Mark Olson – Good-bye Lizelle

Selv om albumet Good-bye Lizelle kom i fjor høst, er det på ingen måte blitt mindre aktuelt på denne siden av nyttår, kanskje heller mer siden det er en skandinaviaturnè rett rundt hjørnet. Mark Olson sitt siste soloalbum viser en litt annen side ved mannen som har vært tungt delaktig i moderne americana-klassikere som Hollywood Town Hall og Tomorrow The Green Grass med Jayhawks på 90-tallet.

I en hel måned skal de to dra rundt i Finland, Norge og Sverige og her på berget kan folk glede seg i Drammen, Oslo, Trondheim, Bergen, Stavanger og Å i perioden fra 9 – 14. februar. Albumet Good-bye Lizelle har fått enormt gode omtaler i løpet av høsten og vinteren, musikkmagasinet Mojo kåret det sågar til «Americana album of the month» da det ble utgitt.

Good-bye Lizelle er nok Olsons mest sjangerkryssende noen gang, selv om grunnpilarene står støtt i americana- og folkverden. Sammen har Olson og Ringvold reist rundt i verden og besøkt forholdsvis eksotiske land som Armenia, Sør-Afrika og Tsjekkia, og har hentet mye inspirasjon til albumet langs veien. Samtidig har også albumet fått sitt preg av vestlig kultur, i første omgang den tradisjonelle amerikanske musikken, men også skandinavisk kultur er representert. Sammen er denne mixen av kulturer og lyd fra flere verdenshjørner, kombinert med Olson sine fortreffelige melodier, blitt til et spennende og annerledes album som krever sin lytter, kanskje mer enn for eksempel Salvation Blues, som vel må sies å være Olsons største suksess som soloartist.

Olson og Ringvold gjør det nemlig ikke spesielt enkelt for seg selv med å åpne albumet med to aller mest særegne sporene med musikk noen av de noen gang har gitt ut. Absolutt spennende og kreativt, og samarbeidet mellom de to er ingenting å utsette på, men det ble plutselig en veldig høy inngangsterskel på Good-bye Lizelle for de fleste Olson-fans. «Lizelle Djan» er et stykke musikk som låter helt ulikt noe annet Olson eller andre har laget og «Running Circles» er tungt inspirert av det fjerne østen og Kaukasus. Først på tredjesporet, «Poison Oleander», låter det mer rocka og gjenkjennende og vi begynner så smått å ane konturene av et album som leverer kvalitet i flere retninger.

mark-5I det «Heaven’s Shelter» har vart mindre enn tretti sekunder bekreftes våre antagelser om flere retninger. Et særdeles vakkert stykke musikk i en Beatlesque ånd og med tidløse harmonier og koring. Hører jeg lyden av sagbruket i Twin Peaks? Det finnes en verden bak denne musikken, en tanke og en historie som man vil elske å være til stede i, men man må investere tid i dette albumet for å få fullt utbytte av det. Det som Olson og Ringvold startet på forrige låt fortsetter på «All These Games». Det låter som hele 70-tallet har flyttet inn i stua for et par minutter. Den samme følelsen sitter man igjen med etter «Long Distance Runner», en låt som i korte trekk handler om gleden ved å ha en spesiell å dele livet med. Dette minner om sanger låtskrivere som Jackson Browne, Jack Tempchin eller John D. Souther kan ha laget og viser med tydelighet Olson sin storhet, hans eminente penn og ikke minst parets harmoniske kvaliteter.

Til tross for at inspirasjonen til dette albumet er hentet fra verden rundt og arrangementene til tider føles noe uvanlig, så er det et meget solid Mark Olson album. Det handler fortsatt om harmonier og flotte melodier, men det handler også om å ikke la seg gro fast i vante mønstre, hele tiden finne nye veier og muligheter som det er mulig å kombinere i musikken. Sammen med Ingunn Ringvold har Olson laget et album som garantert tåler tidens tann. De har invitert med seg noen særdeles flotte gjestemusikere på platen, en stor favoritt blant denne bloggens skribenter, Neal Casal, deltar på flere av låtene og Norge og Big Bangs egen Øystein Greni er annen av de som har bidratt på albumet. Men mest av alt ligger nok skylden for at Good-bye Lizelle låter som den gjør hos hovedartisten selv. Det handler om bevisste valg med tanke på hvordan man ønsker sluttresultatet skal låte. Olson har den nødvendige erfaringen med tradisjonell musikkproduksjon, det låter varmt og fyldig og ingenting er overlatt til tilfeldighetene.

Albumet fås kjøpt på vinyl der du vanligvis kjøper vinylplatene dine, for eksempel her.

SHARE
Forrige artikkelButch Walker – Afraid of Ghosts
Neste artikkelIntervju: Mark Olson
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here