GB Blues Express – Live At The Shack Up Inn Mississippi

Dust of Daylight skal ikke beskyldes for å skrive fryktelig mye om blues, men veien til countryfisert musikk er hverken lang geografisk eller kulturelt. Det er mye god country i blues og motsatt.

Når vi først tar for oss ei bluesplate så er den både norsk og solid. GB Blues Express med den munnspillende Geir Bertheussen i spissen har spilt Norge rundt og servert både børspekulanter og vanlige arbeidsfolk rocka blues med røtter både i Mississippi, Chicago og Nord- Norge. Nå er bandet ute med et rykende ferskt konsertalbum.

Bandet hadde fått noen kontakter i Mississippi og de bestemte seg for å reise over dammen for å gi de innfødte i Mississippi noe de ikke hadde hørt før, nemlig blues. De hadde fått booket fire konserter over fire dager og så nok for seg noen late dager blant bomull og geografisvake amerikanere. Vel, det ble ikke fire konserter over fire dager. Det ble tolv konserter fordelt på fire dager, og tipsbøtta ble påspandert knitrende dollars av imponerte amerikanere. Stort bedre skussmål kan ikke et band få. Å servere kravstore amerikanere med ganske tomme lommer deres egen kulturarv og få den responsen må jo være selve lakmustesten på at man kan sin blues.

Bandet består av Geir «Milkman» Bertheussen på munnspill og sang, «Sugar Kay» Fjellberg på gitar, Kåre «Lefty» Amundsen på trommer og Trond «Boogieman» Hansen på bass, og sammen låter de som ei kule. Norsk blues har noen solide ambassadører i denne kvartetten.

Plata er innspillt på «The Shack Up inn» i Clarksdale, Mississippi der Lightning Malcolm & Deak Harp var gjesteartister. De tolv låtene som kom med på liveskiva er lett blanding av kjente og ukjente coverlåter samt et solid utvalg fra sin egen backupkatalog.

Dette svinger som «satan i hælvete». Bandet består av fire svært dyktige musikere som kan kunsten å spille på lag for sitt publikum, og det er en «groove» og en «feel» her som får mitt stakkarslige legeme til å riste løs i ren vellyst. Dette er rett og slett saker som folk bør sjekke ut både live og på plate.

Skal jeg trekke på noe så er det at jeg som lytter ikke får den helt store «livefølelsen». Jeg savner litt snakk, den øredøvende applausen slik at man kan kjenne svetten komme surklende inn i rommet. Egentlig er det ikke så farlig for min del, for jeg nyter hvert sekund av denne platen uansett. Jeg kjenner ikke blues så godt at jeg kan si at dette høres Chicago ut, og dette høres sørstat ut, men her får man råtøff boogie og pulserende shuffle i skjønn forening. Knall, rett og slett.

Dette er i hvert fall den platen jeg har lyttet mest til den siste måneden, og det er svært unikt. Vanligvis hører jeg nok mest soul og country. Dette er ei riktig godplate som det ryktes at muligens blir utgitt på vinyl etterhvert. I påvente av at det skjer så anbefales denne bluesplaten som cd på det varmeste.

Kjøp CD her – GB Blues Express

 

 

SHARE
Forrige artikkelThe Honeycutters – Me oh My
Neste artikkelUna – Scars
Jeg heter Terje Hanstad og er 45 år bosatt på Ringebu i Gudbrandsdalen. Jeg har vært glad i plater så lenge jeg kan huske. Jeg husker at jeg bladde som besatt i eldre brødres samlinger, og etterhvert ble man en ivrig kjøper selv. Musikalsk har jeg mange bein å stå på. Jeg liker country og soul. Jeg må si jeg er blitt et lite retrohode som heller leter tilbake i tid enn å sjekke nymotens greier. Favorittplater: 1.The Rolling Stones - «Exile on main street» 2. Bob Dylan - «Desire» 3. Van Morrison - «Moondance» 4. The Band – «The Band» 5. The Beatles - «Rubber soul» 6. Gram Parsons - «Grievous angel» 7. Son Volt - «Trace» 8. Solomon Burke - «Don't give up on me» 9. Neil Young - «Rust never sleeps» 10. Gene Clark - «No other» 11. Grateful Dead - American beauty

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here