Noen artister kommer man alltid tilbake til, T. Hardy Morris (Diamond Rugs, Dead Confederate), er en slik. Som soloartist er det umulig å ikke elske det denne mannen gjør. Hans forrige album, Audition Tapes, ble også omtalt her på Dust of Daylight og da påpekte vi spesielt den utsøkte bruken av pedal steel på hele albumet. Matt “Pistol” Stoessel tar opp tråden på Hardy and The Hardknocks: Drownin’ On A Mountaintop, akkurat der han slapp på forrige album. Jeg er hekta igjen…
Samme produsenter som sist, Cosmic Thug-duoen, hvilket betyr at ikke mye er forandret på den siden av bordet. Morris derimot har lagt bort litt av det aller søteste fra Audition Tapes, unntak finnes selvfølgelig, for eksempel “Quieter (When I Leave Town)”, men stort sett er det godt trøkk gjennom hele plata. Selv kaller Morris musikken sin denne gang for Crunge, og gjør et stort, og ganske viktig, poeng ut av at sjangrene, Alt.Country og Grunge, kombinert har vært et altfor lite utforsket område.
Morris sier selv at uten Stoessel og hans utrolige pedal steel så hadde ikke soloprosjektene hans eksistert, den er blitt som en hovedpulsåre i musikken hans. Kombinert med tydelige grungeriff og lyden av klassisk amerikansk rock får vi her et album som i langt større grad enn de fleste andre fra de siste tjue år viser fram mye av det beste fra de to sjangrene som utviklet seg omtrent parallelt på første halvdel av 90-tallet.
En del musikkinteresserte fikk virkelig øynene opp for Morris da han gav ut sin første soloalbum i 2013. Patterson Hood var en av de og denne gangen har han til og med skrevet liner notes til Drownin’ On A Mountaintop. Patterson har kjent til Morris i mange år fra Athens sin musikkscene og Dead Confederate var oppvarmingsband for DBT allerede tidlig i karrieren til begge bandene. Hood sier allikevel at han aldri fikk øynene opp for låtskrivingen til Morris før hans første soloalbum kom ut for to år siden. Hood hyller Morris som en meget talentfull låtskriver og skriver følgende om låtskriving generelt i albumets liner notes;
The better songwriters learn – hopefully before too much embarrassment – that the complex thought simply put is the key to a great song. Distilling that subtle truth down to its very essence and expressing it in a way that cuts through the bullshit and takes the listener by the heart into the depths of the intended emotion.
Det er som å høre Guy Clark forklare hvorfor Townes van Zandt sin poesi og tekster er så mesterlige og tidløse. Uten sammenligning forøvrig, men T. Hardy Morris er en slik låtskriver, og en slik artist det tar lang tid å finne ut av, men når først brikkene faller på plass så ser man seg aldri tilbake.
Drownin’ On A Mountaintop starter som jeg nevnte med en pedal steel som gråter sine modige tårer i låten “Young Assumption”, og det ender også i et hav av pedal steel og den nesten seks minutter lange skranglevakre valsen “Just Like The Movies”. Pent innbundet album der altså, men innimellom “permene” finnes det et race av låter som gir deg den kombinasjonen av Grunge og Alt.Country jeg allerede har nevnt. Hør for eksempel på “My Me”, “Likes Of Me” og ikke minst tittelsporet “Drownin’ On A Mountaintop”, disse tre låtene heller mest mot grungesiden av musikken, mens låtene “Starting Gun”, “Quieter (When I Leave Town) og “Shit In The Wind” er de tre som er mest typisk i motsatt retning.
T. Hardy Morris driver med et musikkprosjekt som ikke vil nå noen hitlister, men han gjør ikke det han gjør for allmennheten, han gjør det for sin egen del og for alle oss musikknerder som elsker å oppdage artister som han. Artister som har noe helt spesielt å by på, enten det er på tekstsiden, eller at det er det unike ved melodiene eller kanskje bare det er sounden av bandet og artisten som er unikt? Det er jo disse vi leter etter hele tiden, i platebutikkene, på streamingtjenestene, i historiebøkene og alle andre steder vi lære om musikk. T. Hardy Morris trenger man ikke lete lengre etter, han er heldigvis funnet.
