Sam Outlaw – Angeleno

La oss først være helt ærlige på en ting, navnet Sam Outlaw får en god del mer gratis oppmerksomhet enn de fleste andre artistnavn. Allikevel så bærer Sam sitt mors opprinnelige familienavn med den aller største respekt for både sitt kjødelige opphav og all musikkhistorie som kan knyttes til uttrykket. Med debutalbumet Angeleno overbeviser 32 år gamle Outlaw fra sørlige California stort og plata vil garantert stå igjen som en av årets beste countryplater.

Noen av dere husker kanskje en av tidenes mest sjarmerende musikkvideoer, «Friends Don’t Let Friends Drink (And Fall In Love)», for et drøyt år siden? Det var nettopp Sam Outlaw som var stemmen bak vokalen i låten som de sjarmerende og søte ungene i videoen gjorde playback til. Denne låten var på EP’en Sam Outlaw, som kom ut i fjor, og selv om den ikke gjorde Outlaw veldig berømt i 2014, åpnet den dørene på gløtt for han. Angeleno derimot, slår ned vegger for Outlaw og er et utvilsomt gjennombrudd for han som artist. 

Lyden av Angeleno er hovedsaklig preget av countrymusikk fra Los Angeles og California og dens egenarter, til tider med innslag av mariachi-orkestrenes typiske trompeter og gitarer for å understreke tilhørigheten. Vi snakker virkelig sørlige California her. Albumet er produsert av selveste Ry Cooder, som for øvrig tar sin tørn med både lead gitar og banjo på albumet. For øvrig deltar et kobbel av anerkjente gjesteartister som for eksempel, Taylor Goldsmith (Dawes), Bo Koster (MMJ), Joachim Cooder (medprodusent og sønn) og Gabe Witcher (Punch Bros.). Dette, i tillegg til fjorårets lovende EP, har vært sterkt medvirkende til å løfte forventningene himmelhøyt for dette albumet.

Åpningslåten, «Who Do You Think You Are», har et karakteristisk preg av tradisjonell country med klare mexicanske toner. Denne låten setter tonen for albumet, men det skal bare bli bedre og bedre utover platen. Allerede på neste spor, «Keep It Interesting», legger Outlaw lista et lite hakk høyere og minner meg om både The Desert Rose Band og en countryrockende Ryan Adams. Selv om melodien er velbrukt, smyger Outlaw seg elegant over lista og lander på begge beina. I samme kategori finner vi også låten «Ghost Town», med sin fengende melodi og med et solid preg av den karakteristiske stilen og sounden til mange av produksjonene til Ryan Adams .

sam-0336

På et par av låtene treffer Outlaw nerven til berømte sounden av Laurel Canyon fra 70-åra og aller mest minner disse oss om Norgesaktuelle Jackson Browne. «Old Fashioned» og «Love Her For A While» er to knusende vakre countryrockballader som tar oss førti år tilbake i tid, til et L.A. som svømte over av kreativ eleganse. Her har vi støtt på en som balanserer denne melodikunsten på samme måte som Browne, Souther og Tempchin gjorde for noen tiår siden.

De virkelige godbitene på Angeleno er allikevel de ordentlige countrylåtene. De som leder tankene hen til inspirasjonskilder og legender som George Jones og Gram Parsons/Flying Burrito Bros. «It Might Kill Me» og «Jesus Take The Wheel (And Drive Me to a Bar)» er to gode eksempler på låter som treffer blink i så måte. Aller best er kanskje «I’m Not Jealous», en låt som tar oss helt ned på dansegulvet igjen, med en pedal steel som nynner så vakkert, en Ry Cooder som briljerer med en liten akustisk gitarsolo og med en tekst som skriker etter å bli sitert.

You call me the jealous type, but darlin’ that ain’t true,
I’m not jealous of them, I’m embarassed for you

Outlaw var aldri i tvil om at albumet skulle synliggjøre hans tilknytning til California og Mexico, rytmene på tittelsporet, «Angeleno», prøver da heller ikke å skjule noe som helst med sine florlette strykere og spanske gitarer. Han varierer allikevel godt blant mange retninger innen tradisjonell country og rock, og ikke minst så skriver han tekster med humor, mye kjærlighet og en stor porsjon alvor og utfordringer. Albumet er blitt et stykke musikk som ikke er innpakket i noe form for glanspapir. Den kommer rett fra hjertet til en hardt arbeidende artist som deler sine beste låter fra et ungt låtskriverliv. Angeleno er countrymusikk fra et annerledes sted i USA, med andre tradisjoner og andre idealer, men med langt større kvalitet og utholdenhet enn det vi ofte ser på toppselgerlistene.

Kjøp albumet på Bandcamp

 

 

 

SHARE
Forrige artikkelWhitey Morgan & The 78’s – Sonic Ranch
Neste artikkelPå veien med The Rainmakers – 9. juni
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

4 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here