The Walkabouts – Berlin

To navn som vekker stor begeistring, Berlin og The Walkabouts. Førstnevnte er kanskje verdens beste storby, og sistnevnete i nærheten av verdens beste band. Nå har de slått seg sammen og laget en live-skive. Ikke det at jeg klarer å høre at denne skiva er spilt inn i Berlin, selv om jeg skulle ønske jeg hadde den slags evner. Men bare det å vite at dette er en konsertplate med et av mine favorittorkestre, i en av mine favorittbyer, gir nok gode assosiasjoner til at jeg setter meg med andektighet til rette i godstolen, tar på hodetelefonene og trykker play på fjernkontrollen. Og så er de der, The Walkabouts, på scenen, i et kjellerlokale midt i sentrum av Berlin, legendariske C-Club.

Joda, rammene er lagt, og kvelden den 14. Juli 2012 var tydeligvis en bra kveld å spille inn en konsertplate. The Walkabouts er et fyrverkeri av et liveband når de treffer de rette strengene, slik de gjorde denne kvelden. Det må ha vært en drøm å forlate C-Club for å fortsette festen i Berlin, sent på kvelden etter en slik konsert. Ikke for det, dette er en av de konsertene som sikkert aldri burde ha tatt slutt. Jeg for min del befinner meg trygt plassert midt i stua, omgitt av hunder og etterhvert en familie, som er opptatt av alt annet en The Walkabouts og Berlin. Men bandet har et jerngrep rundt mitt hode. Konsentrasjonen blir ikke en eneste gang forstyrret av unger, bikkjer og middagsplaner. 76 minutter tar det.

30 minutter etter at middagen er klar, inntar jeg litt omtåket en plass rundt spisebordet. Det eneste jeg  tenker på er Berlin og The Walkabouts. På hvilken strålende versjon de gjør av deres klassiske «Jack Candy», på hvor bra de fortsatt er, nesten 30 år ut i karrieren. Jeg tenker på hvor glad jeg er for at noen band ikke slutter. På hvor lurt det er å spille inn liveskiver i Berlin og på om jeg kanskje bør høre skiva en gang til etter middagen. Bare sånn for sikkerhets skyld.

Dette kunne ha blitt en lang anmeldelse av en knallskive. Jeg burde muligens ha skrevet ord opp og ord i mente om fakta og historie, men denne gangen lar jeg være. Tror jeg bare, sånn kort og konsist, slår fast at kommer The Walkabouts innom et sted nær deg, eller er du et sted i nærheten av The Walkabouts, sørg for nærkontakt av tredje grad. Du vil bli forført, fakta faen.

Hør hele plata på Spotify:

SHARE
Forrige artikkelJason Freeman – «Hex & Hell».
Neste artikkelShonna Tucker & Eye Candy
(også kjent som Dr. Philmar) Nesten gammel nok til å ha opparbeidet meg litt livserfaring. Begynte å høre på Gunnar Wiklund i alder av fem, og har aldri sett meg tilbake siden. Nå henger Gunnar Wiklund på veggen, og jeg hører mye på Outlaw, Red Dirt og til dels Death Country når det er innevær. I pent vær går det mest i Easy Listening og lett pop. Lever for tiden ut forfatterdrømmen. Vil fortsette med det til huset går på tvangsauksjon. Noenlunde fast plass på spillelista: Todd Snider, Freeman Dre & The Kitchen Party, John Prine, Lars Winnerbäck, Graveyard Train, The Triffids og The Kinks. Noen favorittskiver: Calenture - The Triffids (1987) Mesabi - Tom Russell (2011) Psychedelic Jungel - The Cramps (1981) Old Town - Freeman Dre & The Kitchen Party (2012) Muswell Hillbillies - The Kinks (1971)

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here