Tanker fra Hobbyrommet: Spellemann kan du sjøl værra!

En gang for lenge siden, i NRK’s gullalder, den gang de ikke hadde kappestrid fra andre kanaler, så var Spellemannprisen et glansnummer, i alle fal i livet til en guttunge på ti år. Vi var samlet foran skjermen, hele familien, satt i åndeløs spenning og ventet på hvem som skulle få de gjeve prisene. Og så var det minst tre, fire fremføringer med musikk, noe som var stor stas på lørdagskvelden. At minst to, ja kanskje tre av opptredenene var med pretensiøse jazzfolk, Egil Monn-Iversen og kringkastingsorkesteret, fikk ikke hjelpe. Det kunne være håp om Åge Aleksandersen, Jahn Teigen eller Inger-Lise Rypdal, hvis vi var heldige. Vi var ikke så godt vant den gangen.

Og vi hadde ikke så mange kategorier å velge mellom. Pop, vise, gammeldans, barneplate og årets vokalist. Slik var det i gamle dager. Det var som sagt gullalderen for både NRK og Spellemannprisen, og det meste gikk i svart/hvitt. De som vant priser ble medlem av en meget celeber liten klubb. Ja, om du ikke var jazzmusikker da. Alle som spilte jazz i Norge på 70 og 80-tallet har en spellemannpris hjemme, det kan jeg vedde ungene dine på.
Spellemannsprisen-1984

I helgen slo de igjen på stortromma. Nominasjonene har vært klare en liten evighet, og i går skulle det kåres vinnere, vinnere og atter vinnere. Har jeg ikke telt helt feil snakker vi nå om minst 20 kategorier og klasser. Bare den mest ihuga fansen klarer å få med seg alt, og da må de være til stede i salen (Jeg er litt i tvil om den type fans egentlig finnes lenger), på TV får du kun høydepunktene. Jeg har for eksempel til dags dato, til gode å se i beste sendetid, en eneste tekstforfatter med prisen høyt hevet over hode, som gråter en skvett, og litt småpussa sender en hilsen til både mamma og Gud. Det er ikke verdig TV-underholdning. Og det er jeg faktisk helt enig i. Like lite som det finnes særlig verdighet i dette sirkuset lenger i det hele tatt.
Spellemannspris jfk 3

Jeg vet også om Spellemannprisens store hemmelighet, den som kan velte alt, om det kommer ut. JFK har overtatt showet, nå som han ikke lenger styrer med Idol. Og han sitter i juryen som formann. Karlsen og de skumle folka hans kuppa Spellemannprisen allerede i 2008, og har siden styrt showet med jernhånd, tydelig inspirert av Stalin.  Sånn helt uoffisielt, altså.

JFK kranglet seg til å gi prisen som beste metalskive til Årabrot med «Solar Anus» i 2011, kun fordi Karlsen trodde tittelen på skiva var en hyllest til ham. Og samme år fikk Lars Vaular prisen for beste hiphop-skive fordi Karlsen trodde Vaular var fetteren til Kurt og ikke Sondre (jeg er så Bergen at jeg kan kalle meg Nilsen). I år går det rykter om at JF Karlsen har trumfet igjennom at Lindstrøm allerede har sikra prisen i klassen Elektronisk Musikk fordi en lett børsten Karlsen & co. like før jul lovet bort prisen, bare de fikk en ønskeplate oppfylt av DJ Todd Terje, en fuktig kveld i Oslo. At Todd etter store kvaler spilte tre låter på rad med Kurt Nilsen, har han forhåpentligvis fortrengt nå. Håper det var verdt det, Hans-Peter Lindstrøm, gamle venn! (og jeg presiserer, dette er løse rykter)
spellemann ned oppMen la oss ikke dvele for mye ved Jan Fredrik Karlsen, hans posisjon er det lite å gjøre med, han sitter som kongen, til han dør. Jeg bare lurer på om de ikke burde legge ned hele prisutdelingen, og bare beholde showet. Ha et par kule programledere (Tone Damli og Aksel Hennie f.eks.) som presenterer en haug med fine artister som går videre til en slags finale, og så stemmer vi alle sammen med å sende en tekstmelding av kr. 5,- til statskassen, mens vi da samtidig er med på å bestemme hvilke syv artister vi vil skal vinne hele sulamitten. Vinnerne sikrer seg plass i neste sesong av Hver Gang Vi Møtes. Det hadde blitt en kjempesuksess, og samtidig hadde igjen Spellemannprisen (uten priser) blitt viktig for folk flest.
spellemannsprisen nummis 2

Noen programmer burde gå av med pensjon. «Tore på Sporet», «Nytt på Nytt», «Dan Børge Akerøs alle -Dan programmer» og ikke minst «Ni-timen» (hva skjedde egentlig med Espen Thoresen?) for å nevne noen. Og mer enn noen andre programmer, nå må de for Guds skyld legge ned Spellemannprisen. Nå er Norsktoppen borte, Ti i Skuddet er slutt, Lydverket over og Zig Zag lagt ned (for 30 år siden). Nå får Jan Fredrik Karlsen og vennene hans innse at deres tid er ute, vi har ikke bruk for dem mer (aldri hatt egentlig). Ta med deg Plumbo og Madcon, mokkamenn og faens oldemor, og la yngre krefter slippe til, Karlsen. Og så burde alle reflektere litt over at årets Musikkvideo-pris (ja, utrolig nok, den finnes!) gikk til Kaizers med Begravelsespolka. Så kjære Spellemannpris, jurymedlemmer og alle ansvarlige, ta et hint, vi har fått nok nå!

spellemann opp ned

SHARE
Forrige artikkelLørdagsvideo: The Backsliders – Throwing Rocks At The Moon
Neste artikkelDrive-By Truckers – Gangstabilly
(også kjent som Dr. Philmar) Nesten gammel nok til å ha opparbeidet meg litt livserfaring. Begynte å høre på Gunnar Wiklund i alder av fem, og har aldri sett meg tilbake siden. Nå henger Gunnar Wiklund på veggen, og jeg hører mye på Outlaw, Red Dirt og til dels Death Country når det er innevær. I pent vær går det mest i Easy Listening og lett pop. Lever for tiden ut forfatterdrømmen. Vil fortsette med det til huset går på tvangsauksjon. Noenlunde fast plass på spillelista: Todd Snider, Freeman Dre & The Kitchen Party, John Prine, Lars Winnerbäck, Graveyard Train, The Triffids og The Kinks. Noen favorittskiver: Calenture - The Triffids (1987) Mesabi - Tom Russell (2011) Psychedelic Jungel - The Cramps (1981) Old Town - Freeman Dre & The Kitchen Party (2012) Muswell Hillbillies - The Kinks (1971)

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here