The Coal Men – Escalator

Escalator er en særdeles fengende liten sak som byr på Amerikansk rock på sitt aller beste. Frontmann og låtskriver Dave Coleman lager et gitartrøkk som setter seg fast i hodet, og kombinert med særdeles gode tekster og utrolig fengende melodier så har The Coal Men hentet ut essensen av det som en gang var bra med stadionrock, og kombinert det med elementer fra Heartlandrock, litt blues og bluesrock, samt en dash americana og rootsmusikk med et tynt lag av fengende pop – og til sammen laget en pakke som rett og slett funker så det griner.

Jeg fant Dave Coleman når jeg gjorde research i forbindelse med Stephen Simmons utsøkte plate Hearsay, hvor Coleman bidro med gitararbeid som skilte seg nok ut til at jeg måtte rote litt ekstra på internettet. Og det jeg fant var det Todd Snider-godkjente bandet The Coal Men, utgitt på Sniders Aimless Records. Det viser seg at dette er noe så enkelt som forbasket bra. (Med unntak av én låt som låter som verdens nest ekleste band; Coldplay).

The Coal Men har besøk av folk som Will Kimbrough og Jen Gunderman på Escalator, og produsent Joe Garcia bidrar også på steel på enkelte låter.

Denne platen er det jeg kategoriserer som en tilnærmet perfekt bilplate. Den er spekket med låter som vil få deg til å tromme takten på rattet, og gjerne ønske å trøkke til litt ekstra på gasspedalen på lange, rette strekninger.(men det er ikke lov, så det må du ikke gjøre. Kjør pent istedenfor, så lever du mye lengre – og kan lytte til enda mer god musikk).

Låter som «Last Goodbye», «Role Model» og ikke minst «Broken Heartland» er definitivt i kategorien som gir deg ekstra godt selskap i bilen. Men platen har også lekre ballader som f.eks «Tennessee» og «Old Friends», og alternative lydbilder i den feite blueslåten «Sanity», som mikser blues med litt Tom Waits og New Orleans jazz. Så her er det litt for enhver smak.

En låt som «The Fall» er skapt for fremtidig superhit-status, gjennom en fengende melodi som bare klistrer seg fast til deg som honning til Ole Brumm. Men det som skiller dette produktet fra mye av tilsvarende fengende musikk som utgis av den gemene hop der ute – er rett og slett Dave Colemans tekster. Han skriver med erfaring og innsikt, og faller aldri for fristelsen til å bare smøre sammen en klisjépakke for å selge dette til kommersiell radio.

«Broken Heartland» er kroneksempelet på dette – og for min del platens beste spor. Dave Colemans fortelling om livet i dagens småby-amerika føyer seg inn i rekken av bekymringsmeldinger som de siste årene har kommet fra artister som American Aquarium, Sons of Bill, John Moreland, McDougall og Otis Gibbs. Ikke alt er på stell, men man gjør det beste man kan – slik Robbie Fulks også synger om på sin siste plate Gone Away Backward.

Milwaukee River runs throught this Midwest town 
Tracks are torn up rusted, never get run down 
Dealership sign just fades with time 
‘Been twenty years since a sale’s been made 

It’s a broken heart land 
She’s a broken heartland 
This broken heart land is my home 

Historien fortsetter på en måte i den utsøkte «Sanity», hvor Will Kimbrough levérer resonator-gitarspill som virkelig sparker rumpe. Her forteller Coleman om trange tider, der han ikke helt forstår hvordan livet fortsatt klarer å holde seg på skinnene…

Driving the car that a bank really owns 
To a job where work for hours on a phone 
No sir I’m not a very good salesman you see 
But, I try to smile for a little bit of sanity 

Another seven days ‘til I get paid 
Then some other chump
gonna come and take it all away 

Et siste lille eksempel er den nydelige «Old Friends», der Coleman beskriver hele poenget med å beholde sine gamle venner…

One call away, they don’t think,
They don’t worry, about a good night sleep
Won’t say a word, They’re just glad, to get you home

Fair weather friends aren’t your real friends
They’ll let you down – They’ve let me down
But old friends they’re your old friends
They’ll put up with you they’ll shut up for you
They’re your old friends

They’re in the pictures, that you own
In all your memories, when you’re alone,
Part of them, Piece by piece, They’re a part of you

 

Kjøpes digitalt eller på CD hos CDBaby eller digitalt på The Coal Mens Bandcamp. (Hvor du også kan høre alle låtene – sjekk spesielt ut «Role Model» og «Broken Heartland» som ikke linkes opp her).

«Last Goodbye»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

«Tennessee»:

«Sanity»:

SHARE
Forrige artikkelSons of Bill til Odda
Neste artikkelFredagsvideo: Robbie Fulks
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here