General Forsamling – Hvis Gud Vil

De tidligere utgivelsene fra General Forsamling har vært noen skikkelig bekmørke greier. Hvis man vil forsøke å finne et snev av et foton i det evige tomme mørke General Forsamling har vandret rundt i tidligere, så anbefaler vi til det formålet en oppgradert versjon av Hubble-teleskopet eller noe lignende. Hvis Gud Vil er Generalens fjerde utgivelse og hans andre hele album. Vi aner at mannen kan ha tilbrakt noe mer tid de siste par årene med en del relativt positive mennesker, noe som igjen kan ha påvirket Generalens tanker og tekstskriving. For det er da unektelig et ørlite lysglimt i horisonten denne gangen?

La oss starte med coveret, og dette er ren gjetning, men for meg virker dette som en illustrasjon på Townes van Zandt sin beskrivelse av hvilke muligheter døden kan by på for en stakkar håpløs sjel. Fargevalget slår vel heller ingen som særlig overraskende? Ei heller symbolikken for den saks skyld, med brukne stigetrinn i bunnen av den nederste stigen.

Breaking even is ending up in Purgatory as far as I can tell. I figure there’s heaven, purgatory, hell and the blues. I’m trying to crawl up from the blues, purgatory for me would be… Home Sweet Home! – Townes van Zandt

Og nettopp Townes van Zandt med sin følelse for den mørke bluesarven etter Leadbelly og Lightning Hopkins, og for de aller mest håpløse øyeblikk i livet, har opp igjennom vært til stor inspirasjon for Generalen. Men med åpningssporet «Takk For Det Gamla» setter Generalen og hans menn en strek over det som har vært og den aller mest monotone jærbluesen fra tidligere utgivelser må vike for noe som kan minne om en håpefull gospellåt. Åpningen viser oss en artist i transitt fra sin egen lille mørke og angstfylt bluesavkrok, på vei ut i verden, ikke langt selvfølgelig, men kanskje en anelse lengre enn over tunet til sitt eget garasjeloft. Med denne optimismen i behold glir vi på neste spor rett tilbake slik vi er vandt med å høre Generalens forpinte klagesang. «Kæ Kan Æg Gjær» fanger den plagede og ensomme mannen i et desperat øyeblikk der bare fullstendig isolasjon sammen med alkoholen synes å være løsningen på alle problemene han står overfor.

General Forsamling01FOTO-ANDRE-LOYNINGMed det «lykkeligste» og det mørkeste sporet unnagjort i løpet av de to første låtene, lener resten av albumet seg mye mer mot en slags countryblues hvis vi skal snakke sjanger. Som altoppslukende små sorte hull har låtene på albumet en kraft som drar lytteren inn et sentrum med en helt spesiell atmosfære. Tekstene handler som oftest om den livsvisdommen medaljens bakside har kunnet by på. Det er absolutt ingen gleder her i livet uten at det finnes en nedside ved saken. «Stenseng Blues», «Litt Udpå» og «Kvelden Alt Gjekk Gale» er alle gode eksempler på slike opplevelser.

Det handler også om skyldfølelse og svart samvittighet i en enkel jordisk sjel full av feil og mangler. Låtene handler først og fremst om Generalen selv og han peker ikke og skylder på andre hvorfor ting har blitt som de har blitt, men han tar på seg den tunge børen av mislykkethet helt alene. Vier man tekstene enda litt ekstra oppmerksomhet, så hører man også den delen av historiene som fortelles i pausene og mellom linjene. Det handler ikke bare om tekstlinjene her og nå, det handler like mye om foranledningen til historiene og den utfordrer Generalen deg som lytter til å bruke den mørkeste avkrok av din egen fantasi for å finne ut av.

Det er et sterkt felt av gode musikervenner som har bidratt til å lage Hvis Gud Vil. Den viktigste bidragsyteren er nok Einar Stenseng som legger ned en formidabel innsats på mange av låtene.  Ellers bidrar et bredt felt av kjente musikere fra både Rogaland og Østlandet. Det merkes spesielt godt på åpningssporet slik vi har nevnt, enda mer på «Litt Udpå», som kanskje er min favorittlåt fra albumet  og ikke minst på avslutningen av albumet, der Generalen og hans stab gjør en norsk versjon av klassikeren «Goodnight Irene».

Hvis Gud Vil er i mye større grad enn tidligere utgivelser en musikalsk opplevelse fra General Forsamling. Det har vært en god del mer enfoldig og monotont tidligere, nå er det blitt mer poesi og mer melodi. Jeg hører en artist som er tydelig påvirket av artister som nevnte Townes van Zandt og Steve Earle. Hør bare på «Mi Tid» og «Jævel», mørkt, melodiøst og bånn ærlig, akkurat slik vi elsker det. Det er ikke så mange norske artister som våger å formidle så direkte og troverdig som Generalen gjør på dette albumet. Nevnte «Mi Tid» åpner som følger;

Fritid æ drikketid, å drikketid æ angsttid,
å angsttid ja det æ mi tid, så mi tid æ best uden fritid

Og starten på «Jævel» er ikke mindre direkte;

Æg æ ein jævel, å æg vett det,
Du e ein jævel, å det vett du au,
Me bu onna same tak, gjer ikkje ein ting i lag,
Ber kver kveld om, å sleppe nye dag 

Uansett hvor uutholdelig livet til Generalen er til daglig, så føler jeg meg sikker på at dette må være et slags gjennombrudd for han som artist. Et gjennombrudd som garantert vil ha både negative og mørke sider ved seg, men allikevel, Hvis Gud Vil kan fort bli en aldri så liten døråpner for Generalen. Ja hvis Gud vil altså! Velkommen til General Forsamling.

Hvis Gud Vil gis ut på Safe & Sound Recordings og fås kjøpt som fysisk format i platebutikker som for eksempel Big Dipper og Tiger i Oslo.

 

 

 

SHARE
Forrige artikkelMandolin Orange – Such Jubilee
Neste artikkelFredagsvideo: Sons of Bill
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here