Nisse Hellberg – Vad har han i hovudet?

Nisse Hellberg - Vad har han i hovudet

Skånes store sønn, Nisse Hellberg er tilbake, og levérer sin beste soloplate i karrieren. Han er kjent for de fleste som vokalisten i Verdens Beste Band – Wilmer X, men har etterhvert en respektabel solokarriere å vise til.

Der han i Wilmer X levérer saftig rock’n’roll som gjør det umulig å stå stille, så er solokarrieren tuftet på amerikansk 50- og tidlig 60-tallsrock, som fortsatt står fjellstøtt i Sverige. Men på Vad har han i hovudet? så frigjør han seg litt fra det reine Chuck Berry-løpet, og den syltynne knivseggen der svensktoppspøkelset venter på den ene siden, og kryder uskyldig rockabilly med saftig boogierock og elementer fra 70-tallets vestkystrock. Vi får litt blues, country og til og med litt ragtime for å gjøre det hele ekstra spennende.

Forrige plate, Flod av eld kom i 2011, samme år som et gjenforent Wilmer X turnérte Sverige med stor suksess. Og det kan nesten virke som om turen med Wilmergutta har gitt ham lyst til å utvikle solosoundet en smule, for på Vad har han i hovudet? slipper han inn litt mer pop blant de stramme selvpålagte rockabillytøylene han har hatt på de forgående platene.

Platen åpner så helt korrekt med «Charlie Truck». Både Sverige og Norge har denne drømmen om Amerika liggende til grunn for mye av den rockekulturelle utviklingen i samfunnet. 50- og 60-talls rock og rockabilly står nok mye sterkere i Sverige, men vi vet alle hva hjemvendte amerikafarere hadde å si for den musikalske utviklingen i havnebyen Bergen, når Bergen Beat fikk fotfeste tidlig på 60-tallet.

Og en av disse får da sin hyllest i «Gott hopp, Charlie Truck», som forteller historien om en av de som vendte hjem til Sverige med fortellinger om det forjettede land.

Kanonlåter som «Ryggen mot väggen» og «Rummet en våning ner» er ryggraden i platen – der viser litt mer av retningen Hellberg hadde tenkt å gå i. Planen var en litt soulfylt plate alá New Yorks musikkliv på slutten av 70-tallet, men rocken sitter for tight i ryggmargen – og Vad har han i hovudet? ble en helt annen plate enn han hadde planlagt.

Nisse Hellberg som tekstforfatter skal for all del ikke undervurderes, og på denne platen overgår han til tider seg selv, og gir oss noen av de beste låtene i karrieren. Noe som er temmelig imponerende, tatt i betraktning at Wilmer X til nå har gitt ut sånn ca. 20 studioplater og 5-6 samleplater komplett med ymse bonuslåter. Og det er bare i tillegg til hans seks soloalbum og to samarbeidsalbum med henholdsvis Per Gessle og Peps Persson.

Kirsty MacColls «There’s A Guy Works Down The Chop Show Swears He’s Elvis» har elegant blitt oversatt til «Chip chop Elvis», og fremstår i skånsk språkdrakt som en av de tøffeste rockabillylåtene som er laget, og  duettene med Lisa Nilsson på «Om vågorna stiger» og «Blomma av glas» er rett og slett utrolig fine.

Platens beste spor er den fantastiske «Nu smet katten in till grannen igen». Her er det så mye dobbel bunn i tittel og tekst at det er en fryd.

Nu smet kattet inn til grannen igen.
Der hon har hittat en helt ny vänn.
Slickar hans hand, och gnider seg mot benet
Hoppar upp i sängen, glider inn under täcket…

En skikkelig countrysviske finner vi i «Han kallade sig själv en bluesman», der vi hører ørkenvinden og ser tumbleweeds rulle avgårde i horisonten, mens vi hører om bluesmannens nye hit…  før han hiver seg rundt og kanaliserer The Pogues i «Papperslös man» – hvor han også briljerer som tekstforfatter, der han synger svensk, engelsk, tysk, fransk  og forteller om mannen som fortvilet forteller om sin skjebne som papirløs. Innkapslet i en feststemning skapt av Pogues-rytmene blir det en ganske absurd reise. Som likevel funker som dunderhonning for den svenske stolthet Bamse, Verdens sterkste bjørn.

Som svenskene selv ville sagt det: «Fy fan, va bra!»

Platen kjøpes for eksempel fra Bengans.se, som alltid sender kjapt og effektivt. Ellers finner du platen på Spotify. Nisse har dessuten lovet å gjøre sitt ytterste for å få denne ut på vinyl i løpet av høsten.

[iframe src=»http://www.tv4play.se/iframe/video/2615725?width=640&height=360&starttime=0″ width=»640″ height=»360″ scrolling=»no» frameborder=»no»]

 

 

SHARE
Forrige artikkelSpilleliste Mai 2014
Neste artikkelSenjafestivalen 2014
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here