ORBO – Safe & Sound

ORBO Safe and Sound

ORBO er tilbake på engelsk med fullengderen han lovet da han ga ut EPen «Man’O’War» i vår. Safe & Sound har blitt en stødig rockeplate som garantert vil treffe et bredt publikum.

Det er velkjent ORBOsound i retning av Tom Petty slik han låt på starten av 90-tallet. ORBO er som alltid en meget habil gitarist, og så er det jo hevet over enhver tvil at han er en av landets absolutt beste vokalister.

Med seg har han Reidar Opdal og Magnus Skylstad som tidligere spilte i The Longshots på henholdsvis tangenter/gitar/vokal  og trommer. På bass har han med Erik Larsson, og på noen av låtene har han med Angela Primm og Gayle Mayes – som vi tidligere har hørt på platene til Robert Smith-Hald. Platen er innspilt i ORBOs Hordaland Studios på Os, og som alltid mastret i Nashville av Erick Jaskowiak.

Siden sist så har Ole Reinert etablert seg med familie. Han har fått barn, og giftet seg nylig. Og det kan høres i låtene hans. Dette er en mann som har funnet et stabilt punkt i livet, som skriver om kjærlighet til familie og verden rundt seg, og som virker tilfreds. Deri ligger vel også det eneste ankepunktet jeg helt personlig kan komme med; til tider blir det nesten litt for rolig og «fint». Det er ikke lett å finne igjen den fandenivoldske gutten som dro til USA for å vise at også Nordmenn kunne rocke fletta av et amerikansk rockepublikum. Men det er kanskje en naturlig konsekvens av å ha stabilitet i livet. Bare se på den dørgende kjedelig platen Ryan Adams nylig ga ut. ORBO faller heldigvis ikke i Adams-fellen, for Safe & Sound er spekket av fine låter, gode tekster og gode melodier som faktisk har et budskap.

Det er som sagt mye kjærlighet i dette albumet, og vi får innsyn i det faktum at kampen for kjærligheten ikke alltid er like rett frem og enkel som man skulle ønske.

«Time To Move On» er et godt eksempel:

Some of them got through our barricades
Some even got as close as friends
And I will never let them hurt you again

Og «Telling You Now» er en nydelig kjærlighetsballade som sier nesten det som trengs… koringen til Primm/Mayes er helt perfekt, og gir stemningen det lille ekstra. Det er tydelig at han har hørt på sin Delbert…

Some would even say that we’er almost too perfect
Some would even say they would wanna be us

For å understreke temaet på platen, så trekker jeg også frem den nydelige «Magic», der teksten snakker for seg selv. Igjen er Primm/Mayes essensielle for låten.

Sometimes you get lucky,
unable to lose.
The myth was the treasure,
the map was the wand.
And I’ve sunk into,
the magic of you.

En erketypisk ORBOlåt er «Circus Or The Clown». En låt som kunne sklidd rett inn på Prairie Sun. Fet melodi, og et heftig lydbilde. Jeg blir dog ikke helt komfortabel med skarptrommen på denne platen, det kan være mp3ene jeg har hørt på er litt for komprimert, for det mangler et eller annet i fylde.

who let you down
was it the circus or the clown

En av de andre låtene som får rockefoten frem, og som viser glimt av tidligere platers ORBO er «Man For You», den tredje låten med Primm/Mayes i ryggen. Låtene til ORBO er som skapt for saftig koring, og denne er intet unntak.

Jeg må nesten nevne platens coverlåt, Bee Gees «You Win Again». Jeg skal innrømme at jeg ikke forstår hvorfor den er med på platen, jeg kan bare anta at noen av de involverte har et spesielt, personlig forhold til den – for med all respekt så har den vel ikke noe å tilføre denne platen.

Det har derimot platens udiskutabelt bestespor. Den stillferdige men likevel monumentale «Ridin’ The Waves». I mine ører det beste ORBO har skrevet. Låten handler om hans besteforeldres båtreise over Nordsjøen i 1941. Uten sammenligning forøvrig, så minner dette meg om Holly Williams «Waiting On June». En sterk fortelling om frykt for det ukjente, fortvilelse over situasjonen og tiden man er inne i, og likevel et ubendig håp om en fremtid og et lys i enden av mørket. 

You’re my wife soon to be a mother
You’re my life and I’ll be here
Through the rain of bombs and bullets
Through the dark nights and days

ORBO er tilbake, og takk og pris for det.

Releaseparty på Ricks i Bergen lørdag 20/9, plata finner du overalt der musikk oppsøkes i disse tider.

 

SHARE
Forrige artikkelThe David Mayfield Parade – Strangers
Neste artikkelFredagsvideo: Holly Williams – Waiting On June
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here