Den 7. februar ga Claudia Scott ut den imponerende «Follow The Lines». Til tross for at hverken pr-folk eller plateselskapet har besvart våre henvendelser om anmeldereksemplar, så kom en kompis som Wimper meg til unnsetning, og via et Canal Digital-abonnement så fikk jeg dermed hørt platen før den kom seg på Spotify, til tross for at jeg som en regel styrer unna streaming. Den er nå også tilgjengelig på Spotify, så streamerne der ute skal få hørt den. Den er ikke mulig å oppdrive på MP3, som virker å være default fra norske artister.

MEN – nå skal ikke Claudia få all min opplagrede frustrasjon over norske artisters totale mangel på tilgjengelighet (er det rart folk stjeler, sier jeg bare). For Claudia Scott rett og slett laget en god plate som er spekket med gode låter hun både har skrevet selv og i samarbeid med bloggfavoritter som Kevin Welch og David Olney. Hun har tilbrakt de siste tjue årene i miljøet rundt Bluebird Café i Nashville, og det er ikke fritt for at det kan merkes både i melodiene og ikke minst tekstene hennes.

For dette er bunnsolid i alle ledd. Jeg bare elsker måten platen bare smyger seg igang på med en ballade! Det er utrolig tøft gjort i disse dager når man aller helst skal ha noe som smeller og griper tak i lytteren for at man ikke skal miste interessen. Men «Circle The Sun» er så sterk at det funker. En utrolig stemningsfull låt, og

The river keeps moving.
The river is always the same.
Young men still talk about leaving.
Old men still talk about rain.

Platen strekker seg over flere sjangere. Her får vi country, americana, pop og rock. Uten at det på noen måte blir virkende ufokuserte og springende. Det virker som om Claudia har lagt mye arbeid i å velge de riktige låtene og ikke minst den riktige rekkefølgen på låtene. For platen flyter helt perfekt når man bare lar den spille.

I perioder minner dette meg om Lone Justice blandet med Neko Case og Kathleen Edwards – og til tider høres det ut som hun backes av et  ORBO & The Longshots i storslag (Det gjør hun altså ikke, men  det gjør derimot folk som Jørun Bøgeberg og Christer Knusen, samt Øyvind Blomstrøm og Jørn Raknes fra El Cuero og produsent og musiker Lars Voldsdal. Og så Lise Voldsdal på fele.) Produksjonen til Voldsdal er krystallklar og lekker, og han har virkelig klart å bygge et lydbilde som kler stemmen til Claudia Scott på disse låtene.

«Bad Seed» må nevnes, den svinger intenst i Rolling Stones-land – og Stones-koringen får vel Bård Ose til å nikke fornøyd kan jeg tenke meg. Jeg så Claudia covre Rolling Stones live sammen med ORBO for et par år siden, og det svingte som bare ville helsike, så referansene er i hvertfall på stell her!

Jeg kan ikke utstå stemmen til Sivert Høyem, så den bebudede duetten skippet jeg etter noen innledende takter. Beklager.

En smule britisk folkemusikk blandes inn i moroa på «Mr. Bones», og mandolinen her høres til tider ut som den er løftet rett fra Steve Earles «Copperhead Road». Litt Welch/Rawlings får vi på «I Can’t Wait», og den er rett og slett nydelig.

«California Blue» er en saftig sak som henter inspirasjon fra vestkystrock, Tom Petty og Travelling Wilburys. Rett og slett sånt vi liker.

En nydelig countryballade avslutter platen. «Someday Soon» er rett og slett en låt som enhver gryende countrystjerne ville solgt kassegitaren sin for å få kloa på.

Releasekonsert på Madam Felle i Bergen torsdag 20. februar! Flere andre datoer finner du på Claudias hjemmeside.

Og bare for å nevne det til slutt: hvis jeg får tak i den som har laget Wimp-løsningen på Canal Digital-dekoderne, så blir det franske mansjetter og buksevann. «Network error» meg et visst sted!

Besøk ClaudiaScott.com og på Facebook.

SHARE
Forrige artikkelLydia Loveless – Somewhere Else
Neste artikkelPodcast: Dust of Daylight Podcast #5 – februar 2014
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here