Gårsdagen var rolig, og bestod i hovedsak av forsiktig akklimatisering for å takle overgang fra 10 grader og regn til 30 grader og sol – samt 7 timer tidsforskjell. Det tar seg ikke ut å sovne klokken 23 (lokal tid), når konsertene pågår til 1-2-3 på natten.

Spising, etterfulgt av en rundtur på Country Music Hall Of Fame var dagens mål. Det som strengt tatt slo meg etter den rundturen var hvor mange bra artister som fantes i sjangeren tidligere, og hvor utrolig dårlig sjangeren har blitt. Overgangen fra å lese om og høre Hank Williams, Johnny Cash, Willie Nelson, Waylon Jennings, Charley Pride, Emmylou osv osv – til å møte dagens «artister», bestående av folk som Taylor Swift, Jason Aldean, Rascall Flatts og Brad «autotune» Paisley er forskrekkelig. Det er først når disse stilles opp side ved side i et museum at man ser hvilken vei det går.

gram cmhof

Poenget med å ta turen innom, var å få til en omvising i RCAs legendariske Studio B. Det er et regelrett magisk sted å besøke, med så mye musikk i veggene som få andre steder på planeten. Likevel var det «typisk amerikansk», der alt selvsagt var best der, og inntrykket om at Elvis ikke spilte inn noen andre steder ble selvsagt underforstått presentert. Stressnivået var dessverre også høyt, der man ble skyflet inn og hurtig skyflet ut igjen i påvente av neste gruppe musikkturister.

Likevel er det en spesiell følelse å stå i et helt mørklagt Studio B og høre Elvis synge, på stedet Elvis spilte inn så mange av sine hits – for ikke å glemme storheter som Charley Pride, Jim Reeves og selvsagt alle Nashville Cats, hvis sjel fortsatt sitter i veggene.

Kvelden var viet Short Sets Night på Family Wash, der vi fikk møte Kevin Gordon, Tommy Womack og Jon Byrd – før våre hovedmål for kvelden; Stephen Simmons Band (med Dave Coleman) og Dave Colemans The Coal Men, rett og slett slengte oss i bakken.

Vår gode venn Stephen spilte en rekke låter fra sin nye plate A World Without, foran et fullsatt Family Wash – der nordmenn, svensker og briter var særdeles tilstede. Et inspirert sett, der de i følge Stephen spilte bedre enn noen sinne, satte en god stemning i gruppen – og bare økte forventningene til resten av uken.

stephen_simm_nash2016

The Coal Men avsluttet kvelden, og her var det en gruppe nordmenn som fikk hakeslepp. Dave Coleman var ON FIRE på gitar, og synger jo som en konge. De var seriøst et liveband vi sjelden får høre maken til, og virkelig et at de beste livesettene jeg har hørt på mange år. Disse gutta må til Norge, jo før jo heller!

I kveld starter den offisielle-uoffisielle delen av festivalen, med dag events rundt om i byen, og et par kveldskonserter som fort kan bli høydepunkter. Vi prioriterer Basement East med Aaron Lee Tasjan, Jon Latham, Buddy Miller og Patty Griffin – der vi er lovet overraskelser av astronomiske dimensjoner…

For dere som ikke har sjekket ut, her er årets plate fra The Coal Men. Rykende fersk for en knapp måned siden.

SHARE
Forrige artikkelAmericanafest 2016 – Nashville, Pre-festival
Neste artikkelMagnus Eriksson – Porträtt
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here