Mai altså! For en måned, for et trøkk på alle fronter. Ikke bare skal mange artister gi ut masse musikk før den søte sommertiden setter inn, det fikses og ordnes alle steder etter en lang og kjip vinter. Alle skal bli ferdig med noe, alle skal ha noe gjort og alle forbereder seg på enten nasjonaldag og langhelger eller så er det eksamen og skoleavslutning som de fleste går og tenker på. Jeg tenker mest på alt jeg skal gjøre i løpet av ekstremt kort tid i feriemåneden juli og til den tenkingen har jeg benyttet månedens spilleliste som tonefølge.

Lista er i praksis helt full før vi er halvveis i måneden, men slik er det ofte i store utgivelsesmåneder som februar, mai, september og november. Selv om jeg ikke har vitenskapelige bevis for min påstand, så er noen år med intens lesing av alle verdens releaseplaner måned etter måned godt nok bevis for meg. Majoriteten av de største utgivelsene kommer i de fire nevnte månedene. 

Ser vi på listen så finner vi utrolig nok at minst tjuefire av artistene på listen har på et eller annet vis vært omtalt ved tidligere anledninger på Dust of Daylight. Smått utrolig all den tid vi tenker på americana og roots sjangerne som både små og litt sære. De er ikke det lengre, fakta er at familien vokser, kanskje både på godt og vondt, men det er en annen diskusjon. Til høsten skal Van Morrison headline Americana Fest i Nashville og han vil også motta en så kalt Americana Lifetime Achievement Award for Songwriting. Er Dylan og Springsteen next in line?

Vel, spilleliste var det vi skulle snakke om, og denne månedens er i så måte helt unik i sitt artistutvalg. Far og sønn Earle gav ut hver sin singel samme dag og jeg stilte spørsmålet i redaksjonen om hvem som vinner? Flesteparten holder på Justin Townes og kanskje er det nettopp han sin tur igjen? Kan han komme tilbake på sporet av det han var i ferd med å bygge opp i 2010 med Harlem River Blues? Og hva med gamlefar Earle? Er han i stand til å levere den countryplaten han har lovet fansen så lenge nå? Vi gleder oss, men er forberedt på å bli skuffet nok en gang.

Vi har allerede omtalt John MorelandChris Stapleton, Colter Wall, Hannah Aldridge, Cale Tyson, Sarah Shook, Bruce Robison, John Mellencamp og Trond Svendsen og deres nye utgivelser tidligere i måneden. Vi hopper derfor over disse og ber dere heller om å sjekke ut omtalene, bare klikk på navnet så kommer dere dit.

Det aller mest interessante denne måneden er låten «Cumberland Gap». Jason Isbell og hans The 400 Unit rocker løs og det slår meg at dette er låtskriving og produksjon som ingen andre gjør i det hele tatt. Dette er Jason tilbake i southern rock segmentet, på sin særegne måte, badet i det maleriske bildet av sommer og sol og svette og slit. Jeg gleder meg ekstra mye til Nashville Sound 16. juni og det tror jeg de fleste blant fansen har gjort lenge.

Det svenske bandet Down Harrison er man nærmest forpliktet til å sjekke ut nærmere. De er ute med bandets andre plate i disse dager. Possessed heter den og vi snakker et skandinavisk band som virker å ha Beatles og Jayhawks som sine store forbilder. «Brake & Turn» er min favorittlåt, et melodiøst gullkorn på knappe tre minutter, med solide gitarlyd og pedal steel solo. Broderfolket leverer for en gangs skyld en americanaplate som låter veldig bra.  

Så skal vi til en ung dame som man må stoppe opp litt ved. Lillie Mae heter hun og er ute med albumet Forever and Then Some nå. Jeg falt pladask for låten «Wash Me Clean» og vi snakker ordentlig godt håndverk, med fele, med pedal steel og med en nydelig vokal fra Lillie selv. Lillie Mae er i stallen til Jack White sitt Third Man Records, der hun føyer seg fint inn sammen med blant andre Margo Price og Pokey LaFarge. 

Men den platen jeg gleder meg aller, aller mest til i mai, er Daniel Romano sin nye gnistrende sak, Modern Pressure. Etter det som kan kalles en god gammeldags tryning med albumet Mosey, er heldigvis Romano tilbake i god form nå. Ikke i countryland som i riktig gode gamle dager, men ordentlig hekta et sted i Dylan-land. «Modern Pressure» er en genial og rå låt og tro meg, resten av albumet er minst like bra. Det er bare å takke den som takkes skal for at Romano leverer igjen. Alle hjerter gleder seg og albumanmeldelse kommer.

Sjekk også ut resten av listen, det er smellvakre nyheter her fra blant andre The Secret Sisters, Robyn Ludwick, Spencer Burton og Lydia Loveless. Så, er du en av de som skal rundt og råne på 16. mai eller kanskje bare sladde rolig i svingene på vei hjemover? Eller er du kanskje russ, bekymret forelder, småbarnsfamiliefar eller -mor, i midtlivskrisen, godt voksen eller pensjonist og skal feire nasjonaldagen med litt ekstra god musikk. Det kan jeg garantere at du vil finne på månedens spilleliste. Gratulerer med dagen!

Husk også å sjekke ut tidligere månedslister og bloggposter her – egen side med full oversikt – En unik samling med mer enn 80 månedslister i Spotify, helt tilbake fra mai 2010, fylt med smakebiter fra aktuelle utgivelser fra tidsrommet de ble laget. 

SHARE
Forrige artikkelMandagsvideo: Bjølsen Valsemølle – Tider skal komme
Neste artikkelDaniel Romano – Modern Pressure
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY