Sturgill Simpson – Metamodern Sounds In Country Music

Årets beste countryplate, men samtidig med årets rareste tittel! Sturgill Simpson som slo igjennom i USA i fjor med albumet High Top Mountain, har i lang tid, også før det forrige albumet ble utgitt, vært en godt kjent hemmelighet i undergrunnscenen for countrymusikk. Nå er han klar med sitt andre soloalbum, Metamodern Sounds In Country Music.

La meg først si det slik, hvis du ikke liker Waylon Jennings, Merle Haggard, George Jones eller lyden av klassisk countrymusikk sånn generelt, da er det jaggu på tide at du gjør noe med det, og hva er da mer naturlig enn å starte med mannen som gjør dette aller best i 2014? Sturgill Simpson gjorde verden oppmerksom på seg selv og hvordan han gikk opp stiene ved siden av sine egne barndoms helter som Waylon og Merle, med sitt forrige album High Top Mountain. Nok en gang har Simpson teamet opp med stjerneprodusent Dave Cobb og sammen har de laget et formidabelt andrealbum. Cobb produserte som kjent tre av fjorårets beste album, henholdsvis fra Simpson, Lindi Ortega og Jason Isbell. Denne gangen er albumet til Simpson innspilt over en firedagers periode midt i mellom bussturer og spillejobber. Budsjettet var på sparsommelige $4000, men det gode vennskapet og kjemien mellom Cobb og Simpson har gjort underverker, selv med et ganske latterlig lavt budsjett.

Tittelen på albumet spiller på Ray Charles sitt album fra 1962 – Modern Sounds In Country and Western MusicEt album der Charles gjorde kjente countrylåter i sin egen stil og slik countrymusikk aldri hadde vært fremført tidligere. Metamodern Sounds In Country Music er ikke så sjangermessig stort sprang som det Charles gjorde. Grunnmelodiene og stilen i låtene er like gjenkjennende som på forrige album, men innholdet i tekstene, de psykedeliske lydene og effektene som Simpson har valgt å tilføre på denne er et steg inn i en helt annen verden.

Simpson er kanskje opptatt av litt andre saker og ting enn veldig mange andre, og slikt preger selvfølgelig musikken og spesielt tekstene hans. Simpson har hentet mye inspirasjon fra både spirituelle og religiøse tekster, samt bøker og tidskrifter om kvantefysikk og strengeteori. I forbindelse med utgivelsen av albumet har Simpson selv uttalt følgende om tankene som ligger bak det arbeidet som er lagt ned for å skape et sluttresultat slik vi kan høre det i dag;

“I think that there is a lot of room in country music for progression and sonic oscillation, which is what I wanted to explore.”

Åpningssporet «Turtles All The Way Down» ble til etter at Simpson hadde lest boken «The Spirit Molecule» av Dr. Rick Strassman, en bok om de mystiske hendelsene som folk har opplevd under påvirkning av hallusinogenet DMT. Det var her Simpson fant den tråden som knytter albumet sammen i en helhet og som må kunne sies å gi albumet kvalitetsstempelet «Cosmic Cowboy Music».

Every time I take a look inside that old and fabled book, I’m blinded and reminded of the pain caused by some old man in the sky, Marijuana, LSD, psilocybin, DMT, they all changed the way I see, But love’s the only thing that’s ever saved my life.”

Sturgill Simpson er 36 år og født, oppvokst og bosatt i staten Kentucky. For ti år siden dannet han bluegrass/country-bandet Sunday Valley og med årene ble navnet synonymt med ordentlig countrymusikk. Utallige opptredener på forskjellige festivaler, blant annet Pickathon, gjorde at countryverden bare gikk og ventet på en gjennombrudd for bandet. Det skjedde dessverre aldri, men Simpson tok med seg en del av de beste låtene sine og gikk solo i 2012, noe som for alvor fikk fart på karrieren. I dag hersker det lengre ingen som helst tvil om at Simpson er en av countrymusikkens fremtidige frontfigurer.

Albumet inneholder to coverlåter og hvis ikke alle trailersjåførene får den dosen med truckercountry de trenger i form av en gnistrende versjon av «Long White Line» og hvis ikke hans geniale omarbeiding av 80-talls bandet When In Rome sin hit «The Promise» overbeviser dere, da vet jeg sannelig ikke. Kanskje passer det bedre med nesten sju minutter med reinspikka country/psykedelia i låten «It Ain’t All Flowers»? Hva med de sylskarpe Telecasterene i «Life Of Sin»? Eller kanskje den Gospel/Cash/Ørken-følelsen han fremkaller i «A Little Light Within'» er noe for akkurat deg? Uansett hva slags musikalske preferanser du ellers har hatt her i livet, nå er det virkelig på tide å legge alt annet på hyllen for å ta i mot vår nye helt i metamoderne tider, Sturgill Simpson!

“Sturgill writes and sings songs exactly as a man named Sturgill should. He’s the genuine article and his work reminds me of the country music I fell in love with as a kid: ornery, smart and soulful”  – Jason Isbell

Albumet og låtene vokser som den berømte bønnestengelen, om ikke rett inn i himmelen sånn økonomisk sett, så vokser albumet litt hver dag, på vei til å bli en moderne countryklassiker. Det blir ikke gitt ut mange countryplater i løpet av ett år som bærer med seg arven etter legendene og som samtidig er med på å blåse nytt liv i den rotekte delen av sjangeren. Metamodern Sounds In Country Music gjør det. I tillegg skaper Sturgill Simpson noe nytt og eget, og det må man jo om man vil skape seg en karriere innen kunst og musikk. Mange har dratt det så langt at de sier at Simpson er countryens redningsmann. Sturgill Simpson selv sier bare; «I’m just trying to save myself.»

Albumet kan du kjøpe i alle varianter via Sturgill Simpson sin Bandcamp.

 

(Rune blander seg inn og kommenterer:)

Flere jeg har snakket med Over There fremhever Simpson som en særdeles ok fyr med beina godt plantet på jorda, og selv om han nå er i ferd med å få velfortjent oppmerksomhet fra et litt større publikum, så har han et meget sunt forhold til bransjen og sine fans – noe denne kommentaren på Facebook skulle bevise. Den kom etter at hans  gratiskonsert på Station Inn i Nashville ble fylt opp raskere enn noen forventet, slik at en haug fans ble stående igjen utenfor når konserten startet..

SturgillSimpson

SHARE
Forrige artikkelRobert Smith-Hald – Listen
Neste artikkelAmericana Music Awards 2014
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here