Musikkbloggens defintive liste over de beste album i 2010 er klar. Listen har et sterkt Americana-fokus, og inneholder nok både kjente og ukjente navn for de fleste. De aller fleste albumene er omtalt her på Musikkbloggen Hør nå… hør nå! i løpet av 2010, og jeg må si det at det aldri har vært så vanskelig å bestemme seg for rekkefølgen på en årsoppsummering noen sinne.
Vanligvis så bruker jeg å sende noen mailer til Frank Nes i Bergenfest hvert år, der jeg trygler og ber og maser hull i hodet på den stakkars mannen for å få en del av mine favorittband til Bergenfest.
I år slenger jeg ønskelisten ut her på bloggen. På den måten kan flere bidra i kommentarfeltet med SINE ønskelister.
Dette er altså årets ønskeliste, i rangert rekkefølge – og Frank, her er det video av alle bandene – så slipper du kaste bort verdifull tid på å sjekke opp alle mine uhyre gode forslag!
1. Drunk On Crutches. Et fantastisk band, som kom fra intet og ga ut en MEGET sterk kandidat til årets plate – omtalt her på bloggen.
Hvis det er ETT band i verden som fortjener en GOD spot på Bergenfest, så er det Drunk On Crutches. Dette er hva Lone Justice ville vært hvis plateselskapet ikke hadde polert Maria McKee. Bare bedre. Jeg sier bare: Få disse på programmet før de blir for store for lille Bergen.
2. American Aquarium. Intenst bra band. Fantastiske låter, enda mer fantastiske tekster. Den siste platen «Small Town Hymns» er selvsagt omtalt her på bloggen. Bare låten «Katherine Belle» er god nok grunn til å hente dem over dammen.
3. Kasey Anderson. En av hovedgrunnene til at denne bloggen finnes. Platen «Nowhere Nights» er aldeles utsøkt, og når den nye kommer dinglende på slutten av året så har Kasey Anderson gitt ut TO av årets beste plater.
4. Two Cow Garage. Disse gutta blir bare bedre og bedre, og den siste platen «Sweet Saint Me» er alene god nok grunn for å hente dem til Bergenfest.
5. Robbie Fulks. MED band denne gangen. Kom igjen da… konserten hans sist han var på Bergenfest var legendarisk bra, og bedre låtskrivere skal man jaggu lete lenge etter.
6. Reckless Kelly. Verdens beste country-rock band. Period! Finner dere et bedre band enn dette så skal jeg ETE cowboyhatten min!
7. Cross Canadian Ragweed. Reckless Kellys bestevenner, kjent fra turneen «Ragged & Reckless». We want!
8. Old 97′s. Verdens hyggeligste band! Som selv ønsker seg tilbake til Bergen. Da satser vi på at det ønsket oppfylles i år!
9. Ryan Bingham. Alvorlig talt! At han ikke har spilt i Bergen er en skandale.
10. Jakob Dylan. Få ham til byen før han blir for stor.
11. Neko Case. Konsert som Neko Case, ikke sammen med New Pornographers. Den beste kvinnelige stemmen i americanasjangeren pr. idag.
Utenfor hovedlisten – siden jeg spør om disse hvert år, men som ALLTID er på ønskelisten:
- Ryan Adams. Han er tilbake i musikklivet, og snakker ukentlig om at han har lyst til å begynne å spille live igjen. Han har tidligere uttalt at Bergen er en av hans favorittbyer i hele verden. Hva med å gjøre et fremstøt og få en eksklusiv konsert?
- Drive-By Truckers. Etter skandalekonserten på dag 2 av dobbelshowet de spiste sist de var på Bergenfest, så fortjener de en ny sjanse. Og ikke minst i et lokale som tillater at det spilles musikk der.
- Gillian Welch. Damen som fikk Kristopher Schau til å grine som en unge, MENS han sang med på alle låtene, på Lost Weekend. Få!
- Todd Snider. Todd & Elvis er muligens det beste singer/songwritershowet som reiser rundt og underholder i USA. We want it!
- Teitur. Fortsatt et av høydepunktene fra tidenes beste Bergenfest – altså 2005-utgaven, selv om han bare spilte noen få låter. Gi mannen en egen konsert!
- Magnolia Electric Co. Hvis Jason Molina blir frisk, så er det på sin plass å gi dem en skikkelig konsert, som erstatning for den latterlige behandlingen de fikk sist de var på Bergenfest – da de ble avspist med 40 minutter og ikke helt skjønte selv hva som skjedde…
September. Det må være den mest ubrukelige måneden i hele året. Plassert som den er mellom Elvis’ bursdag og min bursdag, og er rett og slett et uendelig langt hvileskjær i påvente av bedre tider. Og så begynner det å bli kaldt i løpet av september. De første tegnene på at vinteren er i anmarsj. Det eneste man kan gjøre er å stenge seg inne og høre på musikk. Så det har jeg gjort. Her er listen over de mest spilte låtene i heimen i september.
1. Two Cow Garage – Jackson Don’t You Worry. Endelig. Ny plate fra Two Cow Garage. Og FOR en plate. Og FOR en låt «Jackson Don’t You Worry» er. Platen er omtalt her på bloggen, og kan forhåndsbestilles NUH.
2. Magnolia Electric Co. – Dark Don’t Hide It. Fra platen »What Comes After The Blues» - selvsagt omtalt her på bloggen, i Frem Fra Glemselen. En av verdenshistoriens beste låter.
3. Justin Townes Earle – Christchurch Woman. Høydepunktet på den nye plata til Justin Townes Earle. Her viser han virkelgi hvilket potensiale han har som låtskriver, og vi gleder oss allerede til neste plate. Omtalen av platen finner du selvsagt her på bloggen.
4. Zac Brown Band – Martin. Zac Browns kjærlighetssang til Martin-gitaren sin. Fantastisk nydelig, og føyer seg fint inn i rekken med kjærlighetssanger til ting, f.eks Neil Youngs «Long May You Run». Den nye platen er selvsagt omtalt her på bloggen.
5. Tift Merritt – Laid A Highway. Det beste med å gjenoppdage plater, er at man også gjenoppdager låter som kanskje gikk en hus forbi ved forrige gjennomlytting. «Laid A Highway» er en slik låt, fra det fantastiske albumet «Tambourine» – som ble omtalt her på bloggen i september.
I august har det blitt mindre nytt enn vanlig, men dette er vel de fem låtene som har fått flest runder i cdspilleren. Augustlisten bærer naturlig nok preg av at august er Elvis-month her i heimen. Men det har selvsagt blitt tid til litt mer enn Elvis i august, man har jo tross alt ca 14. dager FØR markeringene tar til.
1.Elvis Presley – Moody Blue.
16. august var det 33 år siden Elvis døde, og august er alltid Elvis-month her på bruket. I den anledning er det på sin plass med verdens beste Elvislåt; Moody Blue – fra Kongens siste plate.
2. Drunk On Crutches – Tupelo.
Siden jeg tydeligvis aldri blir ferdig med dette bandet, så passer det utmerket med låten «Tupelo», siden det tross alt er Elvis-month.
3. Gillian Welch – Elvis Presley Blues.
Som sagt, Elvis-month, og hva passer bedre enn Gillian Welch sin fantastiske «Elvis Presley Blues» (dette er video fra youtube, klikk på videoen for å se i fullformat).
4. Hakan Markussen – Where I Usually Go.
Fantastisk låt fra singer/songwriter Hakan Markussen. Første låt ut i «Øresnop» her på Musikkbloggen Hør nå… hør nå! – og kan fortsatt lastes ned HELT GRATIS her
5. The Fox Hunt – The Only Sound I Hear.
Glimrende låt fra bluegrass-rock’n'roll-bandet The Fox Hunt. Et godt eksempel på deres stadig pågående problemer med kvinner.
Juli er ferietid, og ferietid for mange av oss er endeløs bilkjøring på kryss og tvers rundt omkring i Norge.
Da er det man må ha god bilmusikk på bilstereoen. En turmix på cd, minnekort eller usbstick som gjør lange bilturer litt enklere er noe av det viktigste i turforberedelsene. Denne listen er nok en smule preget av innholdet på to tur cd-er som har gått på tung repeat de siste par ukene.
Vi har allerede nådd juli, noe som betyr at vi har unnagjort årets 6 første måneder. Det betyr at Musikkbloggen oppsummerer det som er anmeldt, omtalt eller spilt i heimen – som er så bra at det må kategoriseres som de 10 beste platene til nå i 2010.
 |  |  |  |  |
 | ||||
Her finner du alle innlegg i serien The Monthly Iceberg, hvor vi i samarbeid med Howard Iceberg presenterer hans låter.
Jeff Porter fra Kansas City i Missouri gir oss deilig øresnop med låten «Still She Waits» fra platen «15 Miles». Anbefalt lytting for alle!
Michael McDermotts hittil beste plate, «Hey La Hey» er en studie i fantastiske tekster fra en utrolig låtskriver. Denne kan ikke anbefales nok…
Howard Iceberg er en legende i hjembyen Kansas City, og nå fortjener virkelig resten av verden å oppdage denne fantastiske låtskriveren. Howard Iceberg skriver tekster på et nivå som det er få andre forunt å nå opp til…
At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.
Reckless Kellys legendariske debutalbum. En av de beste debutplatene som noen sinne er utgitt.
Har du hørt denne plata? Hvis ikke så misunner jeg deg virkelig opplevelsen med å oppdage denne for første gang… lån øret ditt til Joe Whyte, du kommer aldri til å angre…
Rett inn fra sidelinjen dukket det i 2010 opp en ukjent nykommer og endte opp med tittelen «Årets album» i Musikkbloggens årsoppsummering. Les om fjorårets store overraskelse…
Kasey Anderson har laget sin hittil beste plate i «Nowhere Nights» som beskriver perioden der han bestemte seg for å flytte hjem til Portland. Vi anbefaler en av sjangerens mest spennende singer/songwriters.
Følg Musikkbloggen...