«I’m just a lonely star, trying to burn my way through heavens floor» synger John Moreland. Han har invitert oss inn for å lytte til et knippe tanker og følelser som han har satt sammen til en ny plate. En plate som skal forsøke å matche, eller til og med overgå, mesterstykket In The Throes fra 2013. «Here we go again, I’m still your white flag waving in the wind». Moreland gikk i studio for å følge opp In The Throes, etter eget utsagn uten noen overordnet plan, bare et knippe låter og et ønske om å formidle. Og så kommer han ut igjen med High On Tulsa Heat. Evnen denne mannen har til å toppe seg selv gang på gang er direkte skremmende. Han skriver med hjertet utenpå, og utleverer seg selv i tekst etter tekst. Som han sier om tekstene sine: «They’re all from my own life».

High-On-Tulsa-HeatJeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; vi vanlig dødelige er ikke verdig å puste samme luft som John Moreland. Med In The Throes skapte Moreland seg et navn på den amerikanske uavhengige americana-scenen, og rekken av allerede etablerte artister som inviterte ham med på turné ble stadig lengre. Jeg diskuterte Moreland med Austin Lucas rett etter at In The Throes ble utgitt, og som han sa: «Det er et he***** å se på den fyren jobbe! For ikke å snakke om å gå på scenen etter ham i tre uker…».

Moreland har skrevet låter siden han var 10 år gammel. Og som også Austin Lucas nevnte, låtene bare fosser ut av ham. For de som deltok i Kickstarter-kampanjen for High on Tulsa Heat, så var ett av alternativene komplett digital back-katalog. Fem fullengdere, et knippe EPer og singler – noen liveopptak, og mest interessant; en svær bunke demoer med opptil ti år gamle låter som viser at Moreland har et jevnt nivå som er direkte skremmende. Og nå kan 2o15 fort bli John Morelands år, han er tatt inn under vingene til Thirty Tigers – PR-agentene som styrer med  Lucinda, Jason Isbell, Ryan Bingham, Andrew Combs, Joe Pug og Sturgill Simpson – for å nevne noen.

Et godt eksempel på låtskriveren John Moreland kom i et intervju med CMT Edge, der han forteller om hvordan tittelåten «High On Tulsa Heat» ble til;

«I just woke up early and I had that melody stuck in my head, and I was trying to go back to sleep but it wasn’t really happening, so I just got up and wrote that first verse and the chorus.»

High On Tulsa Heat beholder lydbildet fra forrige plate, der et enkelt band backer Morelands vokal. For det er vokalen som er hovedinstrumentet her. Og tekstene er hovedperson med all fokus.

Platen handler om å finne hjem. Som Moreland sier; hvor eller hva det nå enn er. Han hadde en dårlig periode i livet sitt etter å ha flyttet vekk fra Tulsa. Når han så dro tilbake til Tulsa for å spille inn platen, så kjente han på følelsen av at hjem er like mye en følelse som et sted. og mannen som har «Oklahoma» tatovert på fingrene har jo et sterkt forhold til hjemstedet og hjemstaten. Det er jo nok å nevne platen Endless Oklahoma Sky fra 2008, og utsagn om at oppveksten i Oklahoma er noe av det som har farget låtskrivingen hans mest. Platen ble innspilt i foreldrenes hus, mens de var på ferie. Så mer «hjem» er det vel ikke mulig å komme…

«Hang Me In The Tulsa In The County Stars» åpner High On Tulsa Heat med et par sekunder orgeltoner, før gitaren til Moreland tar kontroll som eneste instrument. Gitaren backer stemmen Moreland, som setter seg selv i en posisjon utenfor jorden og ser ned på seg selv og oss andre – og bekymrer seg for hva vi gjør med hverandre.

When it feels like nothing’s real,
and no one’s standing on your side.
just find me in the indian nation sky.

Bandet, som består av musikervenner fra Tulsa, blant annet Jared Tyler, John Calvin Abney og Bingham Barnes fra Glossary på bass, trøkker til på neste låt, «Heart’s Too Heavy».

Kierston White legger en perfekt backingvokal, og Moreland utforsker tankene om det er følelsen av hvem man er sammen med som definerer hva som er «hjemme».

honey hold me close, make it feel like home
your love’s bright enough to burn all night
sometimes love is a losing fight.

«Cleveland County Blues» er Moreland tilbake i akustisk fingerplukking, og låten starter med et lite nikk til platen Endless Oklahoma Sky. «My baby is a tornado, in the endless Oklahoma sky» synger han, og sammenligner med rette en kvinnes kjærlighet med en tornado – både i kraft, intensitet og potensialet til å filleriste og ødelegge alt i sin vei om alt skulle gå galt.

John Moreland

 

Denne omtalen startet med noen tekstlinjer fra «White Flag», som er neste ut på platen. Min personlige favoritt, og spekket av brilliante små tekstlinjer som vi ettehvert har begynt å forvente fra Moreland. Det er noe tidlig Springsteensk i intensiteten i stemmen hans, og han funderer over at han er det litt trygge backup-valget. Det hvite flagget som signaliserer at vi overgir oss, jakten er over – vi aksepterer det vi har endt opp med.

 

 

I wanna learn a new sickness
and dance around forgiveness
Darling, won’t you be my ache to please?
Or are you bundled up in bar light
clinging to a prettier disease?

«Sad Baptist Rain» er litt spennende. Jesse Malin ga jo nettopp ut New York Before The War, som innehold en låt som Malin beskrev som Ramones møter Paul Simon. Og her på High On Tulsa Heat, så har Moreland tappet inn i det samme lydbildet, og løftet rytmen og lyden fra kjernelåten på Paul Simons forrige plate, den utsøkte So Beautiful or So What, og låten «Getting Ready for Christmas Day». Sammentreff eller ikke, Moreland gir oss en av sine beste og mest fengende låter. Et grunnlag bygget på en religiøs oppvekst gir grunn for refleksjon, når han ikke lengre føler seg hjemme i det grunnlaget.

Singelen «Cherokee» er en sang om intens sorg og tap. Av hvem er åpent for tolkning, Moreland har ikke villet dele så mye om denne låten som var inspirert av en drøm han hadde. «You’d carve those doubts right out of me«, synger han til personen som har forlatt ham, og vi kjenner følelsen han prøver å formidle så alt for godt.

«Losing Sleep Tonight» lar bandet slippe seg løs igjen, og Moreland ligger våken og tenker på Tingenes Tilstand. Hva gjør vi, og i hvilken retning går vi? Og hvilke spor legger vi igjen? Hvilke konsekvenser får våre handlinger i det store bildet?

Are you worried that you’re happier at war than at peace?
Are you losing sleep again tonight, like I am?

«Sweeping up the dust, reaching out for yesterday» synger han i «American Flags in Black and White», et nostalgisk tilbakeblikk på valg som er gjort, og hendelser som de har medført – sett via bilder i svart og hvitt. Hvis jeg skal ønske meg en video til fra High On Tulsa Heat, så er det denne – så full av symbolikk og billedbruk som den er.

Bandet legges forsiktig til side når «You Don’t Care For Me Enough To Cry» går tilbake til akustiske gitarer og stemme. Fortvilelsen er igjen til å ta og føle på, og enkelheten gjør det så sårbart og ekte.

I’m the kind of love it hurts to look at
Once I was enough to make you try.
Now I’m underneath the rubble,
trying not to feel the trouble
And you don’t care enough for me to cry.

Tittellåten «High On Tulsa Heat» avslutter platen, og knytter det hele sammen. En låt som ble skrevet for å være en liten oppmuntring til selv selv og flere i bandet som slet med litt personlig stuff rundt tiden for innspillingen, en hyllest til kjærlighet, vennskap og Tusla. Måten bandet eksperimenterer frem denne låten på er rett og slett fantastisk, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor denne ble plukket ut til å gi tittel til platen. Som Moreland sier, «denne låten fikk ham til å forstå hvordan hele platen hang sammen». Den beskriver hvordan alt handlet om en søken etter «hjemme». Som sted eller konsept. Som følelse. Som et grunnleggende behov.

You’re the place I miss when my heart gets heavy,
trouble my tombestone mind.
Well my and my brothers, dying too soon,
we don’t wanna come back down.
And I need you when the dark gets true,
damn every inch of this town.

We were high on Tulsa heat,
and lost in lonesome sound.
We got wrecked on love 
and the heavens above.
Now we’re back on broken ground.

Gjør deg selv EN tjeneste i 2015; Kjøp High On Tulsa Heat. Kjøp den fra John Moreland, slik at han kan lage flere plater til oss.

 

SHARE
Forrige artikkelBob Dylan med tre intimkonserter i Oslo Konserthus
Neste artikkelSpilleliste – April 2015
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY