Anders Bjørnvold – Drug Natt

Anders Bjørnvold er klar med oppfølgeren til utmerkede Storkar som vi anmeldte i 2013. Som på Storkar har han tatt turen til Nashville, både for å skrive låter og for å spille inn platen. Bjørnvold fortsetter i samme spor som han gikk opp med forrige plate. Det er låter vurderinger man må ta med eget gårdsbruk og om dagliglivets utfordringer for både Storkarer og andre.

Drug Natt finner seg en plass i et utvidet norsk americana miljø, der referansepunktene er den mer typiske amerikanske singer/songwriter-tradisjonen – som her hjemme personifiseres i Roy Lønhøiden, Henning Kvitnes og Torgeir Waldemar.

Platen åpner kruttsterkt med «Søndagsoppgjør». En historie om å renske ut av stabbur, kjeller og loft – og brenne opp gammal drit. Vi gjør mye sånt på landet. Det er ikke like akseptert i byer å dra hagen full av gamle møbler og skit og tenne på det. Det ligger nok også en dobbel bunn i denne teksten. Det er vel ikke bare de fysiske tingene som skal ryddes opp og brennes…

Ilden tar tak
Står på avstand og ser
Om jeg feller noen tårer,
sur røyk har skyld i det
Tia leger ingen sår
Et oppgjør krever nå
at gammal dritt skal brenne

«Hent meg hjem» er nok en kanonlåt, med temaer rundt det å vokse opp, og måtte se tilbake på endringer som har funnet sted – elegant billedlagt gjennom en biltur…

En av favorittlåtene på platen er «Falmet sjarm». En deilig lapsteel ligger og bygger stemning, og teksten opptakten til en forhåpentlig lykkelig kjærlighetshistorie. Noen har skjønt noe mer enn noen andre, for å si det på den måten… vi har vel alle vært der en gang.

For du syna min bløff
med en gang

Og lenge før jeg skjønte det
var jeg alt på kne
To øyer uten tvil

En annen favoritt er «Ro», som enkelt og greit handler om å finne roen og sin plass i verden og livet. Pianoet og trommene som driver låten er perfekte til teksten, og lapsteelen som ligger og krydrer treffer perfekt.

Singelen «Drug natt» har vi allerede vært innom her i forbindelse med videopremieren. Der jeg er fra er «Drug» et mangslunget utsagn. Det kan brukes om så mye, det kan bety stort, omfangsrikt, omfattende, i overkant overdrevent og lignende. Låtens boogie-woogie tema passer egentlig veldig bra til teksten. Det blir vel en litt vel drug påstand å kalle dette platens beste spor, men det er den perfekte singel, og platens mest fengende og dansbare spor.

«Be meg inn» er nok en fundering over kjærlighetens mysterium. Noen av de beste tekstlinjene på platen finer du her. Den beskriver seg rett og slett best selv.

Trenger bare natta,
men trenger den sårt
Kan gå stille i døra,
før vi våkner til oss to

Bjørnvold tar steget inn i debatten rundt norsk landbrukspolitikk med låten som var første singel fra platen; «Ikke skapt for kø». En idealist har stupt ut i det og driver eget gårdsbruk…

Et landbruk med magre år
sper på med lamadrift
Fornøyd, blakk idealist
Hvem høster det vi sår?

Det er noen små detaljer å utsette på et par elementer rundt denne platen. Noen av låtene føles litt uferdige, eller som har lidd en litt ublid skjebne i studio under innspilling. «Ikke skapt for kø» er en av disse. Instrumentene tar bort fokuset fra vokalen og teksten, og lapsteelen her er rett og slett for invaderende på selve låten. «Samfunnshus-blues» er et annet eksempel. En utrolig fin tekst, der en fest på lokalet blir en metafor for livet og følelsen av å ikke helt vite hvor man skal eller hvem eller hva man venter på… instrumentene blir også litt for dominerende, og selv så glad jeg er i steel-gitar, så er laptsteel-sporet på denne virkelig ikke bra. Fryktelig synd, jeg håper å få høre en akustisk versjon av denne på et tidspunkt. «Verste med at du dro» har litt samme skjebne. Her er det veldig mye lyd som roper opp oppmerksomhet, og litt mange ord på litt for kort melodilinje gjør at det hele føles litt forhastet.

Det er vel ingen bombe at favorittsporet (sporene) mine kommer helt til slutt.

Jeg ble temmelig overrasket over å få servert en helt akustisk låt til slutt. «Noen timer» er Anders Bjørnvold helt nakent, en akustisk gitar og en utrolig god tekst. Låten handler om de dyrebare timene som bare er ens egne og helt riktige akkurat der og da. Platens beste tekst og beste spor, i min bok.

Det er bare noen timer
i døgnet jeg vil ha
Alle de som blir til overs,
de kan du bare ta

Det gjemmer seg et hemmelig spor på slutten av denne låten, en skikkelig saftig countrylåt som fyrer på alle sylindere og virkelig er verdt å vente på…

Samlet sett er Drug natt en veldig god plate, og en respektabel oppfølger til Storkar som det absolutt er verdt å avsette noen høsttimer til å fordype seg i.

Følg Anders Bjørnvold på Facebook.

 

SHARE
Forrige artikkelAmericanafest 2015 – lørdag 19. september
Neste artikkelFredagsvideo: Jon Latham – Anesthesia
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here