Odd-Erik Lothe er kjent for mange som vokalist og låtskriver i Fabel, medlem i Finn Erix og ikke minst som Freddie Frantic i Green Granadas – som også har hatt Jarle Bernhoft (kjent Elvis-tolker fra Ylvis Live) som medlem.

Nå er han ute med sin andre (i praksis tredje) soloplate. Forrige utgivelse, Blå song, kom ut i 2012, og fulgte opp hans egentlig solodebut Fabel 07 fra 2007.

Lothes katalog på norsk temmelig imponerende, både som soloartist og over 6 plater med Fabel. Og når han nå gir oss Kjærleik og hat, så er det etter min mening noe av det beste han har laget. Jeg merker at jeg burde skrevet denne anmeldelsen på mitt gamle hovedmål, men det er mange år siden jeg skrev nok nynorsk til å ta sjansen, så jeg beklager at disse flotte nynorske tekstene omtales på bokmål…

Det var noen ord i presseskrivet som først fanget meg med denne platen. Det er nå engang slik at man enklere fanges av kjente stedsnavn i en tekst, og siden jeg tilbringer hver sommer i Nordfjordeid så leste jeg litt ekstra nøye når jeg så at Eid ble nevnt i teksten.

«November 2014: Etter eit par forblåste, stupmørke og flaumherja turnédagar på Vestlandet enda ferda heime på Nordfjordeid. Der trefte eg ei jente eg ikkje hadde sett på mange år. Ho kunne fortelle at ho hadde funne eit dikt eg berre måtte få lese. Eit vakkert kjærleiksdikt. Kanskje kunne eg sette melodi til? Det pussige var at ho hadde funne diktet på eit loft, i eit hus som skulle rivast. I siste liten hadde ho fått lov til å hente ut det ho ville, før maskinene jamna bygget med jorda. Diktet stod i ei ungdomslagsbok, sirlig ført inn med nydelig, gammal handskrift. Framsida av boka vart seinare til framsida på albumet du held i. Og diktet gjorde inntrykk. Enkelt, vakkert, men også gåtefullt. For kven var det som skreiv desse orda for meir enn 80 år sidan? Alt som står under diktet er bokstaven K, og datoen, 6. februar 1932. Vel heime att, gjekk eg i gang med melodien. Visa fekk tittelen «Til deg», som diktet også heiter. Så starta søket etter opphavsmann eller -kvinne til teksten. Men opphavet er framleis ei gåte. Om nokon der ute veit kven det var som sette saman desse kjærleiksfulle orda for så mange år sidan, er det fint om du tar kontakt. Så får vi plassert æra der den høyrer heime. For vakre ord er det. Takk.»

Og der har vi det. Utgangspunktet for platen er på mange måter dette diktet som Lothe fikk lese den gangen i 2014. Kombinert med noen velvalgte ord fra Harry Hole så støpte han platen Kjærleik og hat.

Lothe - kjærleik og hatMed seg som «Lothe» har han Ståle Søndrål Wick på gitar, Halvor Folgerø på bass, Tor Bjarne Bjelland på trommer, og Jan Erik Reknes på trompet og flygelhorn. Bandet korer også både her og der.
Tommy Kristiansen fra Porterville spiller trommer på et par låter, og en rekke gjesteartister tar seg av alt fra orgellyd til klokkespill gjennom platen, som er innspilt i Memphis Bound Studio.

Men de viktigste elementene i Lothe er duettpartnerne som både krydrer og hever platen. Line Dybedal som duettpartner og også på piano og kor gjør en formidabel innsats, og jeg tror valget om å gå fra engelsk til norsk for Selje-jenta var et fornuftig valg.
På et par av låtene trengs det en litt dypere og røffere kvinnestemme, og den leveres på sedvanlig praktfullt vis av Mighty Magnolias og tidligere The Longshots medlem Ine Tumyr.

Som tittelen antyder så er kjærligheten grunnstammen for platen, og åpningslåten legger på mange måter lista for resten av opplevelsen. «Den finaste songen» har blitt en vakker kjærlighetsvise, og duetten med Ine Tumyr som snirkler seg rundt orgeltonene skal klare å penetrere selv det hardeste hjertet der ute…

men den finaste songen,  den laga aldri eg
den har eg stole frå en sleten trubadur
den finaste songen den handla om deg
om lyset som stige når mørket i oss snur

Vi hører naturlig nok veldig mye Fabel i denne platen, men her er visesang, pop, folk-pop og jazz i en munter smeltedigel som kler tekstene.

En av favorittene mine her er den skitne blueslåten «Murhus», der murhuset naturlig nok blir et bilde på alt som er trygt og verner mot det utenfor oss som ikke alltid er like stabilt.

Eg bur i et murhus, eg bur i et murhus
alt e trygt og solidt, her e livet mitt svart på kvitt
her e pulsen sval og god, alt som høyrest fjerne brus
her e det ro, eg bur i et murhus

I «Arret» er det duetten med Dybdal som er bærebjelken i låten, de to stemmene utfyller hverandre på en måte som gir teksten rom til å leve lenge nok til at vi lytter og oppfatter hva de ønsker å fortelle.

Favorittsporet (ved siden av avslutningslåten) mitt heter «Hold ut og svøm», der fortellingen fra barndom på landsbygda er som å komme hjem. Emil Nordtveit fra Mighty Magnolias er med og korer på denne, og den har blitt en småfunky gladlåt som uten problem kunne sklidd inn på en av Åges beste plater.

Budskapet er enkelt og greit å aldri gi opp.

Jeg må innrømme at jeg skippet «Feber» når den dukket opp. Jeg kan ikke utstå norske oversettelser av Elvislåter, og er temmelig fastlåst i mine meninger rundt hvordan arven etter Kongen skal håndteres. Det er en respektabel versjon, men personlig aversjon mot slik sendte meg videre i låtskatten som har blitt Kjærleik og hat.

For et par år siden kjøpte jeg en stor stabel LPer med Olav Stedje, og jeg har med jevne mellomrom tatt fram en av dem og spilt – og det er på mange måter mye av de samme tonene og stemningene i låtene til Lothe.

Særlig når vi kommer til teksten som er omtalt i innledningen, som har blitt låten «Til deg». En nydelig duett med Line Dybdal, og som Lothe selv sier i innledningen, et enkelt med samtidig vakkert dikt som har blitt en nydelig kjærlighetsvise.

Ingen i hugen har kveikt meg eit kvede – rikare enn Du
Ingen har fått mine tonar og tankar – soleis som Du
Ingen har ført meg frå svartnatt og sorger
Inn i dei sæle, solljose borger
Soleis som Du
Soleis som Du

Når slutten av platen meldte seg, så får vi den monumentale 11 minutter lange «Kjærleiken er en demon». Lothe har kalt platen «Kjærleik og hat». For en som bruker store deler av tiden sin på å lytte til det jeg kaller «Trist mann med kassegitar», der hjertesorg og knuste følelser er hovedbestanddelen, så kan jeg fortelle at det til tider kan være befriende å høre sanger om de positive sidene ved kjærligheten. Det er tross alt den positive delen vi etterstreber gjennom hele livet, og til tross for «hat» i tittelen, så er det lite av det i tekstene til Lothe. Det er lys og åpen utforsking av den lykkelige kjærligheten, det er positive fortellinger og mye håp og glede.

Men i «Kjærleiken er en demon», platens absolutt sterkeste spor, og er som sagt 11 minutter med utforskning og fundering rundt hva kjærlighet er, og hva den gjør med oss. Instrumentene og melodien her forteller minst like mye som teksten. Fra den litt såre men håpefulle saksofonen til den duellerende, sinte og sårede gitaren som kjemper om oppmerksomhet og prøver å fortelle oss hvordan det føles gjennom musikk…

Den stjele din draum, ditt håp, din visjon
kjærleiken e en demon
………..
du blir den hon ve
du trudde ikkje det skulle skje

Gi Lothe en time av livet ditt med denne platen, jeg tror ikke du vil angre…

Lothe har sleppefest i kveld på Logen Bar. Følg Lothe på Facebook.

Turnéplan:

14. januar – Logen Bar, Bergen.
15. januar – Rica Sunnfjort Hotel, Førde.
16. januar – Kjølsdalen samfunnshus, Kjølsdalen
22. januar – Josefine vertshus, Oslo.
23. januar – Verdensteateret, Sandefjord

SHARE
Forrige artikkelJeff Porter – Even With The Wind
Neste artikkelAmericana & Countrylørdag i Oslo
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here