The Northern Belle gir oss vakker popmusikk infusert med tydelige country- og americana-elementer og referanser fra norsk folkemusikk, komplett med gode tekster, lettbeinte melodier og en rett ut sagt nydelig vokal. Tekstene byr på kjærlighet, lengsel, glede og smerte. De er elegant oppbygget, og glimrende gjennomført.
Vi har fulgt The Northern Belle gjennom singelslippene opp mot denne platen, og smakebitene har båret vitne om en unik plate i et norsk musikklandskap, og når platen endelig er her så innfrir den så til de grader. Produsent Even Ormestad har virkelig lokket frem alt det beste fra de involverte, og sammen har de laget en perle av en plate.
The Northern Belle åpner med en saftig dobro fra Bjørnar Ekse Brandseth, og singelen “Don’t You Go, Don’t You Dare” setter stemningen perfekt. “Hun andre” ser jo så bra ut, så hvorfor skal han bli her hos meg – er følelsen jeg sitter igjen med fra teksten.
“Every Day, Every Night” gir meg et flashback til Kristen Bråten Bergs overjordiske “Dimming Of The Day” fra fra Danko/Fjeld/Andersons Ridin’ On The Blinds. Felespillet til Johanne Flottorp legger, sammen med en deilig pedalsteel, grunnlaget for låten og gir oss alt vi trenger – og kombinasjonen med den deilige vokalen gjør lydbildet til The Northern Belle unikt. Intens forelskelse er tema, og teksten rammer perfekt inn den altoppslukende følelsen av et forhold hvor bare den ene parten jobber 100% for å bevare forholdet.
Please don’t close your eyes
please don’t let it be good night
“Ain’t Staying Around” er neste låt ut, og Stine Andreassen låter som Unni Wilhelmsen gjorde på sine første plater, sulten på å dele sine ærlige, selvopplevde tekster og erfaringer med verden der ute. Hardingfela til Flottorp er atter et viktig element. For meg er det noe med en perfekt plassert hardingfele som gir en tekst om kjærlighetssorg og brudd ekstra dybde.
Det kan virke som om forholdet som i forrige låt var i ferd med å rakne har nådd sin slutt…
I’m gonna tell you tonight,
that I’m not stayin’ around.
I’m gonna tell you so many times,
that I’m not stayin’ around.
“While The Morning Breaks” byr på mer pedalsteel, og er en herlig countrylåt på alle måter.
En hjerteskjærende tekst om å finne sin plass. Om å sitte en tidlig morgen og vurdere livet sitt, valgene man har gjort og resultatene det har medført. Forhold som har stagnert, tiden man har kastet bort. Stine Andreassen synger som en veritabel gudinne på denne låten, og det er så tydelig at hun blottlegger hjertet sitt for å ta et grundig oppgjør med tankene fra denne morgenstunden.
Sommerlåten 2015 er funnet. Den heter “Say Hello To My Friends”, og har et gedigent hitpotensiale blant alle som kjører bil eller elsker pedalsteel. Og alle som liker musikk som gjør at man får lyst til å reise seg og bare hoppe rundt av glede. Strengt tatt alle.
“Hurry Up” henter inspirasjon fra irsk folkemusikk, og kombinert med pedalsteel og en drømmende, svevende vokal så trekker den litt mørkere, dystrere toner inn i lydbildet. Felespillet som kombinerer med bygger tunge drømmetoner – og rytmegrunnlaget fra Svein Inge Bjørkedal og Yngve Jordalen lager totalt sett et stemningsbilde som endrer både stemningen på hele platen og rytmen i musikken.
Det følges opp i “I Know I Love Easily” – der el-gitaren er et viktigere element. Gitaransvaret på platen deles mellom nevnte Brandseth og Ole-André Sjøgren. Fela til Flottorp og el-gitaren til det jeg antar er Sjøgren kombinerer med Andreassens vokal og danner mørke toner rundt teksten der Andreassen tar et oppgjør med egen tendens til å forelske seg alt for raskt.
“Keep On Blaming” trekker oss tilbake til det semi-akustiske folk-country landskapet. Marie Tveiten korer aldeles vidunderlig, og Andreassen blottlegger seg igjen i teksten, og forteller oss om hvordan hun skylder på alle andre for alt som går galt. En følelse som kan treffe litt vel blink hos mange av oss, kanskje.
Dobrosoloen er det vi i anmelderbransjen kaller svinedeilig, og dette er en gåsehudlåt av dimensjoner.
I keep on blaming everyone I know
I push them further away, ’til I’m on my own.
I only got myself to blame.
I only got myself to blame.
Kan man lage en spretten låt om brudd og et avsluttet forhold?
Jada! “All The Tear I Cried” er en positiv og glad melodi om å ta steget ut, vekk og opp! Igjen er det dobro og fele som viser seg frem, og en smekker bassgang fra Jordalen binder det hele sammen oppunder vokal og koring som gjør at refrenget kunne sklidd rett inn på en plate av The Corrs.
Alt tar slutt. Og The Northern Belle avslutter med et håp om å passe inn. “I Got High Hopes” smyger seg i vei med smektende popvokal og instrumentering som svever rundt oss som små skydotter på en vakker sommerdag.
Pokker heller, kjære musikkvenner! Dette er en av de fineste platene som er gitt ut i år. Dette er en av de fineste platene som er gitt ut av et norsk band noen sinne! The Northern Belle er her, ønsk dem velkommen!
Platen kjøper du på Big Dipper: VINYL. Følg The Northern Belle på Facebook.
