The Vespers – Sisters and Brothers

The Vespers består av to søskenpar. To søstre og to brødre, dermed blir det en dobbeltbetydning i albumtittelen. For «Sisters and Brothers» henspeiler også på et tema som går gjennom hele albumet. Det er på tide å våkne opp, søstre og brødre. Verden der ute er i ferd med å gå til hundene og nå må vi stå sammen.

Åpningen «Break the Cycle» er en oppfordring til revolusjon, ikke på bygd på politiske dogmer, men derimot et håp om at vi mennesker snart lærer å stå opp mot systemet som er i ferd med å knekke oss. Det er en tøff låt, med både sting og snert, men jeg er litt skeptisk. Jeg er ikke alt for glad i propaganda, selv ikke den som bare er ment godt. Det sier de nemlig alle. Så etter den første låta tenker jeg at musikken lover bra, men dette kan fort bli vel mye.

The Vespers har mangt på hjertet, og budskapet er både tydelig og ikke minst viktig for bandet. Men de er også et orkester som virkelig behersker kombinasjonen av budskap og gode melodier. Bandet har holdt på i seks år, har gitt ut tre album, og har sin base i countrymusikkens mekka, Nashville. De spiller definitivt på mange flere strenger enn klassisk country, men er samtidig veldig opptatt av sine røtter. Instrumenteringen er ofte preget av banjo, mandolin, ukulele og munnspill. Men de har samtidig et ganske kompleks produksjon som bakteppe, og det låter til tider veldig 2015. Og siden det er året vi er i, så er vel det kanskje bare bra.

vespers 2

Etter å hørt gjennom skiva noen ganger tenker jeg at The Vespers kler de fleste låtene inn i en innpakning som heller mye mot lett fengende pop. Med en annen produksjon og instrumentering hadde det ikke vært mye igjen av røttene i countrymusikken. Men når det er sagt, de tar i aller høyeste grad sine røtter alvorlig og det lyder til tider feiende flott.

Som sagt er The Vespers tekster preget av et sterkt sosial engasjement, og slikt kan som sagt ofte tippe litt over. Blir det for mye pekefingermoral og et budskap som føles som det presses på lytteren hele tiden, skrur jeg veldig fort av. Men The Vespers  er heldigvis ikke veldig pretensiøse, og både humor og ikke minst varmen i tekstene gjør at dette ikke blir pinlig og slitsomt.

Det er mange sterke låter på dette albumet, og mye potensiale. Her er det flere sanger som kan bli store radiohits. Med tanke på hvordan Mumford & Sons har blitt allemannseie er det ingenting som skulle tilsi at ikke The Vespers også burde nå ut til de store massene. For musikken er veldig umiddelbar og fengende. Men der jeg føler Mumford blir veldig forutsigbare og delvis selger seg vel billig, spesielt på den siste utgivelsen, lyder fortsatt The Vespers friskt og oppriktig. Jeg tror på dette bandet.

Det er noen låter som virkelig utmerker seg. «New Kids» er vel min personlige favoritt, med banjosolo, og utrolig tøff vokal fra Phoebe Cryar. Og et refreng som sitter som en kule. Dette er en låt som fort kan bli deres store gjennombrudd. Den har alle kvaliteter til det.

vespers 1

Tittelsporet «Sisters and Brothers» er en vakker sak som sakte bygger seg opp mot et refreng som igjen sitter fast i øra. Det er noe veldig imøtekommende med denne gjengen. Og det er ikke fritt at jeg tenker litt på First Aid Kit når jeg hører tittelmelodien. De har noe av den samme sjarmen og stemningen i musikken.

«Signs» er også en låt som utmerker seg. Den tøffer av gårde som et lite lokomotiv, og er en liten gledesspreder av en låt. Og den handler om noe så vanlig som kjærlighet. Midt i låta drar bandet til med håndklapping, allsang og alle klisjeer man kan komme på. Men det gjør ingenting. Dette er ikke en låt som later som den er noe annet enn det den rett og slett er, en glad liten poplåt.

Avslutningssporet «Thirst No More» er albumets store ballade. En vuggesang, slik ofte avslutningslåter kan være. Her viser bandet at de virkelig kan briljere i harmonier, og det er en låt som får meg til å tenke på seilbåter langt til havs som ligger helt stille. Det er bare krusninger i havet. Så begynner det å blåse litt opp mot slutten, før det igjen blir helt vindstille. Det er et vakkert punktum på en skive som jeg er sikker på mange vil komme til å like. For The Vespers «Sisters and Brothers» er først og fremst det. Veldig likandes.

vespers_sisters-and-brothers

 

SHARE
Forrige artikkelFersk single fra Logikal: Brand New Start
Neste artikkel6 String Drag – Roots Rock’n Roll
(også kjent som Dr. Philmar) Nesten gammel nok til å ha opparbeidet meg litt livserfaring. Begynte å høre på Gunnar Wiklund i alder av fem, og har aldri sett meg tilbake siden. Nå henger Gunnar Wiklund på veggen, og jeg hører mye på Outlaw, Red Dirt og til dels Death Country når det er innevær. I pent vær går det mest i Easy Listening og lett pop. Lever for tiden ut forfatterdrømmen. Vil fortsette med det til huset går på tvangsauksjon. Noenlunde fast plass på spillelista: Todd Snider, Freeman Dre & The Kitchen Party, John Prine, Lars Winnerbäck, Graveyard Train, The Triffids og The Kinks. Noen favorittskiver: Calenture - The Triffids (1987) Mesabi - Tom Russell (2011) Psychedelic Jungel - The Cramps (1981) Old Town - Freeman Dre & The Kitchen Party (2012) Muswell Hillbillies - The Kinks (1971)

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here