Frankie Lee – American Dreamer

Frankie Lee sitt debutalbum, American Dreamer, er en av de platene jeg personlig har sett aller mest fram til i 2015. Jeg oppdaget han ved en tilfeldighet for noen måneder siden, en liten notis på nettet, en liten lydsmakebit og en videosnutt, og dermed var interessen for å følge navnet Frankie Lee plantet. Det tok ikke lang tid før det kom nyheter om at han hadde signert med Loose Music og at han hadde albumplanene klare. Nå er det her da, American Dreamer, fra en av årets mest spennende debutanter.

Frankie Lee ble født langt ned i sørstatene langs Mississippis bredd et sted, men flyttet med familien til Minneapolis da han var ganske liten og det var der han fikk sitt første møte med musikere og en verden som har tiltrukket han fra første stund. Allerede som 14-åring stod han på scenen sammen med blant andre Slim Dunlap fra The Replacements og som 17-åring startet han å lage sine egne låter, noe han har fortsatt med i over femten år uten å gi ut annet enn en EP med tittelen Middle West i 2013.

«I was raised on stage. These guys would bring me into the clubs, sit me behind the soundboard and give me all the coca cola I could drink until they’d call me up for a song or two at the end of the night”

Historien forteller at han droppet ut av college som tjue-åring, tok stipendet sitt, kjøpte en gammel Volvo og dro rundt i USA i flere år, lengst var han trolig i Austin der han jobbet som snekker for JT van Zandt i over seks år. Kort tid etter at Lee fylte 22 år, ble han diagnostisert med narkolepsi og fikk amfetamin på resept. Ganske snart utviklet han en avhengighet som han har måttet slite for å komme seg ut av. «I ran out of pills for the last time, went to bed for a week, and I haven’t really woken up since”. På veien ut av sin avhengighet og på sin rundreise var han også innom Nashville og Los Angeles i lengre tid før han i 2010 flyttet tilbake til Minnesota og familien sin.

frankie_lee_mc_amdream

Frankie Lee har brukt store deler av de siste årene i Minnesota på en grisefarm, med fysisk gårdsarbeid og god tid til å tenke og skrive. Han knuste tre av fingrene sine i en arbeidsulykke på gården for et par år siden, noe som satte han tilbake med tanke på gitarspilling, men som startet en ny kreativ gnist i han med låtskriving på piano.

«The healing process was great because you just kind of slow down,» says Frankie. «Very simple things take you into where you were and where you come from and what’s important: you’re fingers!»

American Dreamer åpner med låten «High and Dry», og vi snakker tvert om en låt som minner om to av historiens aller største i Neil Young og Bob Dylan. Når banjoen i bakgrunnen på avslutningen får meg til å tenke på countryrockhymnen «Take It Easy», da tenker jeg at dette var jaggu låten sin å starte et album med. Fortsettelsen «Where Do We Belong», stiller det eksistensielle spørsmål om hvor vi hører hjemme og jeg kan ikke fri meg fra tanken på at Lee ihvertfall hører til som artist. Låten har et sterkt inspirerende preg av California over seg og er kanskje et minne fra tiden i L.A.

«Queen Of Carolina» er som skåret ut av musikkhistorien og melodien minner til tider ikke så rent lite noe Steve Earle kunne ha laget en gang i tiden. Låt etter låt står fram som et høydepunkt på dette albumet, men etter noen runder i spilleren er det allikevel noen som skiller seg særlig ut. «Buffalo» er ikke bare albumets høydepunkt, den er en av årets absolutte låthøydepunkter sånn all over. Lee selv sier følgende om låten:

«Buffalo was born in the back of a station wagon on my way through the North Dakota Badlands. I had been driving for 14 hours and needed to close my eyes. When I opened them again, the sky was on fire and the oil fields were pumping blood out of the earth and this song was in my head.»

Totalt sett er Frankie Lee sin American Dreamer noe av det bedre som har kommet av debutplater i år, og låter som nevnte «High and Dry» og «Buffalo» står i særklasse som minneverdige øyeblikk, men også den følsomme «Honest Man» med strykere og tremolo rører dypt inn i sjela. «Horses» er minst like slående vakker og intens, mens «Black Dog» har det som skal til for å bli stående igjen som en av årets mest melodiøse og fengende rockelåter.

Kjøp American Dreamer – Rootsy – Loose 

 

SHARE
Forrige artikkelEl Cuero – Souls Under Red Light
Neste artikkelFredagsvideo: Unnveig Aas – Run
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here