Lyden av et godt hjerte

Chip Taylor – A Song I Can Live With

Lord I’m asking you a favor.. before I go to bed
as I pick up this old guitar.. and let feelings dance in my head
let me write.. a song I can live with

Slik lyder de første linjene i tittelsporet på den nye plata til Chip Taylor, aka James Wesley Voight. Jeg kan med hånda på hjertet bekrefte at han har skrevet ikke bare en, men tolv nye sanger han fint kan leve med. Dette kommer fra en mann som ga ut sin første singel i 1958, og som sikkert har flere tusen låter på samvittigheten. Dette er Chip Taylor som i fjor ble innlemmet i Songwriters Hall Of Fame.

Opprinnelig var det låta «Until It Hurts» som skulle bli platas tittelspor, kona Joan syntes tittelen hørtes så altfor deprimerende ut. Hun spurte Chip om det var en trist plate. Chip fortalte henne at den ikke egentlig er det. Den er mer til ettertanke, kanskje litt alvorlig, men ikke trist eller deprimerende. Joan holdt fast ved at det ikke var en passende tittellåt. Chip sa ok, så satte han seg ned og skrev «A Song I Can Live With» påfølgende natt. Så det er på sin plass å sende en stor takk til Joan, for at hun fikk Chip til å skrive nok en vakker sang.

Chip Taylor er en svært produktiv låtskriver og artist. Siden comebacket i 1996 og frem til i dag har han gitt ut hele 17 plater, pluss et par samleplater. Årets plate er av den stillferdige sorten. Naturlig nok, med tanke på at Chip selv er stillferdig, lavmælt og faktisk 76 år. Plata er spilt inn i både Trainwreck Studios i New York, og i Gøran Grini sitt studio i Norge. Gøran Grini har de siste årene vært Chip Taylors faste makker både på plater og på konserter. På årets plate bidrar i tillegg til Grini, også mestergitarist, John Platania (Van Morrison, Randy Newman), Grayson Walters på bass, Jørn Raknes på pedal steel. På noen av låtene bidrar også tre av barnebarna Voight som korister. På coveret ser vi et bilde av Chip og Joan fra -75. Også dette, helt naturlig ettersom Joan har en ganske så sentral rolle på denne plata, i flere av låtene.

Chip Taylor er en mester på dette som kalles snakke-sang. Han er som kjent en historieforteller av rang. Begge disse kvalitetene sitter i førersetet på denne plata. Albumet er særdeles personlig, ærlig og troverdig. Den lavmælte stemmen treffer meg umiddelbart, og når Gøran Grini lar det trille ut nydelige små melodilinjer fra tangentene sine, er jeg solgt. Dette er like vakkert som lyden av vårens første smeltevann som samler seg til en sildrende bekk. Å ligge flat med hodetelefoner på, å høre Chip Taylor snakke og synge låta «Until It Hurts», er som å høre en god far fortelle eventyr på sengekanten. Jeg tror jeg rett og slett elsker denne låta.

Chip Taylor 1Jeg elsker å høre Chip fortelle… “Good morning from New York. It is January 11th, 2016. David Bowie died yesterday.” Låta utspiller seg en helt vanlig dag i New York. Chip går til treningssenteret, opp trappene og inn på tredemølla. Han hører på musikk, en collage av love & pain sier han, før han øker tempoet et par hakk – til det gjør vondt. Han forteller om bartendere som sier at det er trist at Bowie er borte. De sier.. David was just a regular good guy. Historien går videre til Bowies venn Lou Reed, som døde for noen år siden. Forbauset over at det allerede har gått år siden Lou forsvant, fortsetter Chip med å fortelle om sin gode musikervenn Eric Andersen. Om Eric som har fortalt Chip at han og Lou Reed har snakket om en av Chips sanger, og at Lou likte den godt. Chip forteller dette så vakkert at det faktisk nesten gjør vondt. – Until It Hurts.

Det er vanskelig å plukke ut favoritter her, «Until It Hurts» er kanskje den jeg liker aller best, uten at det sier noe som helst om restene av låtene. De er alle strålende gode. Som hyllesten til kona, «Joan Joan Joan» eller «Little Angel Wings». Det er en slags tråd av en godhet gjennom alle sangene.

Det er rett og slett usigelig vakkert. Dette er en plate jeg vil anbefale til alle som liker gode tekster fremført av en lavmælt og skjør stemme. Om du liker Leonard Cohens siste, eller de siste innspillingene Johnny Cash gjorde, så kommer du garantert til å like A Song I Can Live With av og med Chip Taylor.

Hvis jeg skulle ha oppsummert denne plata med kun en setning, så ville jeg sagt noe slikt som dette: Dette er lyden av et godt menneske, dette er lyden av en godhjerta mann.

SHARE
Forrige artikkelThe sound of a good heart
Neste artikkelOtis Gibbs til Norge i mai
Rune Torsteinsen, odøling -67 modell. Har en bakgrunn som dj fra åra rundt 1990 på ei lokal bule hvor blues, sørstatsrock og pubrock sto høyt i kurs. Men selv om bula gikk dukken, så beholdt jeg interessen for musikk. I dag spiller jeg fortsatt gammel Lynyrd Skynyrd og Little Feat. Lone Justice og Maria McKee vil jeg alltid ha med meg. Det samme gjelder for Son Volt og Jason Isbell. Min største hobby og tidstyv er nok jakten på nye og ukjente artister. PS. Jeg liker både country & western.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here