Otis Gibbs – Souvenirs Of A Misspent Youth

Det er godt og vel to år siden vi hørte fra Otis Gibbs, og da var det med den røffe og dypt personlige plata «Harder Than Hammered Hell». Nå er endelig Otis tilbake med et nytt album og det er tydelig at han har brukt de siste to årene godt – låtene vi får servert denne gangen er nemlig noen av de beste Otis Gibbs har gitt ut så langt.

Da jeg først oppdaget Gibbs i 2010 med albumet «Joe Hills Ashes» var Otis en relativt obskur figur i «Americana» sjangeren, dette har endret seg en del de siste fire årene. Mest pågrunn av mannens harde arbeid, ikke bare i platestudio, men også på veien (lengre turneer i Europa og rundt omkring på de Britiske øyer) men også med det flotte podcastet: «Thank’s For Giving A Damn»‘ hvor Otis hver uke snakker med kolleger og helter som beveger seg i det samme musikalske landskapet som ham selv. Til nå har han hatt artister som David Olney, Ray Wylie Hubbard, Todd Snider og Slaid Cleaves på besøk, bare for å nevne noen få. Jeg påstår ikke at Otis er blitt en Uncut eller Mojo favoritt, men han er uansett i en helt annen posisjon nå enn det han var for fire år siden – hvilket jeg håper vil føre til at en langt større gruppe med lyttere får med seg Otis sitt nye album: » Souvenirs Of A Misspent Youth».

«Souvenirs» er gitt ut på plateselskapet «Wannamaker Recording Company» som Otis driver med sin livsledsager Amy Lashley og platen er produsert av Gibbs og Thomm Jutz. Denne gangen valgte Otis å benytte seg av siden «kickstarter» for å finansiere innspillingen av albumet. Gibbs og Lashley fikk inn pengene de trengte og litt til, og det viktigste av alt – mannen har levert et enestående album.

«Souvenirs Of A Misspent Youth» er en variert plate, både når det gjelder lydbildet og tematikk Vi får servert en blanding av folk, bluegrass og et et par låter som sklir over i country-rock. Dette resulterer i en veldig tilfredsstillende og lett fordøyelig musikalsk reise som kan minne om Steve Earle’s sterkeste øyeblikk fra 90 tallet. Men, det skal også nevnes at «Souvenirs» aldri føles som en samling av tilfeldige låter. Gibbs has samlet en knippe låter som sammen danner ett komplett album. Solide musikere er også med på å trekke opp. Otis har denne gangen rekruttert selveste Fats Kaplin (Tom Russell Band, Kane ,Welch, Kaplin) på fele og banjo – to instrumenter som nærmest fungerer som bærebjelker i mange av låtene.

Gibbs starter plata med en mørk folkelåt – «Cozmina» som er drevet av av Kaplins felespill. En sang som maler sterke bilder av hardt arbeid og trange kår i og rundt kullgruvene i Appalachia-fjellene.

Vi får også en sterk hverdagsfortelling om oppvekst og det evige temaet: «far og sønn» på albumets første single: «Ghosts Of Our Fathers». En låt som nesten har en Raymond Carver-aktig kvalitet. «Back In My Day Blues» og «It Was A Train» er begge så tidløse og velskrevne at de kunne ha vært standard låter. Men det er uansett ikke før halvveis at Gibbs begynner å lire av seg platens aller beste låter. Det hele starter med hobo-fortellingen «The Darker Side Of Me» som omhandler en fattig omstreifer som ender opp på en fiskebåt på Lake Michigan. Omstreiferen ender opp med å legge seg ut med kapteinen på båten når han går for å kreve inn lønnen sin. Dette er en låt med ganske mørke undertoner, og den fantastiske teksten og Kaplins banjoføring retter fort på det faktum at melodien i ganske stor grad er lånt direkte fra legenden John Hartford’s «Gentle On My Mind». Men, om selveste Merle Haggard kunne låne den («I Take A Lot Of Pride In What I Am») så kan jaggu meg Otis også. Dette er også bare en indikasjon på at Gibbs er fullstendig klar over hvilket format han jobber med, og hvilken tradisjoner han er med på å holde i live.

«No Rust On My Spade» er enda et høydepunkt. Her har Otis skrevet noe som nesten kan minne om en folke-hymne om hardt arbeid, stolthet og hvordan den neste generasjonen lever godt på det arbeidet den forrige la ned. Jeg kjenner meg også godt igjen i tekstlinjen «We’re gonna sleep good tonight». Det er ofte den eneste trøsten en vanlig arbeidskar har etter en lang arbeidsdag. Otis har vært der selv, Otis jobba nemlig med å plante trær i Indiana i en årrekke. Han skryter på seg at han godt og vel planta syv tusen trær i løpet av sin karriere. Med andre ord, Otis Gibbs er ikke en posør som tar opp arbeiderklasse tematikk for å framstå som en stoisk Amerkansk figur, han var selv en del av den i en årrekke og han skriver om det på en enestående måte.

«Wrong Side Of Gallatin» følger hakk i hæl, og denne låta har endt opp med å bli min favoritt på albumet. Denne sangen er faktisk ikke skrevet at Gibbs, men av hans partner Amy Lashley. Sangen maler et bilde av fattigdom, trange kår og kriminalitet og forteller om ett Amerika man kan lese om i bøkene til Larry Brown, Daniel Woodrell og Ron Rash, men som ofte blir forbigått og stigmatisert i populærkulturen og i nyhetsbildet. Et Amerika hvor folk står på nærmest bar bakke, uten jobb og penger og hvor desperasjon og kjedsomhet fører til kriminalitet og vold. «You’re on the wrong side of Gallatin, the wrong side of Gallatin, the wrong side of the street…»

«Nancy Barnett» befinner seg i samme landskap som «Cozmina» og «The Darker Side Of Me». Her forteller Otis en histore om familiebånd og stolthet. Platens siste kutt – den hjerteskjærende «With A Gun In My Hand» forteller en historie om en jakttur som gir en ung gutt sitt kanskje første møte med døden, og den harde virkelighet. Dette er nok en låt som mange menn fra utkantstrøkene kan kjenne seg godt igjen i – akkurat dette med å ikke helt klare å leve opp til macho-idealet, og faktisk klare å se et tap av et liv for hva det faktisk er.

Jeg sliter alltid med å avslutte en omtale som dette. Jeg har for lengst skjønt at det å rope «løp og kjøp» får folk til å stritte litt i mot, men jeg kan med hånden på hjertet si at «Souvenirs Of A Misspent Youth» er en av de platene jeg har brukt mest tid på så langt i år. Dette er også en plate jeg har levd lenge nok med til å vite at den faktisk vokser seg større og større over tid. Dette er ektefølt musikk levert av en mann med et stort hjerte og mye empati – som faktisk klarer å overgå seg selv med hver eneste utgivelse. «Souvenirs Of A Misspent Youth» er kort og godt et must for alle som setter pris på gode historier fra den gale siden av jernbanespora.

Platen kjøper du hos Otis Gibbs. Besøk Otis på otisgibbs.com.

SHARE
Forrige artikkelAnbefalte album 1.halvår 2014
Neste artikkelSpilleliste Juli 2014
Knut Andrè Dale. 31 år. Fra Froland i Aust Adger. Filmnerd, horror-fanatiker, lat forfatter og musikkelsker. Noenlunde fast plass på spillelista: Peter Case, Dave Alvin, Bill Morrissey, Steve Earle, Tom Waits, Jay Farrar, Michael Hurley og Norman Blake. Favoritt Plater: Bill Morrissey - "North" Grant Lee Buffalo - "Mighty Joe Moon" The Waterboys - "Room To Roam" Son Volt - "Straightaways" Steve Earle - "Train A Comin'" Norman Blake - "Whiskey Before Breakfast" Peter Case - "The Man With The Blue Guitar" Bruce Springsteen - "The Ghost Of Tom Joad" Grateful Dead - "American Beauty" The Band - "The Band" Neil Young - "Comes A Time"

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here