Robert Moses & The Harmony Crusaders – Logen Bar, Bergen – 27.03.2014

Forrige gang jeg ble like blåst ut av sokkene av å se et ferskt, norsk band var når jeg så The South på Bergenfest for et par år siden – og rettmessig utropte dem til landets beste liveband. Jeg tror The South har fått en konkurrent. Eller sin overmann. Kanskje vi kan kalle det «sitt overband». For det fyrverkeriet av en konsert som Robert Moses & The Harmony Crusaders kunne by på i Bergen var reinspikka inspirasjon for alle som ønsker å spille live foran folk.

Det er så befriende å se et band som SPILLER. Et band som leker seg, smiler på scenen og så helt tydelig elsker det de gjør og har det ekstatisk morsomt der de står. Når det kompletteres med fantastiske musikere som tør å slippe seg helt løs, og bare lar musikken flyte fritt uten å begrense seg til å planke albumversjonen av sammen låt, så står vi igjen med hele poenget ved livemusikk. Nemlig det at musikken lever sitt eget liv, og når den får komme til uttrykk i øyeblikket hvor vi får være tilstede og dele det med musikere og publikum – så har musikken oppnådd sin misjon. Bob Walkenhorst sa det veldig bra på en konsert i Orkdal for et par år siden: «I love feeling the music go out, go through you, come up, come back – over us like a tidal wave«.

Gårsdagens konsert var en maktdemonstrasjon i instrumentbruk og musikalitet. Det er vel mest nærliggende å kalle dette alt.country. For her er det vel så mye rock som det er country. Robert Moses er viktig del av lydbildet gjennom måten han bruker stemmen sin på. Den er rett og slett et instrument på lik linje med en gitar. Ketil Kielland Lund håndterer tangenter mesterlig, og legger til et trekkspill som i samspill med lapsteel var overlegent tøft. Og når han også drar frem en trompet og kanaliserer Chet Baker, så blir det nesten for mye av det gode.

Men det stopper ikke der. For Brad Morgan look-alike Glenn-Vidar Solheim bak trommene er en mye bedre trommeslager enn Brad Morgan noen gang har vært. Maken til rytme, og for en perkusjonsfeel den mannen utviste. Den ene låten brukte han kun hendene til å legge rytmespor OG stemningslyder. Inspirerende. Blodfersk bassist Peer Mork-Knutsen kastet av seg nervøsiteten allerede i første låt, og bestod debutkonserten med glans og glede.

Og så har vi Freddy Holm da. Strengevirtuos er vel bare fornavnet. Allerede før konserten var 4 låter gammel, så hadde han traktert tre forskjellige strengeinstrumenter. Og for noen lyder han får ut av instrumentene. Om han finner fram banjoen, lapsteelen eller fela har ikke så mye å si, vi er garantert en feststund uten like med den mannen på flanken. Det var opptil flere hakeslepp i forsamlingen når han tråkket i gang, og når så frontmann Moses låt sine medmusikanter få fritt spillerom til å jamme og improvisere – så fant konserten hele veien nye høyder vi ikke trodde var oppnåelig.

Et lite, men særdeles velvillig innstilt publikum fikk også oppleve inspirerende innsats fra gjestevokalist Åse B R. Jakobs som steppet inn med bravour på Malin Pettersens vokaldel fra «Take A Look At My Heart, Today», og etterhvert på den nye låten «Let Me Say Goodbye». Betryggende var det også å se at stort sett hele den harde kjernen publikummere fra Dust of Daylight Lives konsertserie tok turen for å oppleve god musikk.

Men med all respekt til det fantastiske bandet, dette var Freddy Holm  og Robert Moses’ konsert. Vi fikk presentert de fleste av låtene fra platen, samt den nye singelen – og det tok bare så alt for fort slutt. Vi fikk lov til å filme konserten, så hold øye med YouTube fremover!

Robert Moses & The Harmony Crusaders er på vei rundt i Norge NÅ, og jeg vil på det sterkeste anbefale et besøk på en av konsertene. Allerede i kveld møter du dem i Bø, og på lørdag er de i Trondheim.

Friday, March 28th – Vertshuset/ Bø Jazzklubb – Bø i Telemark
Saturday, March 29th – Antikvariatet – Trondheim

Thursday, April 3rd – Buddy Scene NY – Drammen Support: Terje Espenes
Firday, April 4th – Riksscenen, Bakkjens Basar w/The South – Oslo
Thursday, July 24th – UTKANT Festival – Skjerjehamn

 

SHARE
Forrige artikkelBellamy Brothers – Bellamy Brothers
Neste artikkelNathan Bell – Blood Like a River (American Family)
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

2 COMMENTS

  1. […] On March 27th we started our tour in Bergen and played to a great audience at Logen Bar. It was a great venue to play for us and our friend Rune Letrud from Dust of Daylight was there to capture it on video. He also found time to write a fantastic, generous review of the show. We like to think he was able to capture what we do live and all that we put into a show for our audience to enjoy it. He got down to the core – but he also gave us a lot to live up to! You can read it here. […]

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here