Sarah Shook SidelongFørste gangen jeg hørte Sarah Shook & The Disarmers fra Chapel Hill, North Carolina var sommeren 2016. Jeg ble så begeistret at jeg bestillte både «Sidelong» på cd pluss at jeg slengte med Sarah Shook & The Devil sin EP Seven. Det var vel investerte penger.

Min konklusjon var at jeg likte både Sidelong og Seven såpass godt at de ble soundtrack en ukes tid. Det pussigste poenget var likevel at jeg tenkte «Kan man høre så Bloodshot ut, uten å være tilknyttet Chicago-selskapet»?

Nei, tenkte nok sjefene hos Bloodshot på tampen av 2016.

Sarah Shook & The Disarmers er en kvintett som består av låtskriver og vokalist Sarah Shook, gitarist Eric Peterson, Lap steel- spiller Phil Sullivan, trommeslager John Howie Jr og Jason Hendrick på ståbass.

Shook er selvsagt det sentrale midtpunkt siden det er hennes musikk. Hun har en stemme som ikke akkurat er spesielt feminin. Den virker både kald og hard, og dette gir henne en slags tøffhet som f.eks Lucinda Williams innehar, uten at jeg skal gjøre mer ut av den sammenligningen. Jenta kan virkelig å skrive sanger som er dynket i whiskey, tobakk, outlaws, mødre og Dwight Yoakam. Musikalsk er det en salig blanding av blant annet rockabilly og country. Det er skreddersydd for Dust of Daylight sine følgere.

Jeg er også meget glad i måten Peterson trakterer sin gitar. Det er en tøff twang i spillet hans som gir låtene det lille ekstra. Den låt-tittelen man vil huske er selvsagt «Dwight Yoakam» som selvsagt er en fin låt, men det er andre titler som fortjener mer skryt. «No Name» er virkelig noe for seg selv i min bok. Den countryfiserte «Fuck Up», den barske «Nothin’ Feels Right But Doin’ Wrong», tittelsporet og ikke minst «Make It Up to Mama» . Sarah Shook vet hva hun driver med, og dette fortjener noen runder i stua. Liker du Sidelong så bør absolutt EP’en Seven også vurderes. Den inneholder også flotte ting.

Det hadde ikke gjort noe om kvintetten tok turen innom Norge ved en passende anledning. Jeg tror dette er regelrett tøft å se i levende live.

SHARE
Forrige artikkelJon Langford kommer til Bergen, og du kan vinne billetter!
Neste artikkelCasa Murilo – Skin of my Teeth (single)
Jeg heter Terje Hanstad og er 45 år bosatt på Ringebu i Gudbrandsdalen. Jeg har vært glad i plater så lenge jeg kan huske. Jeg husker at jeg bladde som besatt i eldre brødres samlinger, og etterhvert ble man en ivrig kjøper selv. Musikalsk har jeg mange bein å stå på. Jeg liker country og soul. Jeg må si jeg er blitt et lite retrohode som heller leter tilbake i tid enn å sjekke nymotens greier. Favorittplater: 1.The Rolling Stones - «Exile on main street» 2. Bob Dylan - «Desire» 3. Van Morrison - «Moondance» 4. The Band – «The Band» 5. The Beatles - «Rubber soul» 6. Gram Parsons - «Grievous angel» 7. Son Volt - «Trace» 8. Solomon Burke - «Don't give up on me» 9. Neil Young - «Rust never sleeps» 10. Gene Clark - «No other» 11. Grateful Dead - American beauty

2 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here