The Reneaus – The Season

The Reneaus - The Season Cover

Jeg falt pladask for The Reneaus da de sendte meg sin første plate Room For Roses i 2011. Jeg har holdt øye med bandet siden da, og nå er de endelig klare med oppfølgeren The Season. En plate som tydelig viser at bandet har utviklet seg siden 2011. Lydbildet har modnet kraftig, og sounden har endret seg litt – men hovedelementene som gjorde at jeg likte den første platen er fortsatt i fokus.

Først og fremst så gjelder det stemmen til Ashley Cooper Winn, som nå synger enda bedre enn hun gjorde på Room For Roses. Hun høres ut som en krysning mellom Adele, Lucinda Williams, Caitlin Rose og Amy Winehouse. Forrige plate hadde et sterkt preg av original alt. country, mens denne platen har tatt et steg nærmere soul.

Det er så elegant gjort, og med en slik energi og følelse at man ikke kan unngå å bli sugd inn i stemningene som Cooper Winn skaper. Men mange av elementene fra forrige plate er fortsatt tilstede, og vi får en helstøpt plate som det er umulig å ikke bli glad i. Jeg gleder meg til sene sommerkvelder på verandaen med denne platen i bakgrunnen.

Bandet består av Ashley Cooper Winn på vokal. Hun har også skrevet låtene, og spiller gitar på «Drift Away». Hennes kumpaner er Jon Winn på orgel og tangenger, Steven Page på gitar, David Page på trommer, Warren Guyer på bass og Layne Guyer på strykere og banjo. De har besøk av Zach Tichenor på orgel og piano, og Jeremiah Nave på vibrafon og orgel. Nave har også tatt seg av teknikken under innspillingen – og fungert som produsent sammen med The Reneaus.

De første to låtene «Firing Line» og «Without a View» viser oss hvor platen har tenkt å ta veien, med et soulfylt landskap som bare trekker oss inn i en mørk og dunkel bar – hvor vi blir stående ved baren, lamslått av soundet til bandet på scenen.

Old-time og folkemusikk er en tydelig inspirasjon i «The Thread», hvor Ashley får selskap av en banjo som tar låten til uante høyder. En elegant overgang til låten «Drift Away» – hvor en klassisk gitar og enkelt-toner fra et piano er eneste akkompagnement.

En bass som emulerer hjerteslag er grunnlaget for tittelsporet, den enorme «The Season». En låt som er like majestetisk som den er stor. Den har evnen til å fylle hele rommet med lyd helt på egenhånd.

Funky piano bygger fundamentet for «Fools», hvor Ashley Cooper Winn virkelig viser hva som bor i henne som vokalist. Stemmen maler store bilder og legger en stemning som er regelrett altoppslukende.

Så starter en snedig liten trilogi. Låtene «What You Gave», «What You Said» og «What You Need» gir oss tre låter hvor Ashley Cooper Winn atter viser hvor stor hun er. Fra en låt som legger soulstemmen litt til side, til fordel for noe Maria McKee kunne gjort på sin første soloplate – til en låt som hvor sjelen hennes etterpå ligger klistret fast i øregangene dine – før det avsluttes med låt hvor inspirasjonen fra 50-talles country blandes med Pink Floyd i en stemning som er helt unik. En løst sammensatt tematikk rundt forventinger, hva man faktisk sier og hva man ender opp med å få danner utgangspunktet, og bandet har her laget et monumentalt opus som er verdt platen alene.

Platen sniker seg så forsiktig ut døren med «There Is A Light», hvor Patsy Cline ligger som et fløyelsmykt teppe over hele låten.

Hvis jeg skulle velge ut platens beste spor, så hadde jeg neppe klart det. Den er så jevnt god, og inneholder så imponerende gode låter at det blir poengløst å måtte plukke. Hele platen er en lang stemning, og nytes best i sin helhet.

Hør «Firing Line»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Hør «The Thread»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

The Reneaus

SHARE
Forrige artikkelThe Monthly Iceberg: Lonely For Your Love
Neste artikkelSeven Doors Hotel – Go With You
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here