Fredag 24. februar fikk Bergen sitt andre besøk av Die With Your Boots On. De hadde tatt med seg stjerneskuddet Silver Lining til Bergen, Kjempers Fødeby – som det etterhvert ble hetende.

Silver Lining har tatt en kikk på statistikken bak sine eventyrlige 300.000 streaminger på Spotify siden EPen I’ll Be Waiting For You (in the grey) ble utgitt for noen uker siden, og funnet ut at Oslo og Bergen er de to byene med mest avspillinger. 

De inviterte med seg det lokale og blodferske bandet I’m With Bluegrass, som består av Chris Møller (Gram Per Person) og Erling Halsne (Brimstone), og inviterte til fest på Victoria, komplett med lasershow og laserbrus. Lasershowet ble droppet allerede under lydsjekken, da man kom frem til at verden rett og slett ikke er klar for konseptet «Laser & Bluegrass». Men en dag… én dag!

Dust of Daylight snek seg inn under lydsjekken, og fikk filmet et par låter med begge band til Dust of Daylight Sessions som vil presenteres litt senere. 

Bergenserne møtte opp i temmelig imponerende antall, og stemningen var god allerede klokken 21:00 når I’m With Bluegrass inntok scenen på Victoria.

Bluegrass23-01De to debutantene var synlig nervøse under første låt, men spilte seg temmelig kjapt inn – og leverte et kort men meget godt sett. De jobber med egne låter, men følte seg nok ikke helt klare for å presentere alle for publikum helt ennå. Det vi fikk høre av egenprodusert materiale stod dog ikke noe tilbake for coverlåtene, så vi håper de stuper i det ved neste korsvei. I løpet av konserten bytte de også navn til Erling & Chris.

Om det (eller det første) navnet blir hengende ved vet ingen, men vi kommer i hvertfall til å følge denne duoen med argusøyne fremover.

Publikum rakk et raskt påfyll av laserbrus før Silver Lining rigget seg til litt før klokken 22:00. Vossingen Bjørnar Ekse Brandseth på pedal steel, dobro og elektrisk gitar var nesten på hjemmebane i Bergen, og briljerte så gliset til velkjente, lokale pedal steel fetisjister kun ble stoppet av ørene fra å runde den blanke hodeskallen. Halvor Falck Johansen leverte den mannlige dybden i stemmeharmonien, kombinert med elektrisk og akustisk gitar og munnspill. Og Stine Andreassen og Live Miranda Solberg håndterte de kvinnelige harmoniene og akustiske gitarer så gåsehuden fikk en tidlig vår i Bergen.

Silver Lining1-02Vi fikk presentert låtene fra EPen, og et stort knippe låter fra den kommende LPen som vi håper dukker opp i løpet av året. Skal man dømme etter låtmaterialet så kan vi virkelig glede oss til den platen. Vi fikk også høre årsaken til at bandet oppstod, gjennom coverversjonen av Gillian Welchs «Wayside/Back In Time» fra Soul Journey. 

Det eneste jeg hadde å utsette var strengt tatt at settet var alt for kort. De klokket inn litt under 50 minutter, men jeg kunne sittet hele kvelden og hørt på – for noe stort vakrere kan man rett og slett lete forgjeves etter her hjemme.

Etter konserten våget jeg påstanden overfor redaktør Eiesland, om at dette – akkurat nå – er landets beste countryband. Og etter et par dager med videoredigering så står jeg ved den påstanden.

Silver Lining4-01De har klart å fange et perfekt øyeblikk i låtene sine. Måten de hele veien utfyller hverandre på er det som gjør dette så bra. Der mange ville stoppet opp ved harmoniene, og sagt at dette er nok til å få oppmerksomhet, så tar Silver Lining det lille ekstra steget som trengs for å få det perfekt. Harmoniene er naturlig nok det iørefallende som fanger oppmerksomheten, men når man begynner å lytte så hører man alle de små detaljene som ligger til grunn for opplevelsen.

De tre akustiske gitarene utfyller hverandre hele veien. Der veldig mange tilsvarende akustiske grupper bare ligger og harver akkorder som akkompagnement, så har Silver Lining arrangert partier til hver gitar, der de også har et harmonisk forhold til hverandre.

Så støttes det hele opp med Brandseths dobro eller pedal steel, som understreker melodilinjene og gir det hele bredde og fylde. Og på samme tid har de satt av plass til å la melodiene puste, det er ikke et konstant bombardement av inntrykk, det er rom i musikken til å la enkeltinstrumenter og stemmer få oppmerksomhet alene. Små, pusterom der stillheten understreker det som ellers foregår.

Vi ser frem til neste besøk, og oppfordrer folk til å sjekke ut Silver Lining på Facebook, iTunesSpotify og Tidal. Og om kort tid er de på besøk i Dust of Daylight Sessions… 

SHARE
Forrige artikkelFredagsvideo: Curse of Lono – Pick Up The Pieces
Neste artikkelNytt album fra John Moreland i mai
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here