Luke Winslow-King – The Coming Tide

Det er alltid hyggelig med nye musikalske bekjentskap, og for meg er Luke Winslow-King nettopp det. Et friskt pust fra The Crescent City. Man kan si hva man vil om Spotify, men det kan være en god måte å oppdage ny musikk på. Jeg  snublet over Winslow-King ved en tilfeldighet for godt og vel to uker siden, og nå sitter jeg altså her,  fjorten dager senere, og er helt oppslukt i dette albumet.

Det blir vanskelig for meg å si noe om Luke Winslow-Kings utvikling som artist fra tidligere album, for jeg har rett og slett ikke hørt de tidligere utgivelsene hans. Jeg har uansett lært et par ting om denne artisten i løpet av de siste ukene: Luke Winslow-King ble født i 1983 og kommer opprinnelig fra Cadillac, Michigan. Han flyttet til New Orleans i 2001, og siden har han spilt i barer, på gata og på nattklubber.

Ja, kort og godt overalt hvor musikk kan framføres for et publikum, og i New Orleans er det ikke mangel  på slike steder. Det er en by med et levende musikkmiljø, som tar vare på tradisjonene sine, men hvor musikere aldri har vært redd for å blande sjangere og stilarter. Dette er noe som tydelig kommer fram på Kings ferske album:  The Coming Tide.

Albumet er en god blanding av alt jeg forbinder med både New Orleans og sørstatene. Her finner vi stemningsfull country-blues manet fram av Kings drivende slide-gitar. Vi får servert svingende jazztoner, gospel, blues og god gammeldags rock’n’roll i en feiende flott blanding, som jeg ikke kan beskrive på noen annen måte enn; forførende.

I tillegg til å være en flott vokalist er også Winslow-Kinge en stødig slide-gitarist, men instrumentet hans tar ikke opp så alt for mye plass i lydbildet. Her får alle musikrene rom til å puste. The Coming Tide virker organisk, og jeg tør vedde en del på at det har foregått relativt lite overdubbing i «Piety Street Studios», hvor plata er spilt inn. Dette er ektefølt og levende musikk levert med store doser spilleglede. Med seg på plata har King bassist Cassidy Holden, Ben Polcer  på tompet og Esther Rose, som både bidrar med flott vokal og vaskebrett! Ja, de leker ikke butikk, disse folka! Det er ur-Amerikansk musikk det er snakk om her. Trompeter, pensel trommer, kontrabass, slide-gitar og ja, vaskebrett!

Jeg kunne ha gått igjennom hver enkelt låt, men jeg velger å ikke ta den ruta denne gangen. Ikke  fordi jeg er lat, men fordi at jeg selv opplevde dette albumet uten å vite stort om låtene. Jeg gikk inn uvitende og det er en av de beste musikalske opplevelsene jeg har hatt så langt i år. Jeg vil at dere som ikke er kjent med  The Coming Tide skal få ha den samme gleden som jeg hadde. Det må jo nevnes at jeg har fått noen klare favorittlåter på plata de siste ukene. Slik vil det jo altid være, og jeg vil trekke fram «Moving On (Towards Better Days)», «Let Em’ Talk», «The Coming Tide» og «You and Me», som er en flott liten rag-time sak, som høres ut som om den kunne vært løftet rett fra en Mance Lipscombe eller Mississippie John Hurt samling.

Ikke alle låtene på «The Coming Tide» er ført i pennen av Winslow-King. Her finner vi også et par cover-låter av blant annet: Blind Willie Johnsons «Keep Your Lamp Trimmed and Burning» og Huddie Ledbetters «Ella Speed». Det alle låtene har til felles er en tidløs kvalitet. Det er lett å se for seg disse låtene strømme fra en jukeboks i bar i The French Quarter, eller bli sunget av en gatesanger.

Men selv om det er noe tidløst over materialet til Winslow-King vil jeg ikke kalle «The Coming Tide» for en tidsmaskin. Dette er ikke ord og toner fra en fordums tids, men tvert imot lyden av et levende og vibrant musikkmiljø i full blomst. I wish I was in New Orleans!

Platen kjøper du på LP eller CD hos Bloodshot Records.

http://www.youtube.com/watch?v=aKQErTwp0Kg

SHARE
Forrige artikkelHundreogto magiske minutter med Pete Molinari
Neste artikkelSpilleliste Mai 2013
Knut Andrè Dale. 31 år. Fra Froland i Aust Adger. Filmnerd, horror-fanatiker, lat forfatter og musikkelsker. Noenlunde fast plass på spillelista: Peter Case, Dave Alvin, Bill Morrissey, Steve Earle, Tom Waits, Jay Farrar, Michael Hurley og Norman Blake. Favoritt Plater: Bill Morrissey - "North" Grant Lee Buffalo - "Mighty Joe Moon" The Waterboys - "Room To Roam" Son Volt - "Straightaways" Steve Earle - "Train A Comin'" Norman Blake - "Whiskey Before Breakfast" Peter Case - "The Man With The Blue Guitar" Bruce Springsteen - "The Ghost Of Tom Joad" Grateful Dead - "American Beauty" The Band - "The Band" Neil Young - "Comes A Time"

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here