldere EGENTLIG har hørt på når de har anmeldt en plate. Platen de anmelder virker det ofte som de ikke hatt ute av coveret engang. Når Vibeke Saugestads "Overdrive" ble utgitt til delvis lunkne kritikker i 2003, så kjørte Herreavdelingen på NRK en ganske tung kampanje…
Matchstick Sun – Flowerground Et av de mest undervurderte bandene i norsk musikkhistorie er Matchstick Sun. På midten av 80-tallet begynte det å dukke opp store mengder med norske band som i tillegg til å være norske både solgte bra, fikk gode kritikker og ble uhyre populære. "De Fire Store" er jo hovedeksemplet, Dum Dum Boys, Raga Rockers, De…
Son Volt – Okemah And The Melody Of Riot Son Volt leverer varene! Når Jay Farrar oppløste Uncle Tupelo for å gå sine egne veier, var mange tvilende til hvor bra det egentlig kunne bli. Gjennom tre plater med Son Volt beviste Jay Farrar at han var den beste låtskriveren i Uncle Tupelo. Der hans makker Jeff Tweedy gikk mer alternative veier og leverte…
Son Volt Fra resten av det genre-etablerende bandet Uncle Tupelo vokste det frem to band. Jeff Tweedy tok med seg Ken Coomer, Max Johnston og John Stirrat fra siste inkarnasjon av Tupelo og dannet Wilco, mens Jay Farrar hentet inn brødrene Boquist, og fikk hentet tilbake Mike Heidorn fra 1. inkarnasjon av Tupelo - og dannet Son…
Little Eden Henning Kvitnes har alltid stått høyt høyt oppe på listene mine over Ultimately Good Shit, og det har han gjort siden min gamle venn Egil presenterte meg for Little Eden i sin tid. For meg er Henning Kvitnes to separate personer. Det er EngelskHenning, fra The Young Lords, Saturday Cowboys, Next Step og ikke minst Little…
Wilmer X Siden slutten av 70-tallet har Wilmer X vært store i Sverige, og stort sett totalt ukjente i Norge. Noe som er forholdsvis uforståelig, men den svenskeimporten Norge i all tid har hatt av svenske band, og når man tar hensyn til at Wilmer X er et av de tøffeste rockeband i verden... I 1988 ga…
Mercury Motors – John Belushi og Kentucky Fried (YouTube) John Belushi og Kentucky Fried. Fra Mercury Motors første plate; This Is
Mercury Motors – Southbound Train (YouTube) Southbound Train: Fra debutplaten til Mercury Motors; This Is.
Mercury Motors – Smash The Moon Mercury Motors er kanskje Norges mest undervurderte band. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var det DumDumBoys, September When, Tre Små Kinesere, Jokke & Valentinerne og de gutta der som fikk overskriftene. Samtidig holdt Mercury Motors på med sitt uten å få de helt store salgstallene. Hvorfor kan ikke jeg helt fatte... Bestående…
The Contenders – Radioland I skyggene bak en rekke glitrende norske utgivelser de siste årene så skjuler det seg to brødre ved navn Stein og Bjørn Kulseth. På slutten av 80-tallet og starten av 90-tallet spilte de i et band som het The Contenders, som ga ut en av 90-tallets beste singler - nemlig "Radioland". Brødrene Kulseth er sterkt…
Per Vestaby – With A Little Help From Myself To av 90-tallets mest oversette plateutgivelser er Per Vestabys to soloalbum "10.000 Flowers and one B.", og spesielt "With a Little Help From Myself" fra 1998. Etter mange år i Mercury Motors sammen med Jørn Christensen, og før det i dePress, og dessuten CanCan sammen med Anne Grete Preus, tok Per Vestaby gitaren i sine…
Drive-By Truckers – Southern Rock Opera I spalten "Frem Fra Glemselen": Drive-By Truckers, fra den legendariske byen Muscle Shoals i Alabama bestemte seg en dag for å lage den definitive hyllestplata til Sørstatsrock og særlig bandet Lynyrd Skynyrd. Om de har klart akkurat DET skal jeg være forsiktig med å vurdere, da mitt sammenligningsgrunnlag med lignende prosjekter er nær sagt ikke-eksisterende,…