La meg få introdusere verdens beste band!

Vel, jeg er kanskje noen år for tidlig ute med denne påstanden, men den kan vise seg å bli rett. Men det har seg iallfall slik at bandets leder, Joe Firstman, en mann som er erklært å være et musikalsk geni, har en visjon. Han har en visjon, eller en ambisjon om å skape verdens beste band.

Denne visjonen er langt fra bare et rappkjefta skudd fra hofta. For med denne debutskiva traff Firstman og Cordovas, bulls-eye hos meg. Det var spot-on fra første runde, de fikk meg til å glemme all annen musikk jeg skulle ha hørt på. Det var full harmoni mellom ørene og hjernen min, dette er musikk som gjør meg veldig veldig godt.

Du er kanskje som meg – du likte Grateful Dead sabla godt, og du elsket The Band. Da vil du mest sannsynlig, også som meg, kose deg glugg i hjel med Cordovas. Hvis du i tillegg liker band som The Black Lillies og tidlig Deadman, ja da kan jeg garantere at Cordovas er noe for deg.

cordovas coverDet er bortimot umulig å ikke sende noen tanker bakover i tiden når man hører på Cordovas. Tilbake til sent sekstitall og tidlig syttitall. Cordovas øser ut rytmisk rock fra gitarer og piano, av typen rock du sist hørte med The Band, i tillegg drar de på tre og fire samstemte vokaler hele plata igjennom, ikke ulikt Grateful Dead. Men Cordovas kommer hverken fra seksti eller syttitallet, ei heller fra San Francisco, Woodstock, eller Canada. De kommer fra vår tid, og de kommer fra Nashville, Tennessee.

Jeg vil tro at Cordovas har flydd under radaren til de aller fleste. Inkludert meg selv, inntil nå nylig. Denne selvtitulerte debutplata er nemlig ikke helt ny. Den kom faktisk ut i USA allerede i 2012. Den ble trykket i et opplag på 1000 eksemplarer, som igjen var solgt ut før den første og eneste turneen de gjorde var omme. Så ble det helt stille fra Cordovas. Nybakte blodfans sto sorgtunge tilbake og forsto nok lite av at deres nye favorittband viste seg å være mer et «prosjekt» enn et band.

Tre år senere dukker det plutselig opp et rykte om at Cordovas har begynt å røre på seg igjen langs de amerikanske veiene, og at de låter hysterisk bra. Det viser seg at Joe Firstman bare tok en pause for å jobbe videre med sin drøm og visjon. Visjonen om å lage «verdens beste band».

Den svenske labelen Rootsy Music, tar ryktet på alvor og finner ut at ryktet er sant – Cordovas har begynt å røre på seg igjen. Rootsy kaster seg rundt, og sparker liv i sin egen drøm. Nå er drømmen satt ut i livet. Cordovas debutalbum relanseres nå i disse dager på Roosty Music. Den er nå sluppet over hele Europa, både på Vinyl, CD, og digitale plattformer. Så slik sett er denne plata på en måte ny for oss her i Europa. Takk Rootsy!

Som sagt, om du liker amerikansk rock anno seksti/syttitallet, enten det være seg vestkystrock eller sørstatsrock, så må du sjekke ut Cordovas. De tar arvegodset fra den gang da, og viderefører og utvikler den på mesterlig vis.

Plata inneholder 10 låter, og jeg har blitt totalt hekta på flere av de. Låter som «Southern Rain», «Step-Back Red» og «Standin’ On The Porch» sitter som ei kule, og låter som «Storms», «Old Dog», og «Louisiana Hurricane» kommer til å følge meg i årevis fremover. Du må rett og slett bare høre selv!

Cordovas består i tillegg til Joe Firstman, av Lucca Soria, Jon Loyd og Graham Spillman. For en gjeng! Cordovas har kommet for å bli denne gangen. De er, etter hva jeg har forstått, allerede i gang med neste album.

Helt til slutt må jeg bare gjøre alle oppmerksomme på at i skrivende stund befinner Cordovas seg i Skandinavia. De er på en månedslang turne, som hovedsakelig tar for seg hele Sverige. Men fortvil ikke, for søndag 19.mars spiller de på Buckleys i Oslo, og tirsdag 21.mars kommer de til Bryggerhuset i Halden. Be There!

SHARE
Forrige artikkelDoD Sessions: BJ Barham fra American Aquarium
Neste artikkelFredagsvideo: Colter Wall – Thirteen Silver Dollars
Rune Torsteinsen, odøling -67 modell. Har en bakgrunn som dj fra åra rundt 1990 på ei lokal bule hvor blues, sørstatsrock og pubrock sto høyt i kurs. Men selv om bula gikk dukken, så beholdt jeg interessen for musikk. I dag spiller jeg fortsatt gammel Lynyrd Skynyrd og Little Feat. Lone Justice og Maria McKee vil jeg alltid ha med meg. Det samme gjelder for Son Volt og Jason Isbell. Min største hobby og tidstyv er nok jakten på nye og ukjente artister. PS. Jeg liker både country & western.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here