The Decemberists – What A Wonderful World, What A Terrible World

Etter å ha gitt oss det fantastiske albumet, The King is Dead i 2011, tok The Decemberists pause. I denne pausen figurerte Portland-bandet både i «The Simpsons» og «Parks and Recreation», og var med på soundtracket til «The Hunger Games». Frontmann, Colin Meloy, jobbet i tillegg på tredje bok i Wildwood Imperium-serien, og dukket opp i den siste musikkvideoene til rockelegenden Bob Mould.

Men nå er «pausen» altså over, og The Decemberists er tilbake. Denne gangen med plata What A Wonderful World, What A Terrible World – deres sjuende studioplate. Jeg var ikke sikker på hva jeg kunne forvente meg. The King is Dead var på mange måter ei slik plate man bare drømmer om. Den var intim, tilbakelent, men samtidig full av liv. Den var inspirert og frisk, men også gjenkjennelig og lett tilgjengelige. På mange måter kunne det virke som om Colin Meloy spilte platesamlingen sin. Det var klare referanser til både The Waterboys, R.E.M og Neil Young, men det var tekstene som gjorde The King is Dead så minneverdig – de var personlige: Colin sang om barndommen sin i Montana, og om den autistiske sønnen sin, Henry, og for første gang virket han ikke opptatt med å skrive episke sanger om menneskespisende hvaler, legionærer eller spøkelser, men mer med sin egen familie og sitt eget liv.

«We know, we know, we belong to ya. We know you built your lives around us. In the hopes we wouldn’t change. But we had to change some«, synger Colin Meloy på åpningssporet, «The Singer Adresses his Audience». Essensen ligger nok i «some». For det er ikke slik at The Decemberists fremstår som totalt ugjenkjennelige – vi snakker fortsatt om gitardreven rock, med en god dose country, pop eller transatlantisk folkemusikk. Det er som sagt i tekstene forandringen ligger. På What A Wonderful World, What A Terrible World er det igjen det nære som står i fokus. Men det er også gjort plass til noen skrøner (Carolina Low), og de hører med på en The Decemberists-plate.

Den fengende, «The Calvery Captain» og den svermeriske «Philomena» er begge singelmateriale, og de leder oss opp til nettopp platens første singel, den melankolske rockelåta «Make you better». Pianoet og stemmen til Jenny Conlee blander seg fint inn i mixen, og resultatet er både rørende og medrivende.

«Lake Song» er et nostalgisk tilbakeblikk på ung kjærlighet av det slaget som kanskje ikke alltid blir gjengjeldt. Progresjonen, og spesielt pianoet, gir klare assosiasjoner til Nick Drakes «Pink Moon». «The Wrong Year» er minst like catchy som noen av de mest R.E.M-inspirerte sangene på «The King is Dead» og «Carolina Low» høres ut som en gammel folkesang fra Appalachene.

«Better not wake the baby» kliner til med fele og banjo, og Meloy og gjengen holder seg i folkemusikk-modus i et par minutter til før de sparker i gang den countryfiserte «Anti-summersong».

«12/17/12» er uten tvil platas aller sterkeste øyeblikk. Sangen ble skrevet etter at Meloy hadde hørt Obama tale til en rystet nasjon etter skolemassakren i Newtown.

«I was hit by a sense of helplessness, but also the message of «Hold your family close,» uttaler Meloy i presseskrivet. Sangen er nedstrippet; bare enkel perkusjon, akustisk gitar og munnspill. Meloy henvender seg til sin egen sønn, og det er også fra denne sangen at platen henter sin tittel:

«And oh my God what a world you would make here. What a terrible world, what a beautiful world. What a world you have made here

Plata avsluttes med en god dose positivitet på «A Beginning Song». Sangen er kanskje ikke det mest minneverdige Meloy har skrevet, men den gjør på ingen måte skam på resten av albumet.

What A Wonderful World, What A Terrible World er ikke like umiddelbar som dens forgjenger, The King is Dead. Men den er vital nok til å bli regnet blandt bandets aller beste, og mest populære plater, som Picaresque og The Crane Wife. Personlig liker jeg den nok bedre enn begge disse platene til sammen. Jeg setter pris på Meloy sine personlige sanger, og savner på ingen måte den mer burleske stilen. Etter mange år med karneval ser det ut til at The Decemberists har roet seg ned – det kler dem. En solid start på musikkåret 2015!

«Make You Better»:

 

«Lake Song»:

 

2 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here