Radio Birdman spiller på John Dee – torsdag 25.juni

Førstkommende torsdag, 25.juni, er en merkedag. Ikke fordi det er 112 år siden George Orwell ble født, eller pga at det er førti år siden Mosambik fikk sin uavhengighet, men ene og alene fordi Radio Birdman spiller på John Dee. Radio Birdman, i Oslo, i 2015!

Jeg har vært blodfan av bandet i mange år, etter å ha blitt klar over dem en gang på 90-tallet. Egon Holstad kom med en euforisk omtale av gjengen fra Sydney (sånn bortsett fra gitarist Deniz Tek, som er fra Detroit, noe som ikke er ubetydelig), noe som førte til at de ble sjekket grundig ut. Og siden har de vært en fast gjenganger på alle mine lister som inneholder tittelen «Tidenes beste…».

Vi snakker rett og slett om bandet som fyrte i gang pønken i Australia, bandet som oppnådde legendestatus etter fire heftige år på 70-tallet, og bandet som regnes som gudfedre for det meste av tøff musikk fra Down Under.

De ga i 1976 ut en av de tøffeste EP’er som noensinne er trykt; «Burn My Eye», og fulgte opp med debut-LP’en «Radio Appear» året etter. Her snakker vi om en klassiker av de sjeldne, et album så blottet for svake øyeblikk at det bare er tøv å lete etter dem. Men, så var det slutt. Trodde man i tre år, da «Living Eyes» plutselig ble sluppet. Mastertapene hadde blitt forlagt i studioet i Wales, men kom heldigvis til rette. Oppfølgeren, som ble spilt inn under Europaturnéen de gjorde sammen med Flamin’ Groovies i ’78, er pinadø akkurat like solid og legendarisk som debuten. Disse to skivene er et absolutt must i enhver platesamling. Sleng på «Zeno Beach» (spilt inn under reunionen de hadde gående nå og da i perioden 1996-2008), Radio Birman – cd box set (med bl.a. den legendariske konserten At Paddington Town Hall fra ’77) og alle bootlegs du kommer over, og samlingen din er gull verdt. Selv om den inneholder alle singlene til Anita Skorgan og alt Westlife har gitt ut.

Jeg så The New Christs (bandet til Rob Younger) på Blårock for noen år siden, og er bombesikker på at bandet fortsatt kan og vil levere en energibombe av en konsert på John Dee. Egon snurrer plater i forkant (på Kjøkkenet), så det er ikke dumt å komme tidlig.

Dæven som vi gleder oss! Mer info hos John Dee. Billetter på Billettservice. (Husk vorspiel på Kjøkkenet, med DJ Egon Holstad).

Johnny kommer tilbake til konserten med anmeldelse og trolig et lite intervju med Rob Younger.

Her et lite YouTube-moment, fra 1977, der de leverer energiske og dritstilige versjoner av «What Gives», «Descent Into the Maelstrom», «Burn My Eye» og Stooges-coveren «Search and Destroy». Herreminhatt..

SHARE
Forrige artikkelCaddy – The Better End
Neste artikkelFestivalstart i Bergen for Rolling Rootsy Revue
44 år gammel tromsøværing, nå bosatt i Torsken på Senja. Utdannet lærer, men med lang fartstid (da snakker vi stort sett jobbing) innen rus og psykiatri. Er hakket over ihuga Liverpoolsupporter, har vært gift i femten år, og har tre barn. Favorittartister: Fryktelig mange, men skal jeg holde meg til den kjente og kjære Topp 5, så ville det i dag blitt noe sånn som: Tom Waits, The Replacements, Townes Van Zandt, Reigning Sound, The Kinks. Fem favorittskiver (blant sånn circa hundrevis): Tom Waits – Rain Dogs Gene Clark – No Other Townes Van Zandt – My Mother the Mountain The Stooges – Funhouse The Cynics – Rock ‘N Roll

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here