Tanker fra hobbyrommet: Et rop om hjelp

Velkommen til vår nye spalte «Tanker fra hobbyrommet – Dr. Philmar filosoferer», hvor Pål Hilmar «Dr. Philmar» Sollie jevnlig vil gjøre seg noen tanker i områdene rundt musikk.

Det er ikke lett å like så mye musikk. Jeg har nå innsett at planen med å samle store deler av verdens musikkutgivelser på en, ok, egentlig nærmere fem store harddisker var en drøy plan. Når jeg passerte 10 TB med musikk, og oppdaget at jeg bare på bokstaven B hadde over to tusen band og artister, forstod jeg at jeg var i ferd med å bygge et nasjonalbibliotek mer enn jeg drev på med en privat liten musikksamling. Og Nasjonalbiblioteket har som kjent mer enn en ansatt. Jeg var havnet på kjøret.

Et overslag tilsier at jeg i løpet av fem år har klart å samle over 15 000 timer med musikk. Det tilsvarer 625 dager. Jeg kan jo ikke høre på musikk 24 timer i døgnet, så jeg har tenkt meg scenarioet der jeg hører 12 timer hver dag. Ambisiøst, ja vel, men mulig, i alle fall i teorien. Da har jeg 1250 dager fremfor meg til å høre gjennom alle platene en gang. Det tilsvarer nesten tre og et halvt år. Jeg vil altså være ferdig med min musikkmaraton sommeren 2016 hvis jeg starter nå. Nå gjenstår det bare å be om å få permisjon fra jobben, si i fra til kona at hun må utføre de fleste familiære forpliktelser en stund fremover, finne frem de mest behagelige hodetelefonene, slenge meg ned i lenestolen med fjernkontroll og trykke på play.

Eller kanskje ikke. Siden jeg abonnerer på Spotify forstod jeg midt i utregningen at selv om jeg kommer meg igjennom de tre neste åra og vel så det, så vil jeg bare være nødt til å fortsette med å høre gjennom det Spotify kan tilby også. Jeg forstod raskt at den utregningen ikke ville gå opp i forhold til forventet levealder. Og da har jeg ikke tatt med alle filmene jeg snart må få sett, alle bøkene jeg må lese og alle konsertene jeg må dra på. Hva pokker mener de med ansvaret for sånt, med å gi meg en liten flik av evigheten bare for å få muligheten til å le meg midt opp i ansiktet og peke nese av min egen forgjengelighet?

Jeg har kommet til en beslutning, provosert frem, eller sagt med pene ord, inspirert av Letruds og Eieslands nye storsatsning Dust of Daylight. Jeg skal fjerne 95 prosent av min musikksamling. Lage meg en mappe som heter «Musikk jeg skal høre på frem til jeg mister hørselen», fylle den opp med prioriterte plater, album jeg kan tillate meg å høre minst tyve ganger i løpet av en måned, skiver jeg kan fortelle resten av verden at jeg har hørt med stive ører og klump i halsen.

Min verden vil forandre seg totalt. Jeg vil slippe å våkne i svettetokter hver morgen og tenke at jeg også denne dagen har fått inn mer musikk enn det er timer i døgnet. I stede for å utfordre naturlovene, vil jeg fornøyd stå opp, sette på samme skive som den jeg hørte på før jeg sovnet dagen i forveien, synge med på tekstene som jeg har lært meg utenat, og skrive en lang og svært positiv anmeldelse, fordi jeg synes dette er den beste plate jeg har hørt på lenge. Ja, når jeg tenker meg om, egentlig den eneste plata jeg har hørt på, på en god stund.

Her er mine dogme-regler. Sånn må det bli.

01. Jeg skal aldri ha mer enn tre album lastet inn på musikkspilleren på min smartphone,

02. Jeg skal slutte å bruke Spotify til annet enn ren research.

03. Jeg må lage et Babels tårn av alle tomme harddisker som jeg har formatert.

Det er på tide å rappe det gamle slagordet til 80-talls heltene Frankie Goes to Hollywood, de skeive lærkledde fra Liverpool:

Dr. Phil says… Scheme those schemes.

Og får jeg et tilbakefall, har jeg uansett ordnet med back-up som står trygt plassert i en stor pappeske i kjelleren til mine gamle foreldre. Jeg er jo ikke helt dust, heller!

SHARE
Forrige artikkelSpilleliste Januar 2013
Neste artikkelRayland Baxter – Feathers and Fishhooks
(også kjent som Dr. Philmar) Nesten gammel nok til å ha opparbeidet meg litt livserfaring. Begynte å høre på Gunnar Wiklund i alder av fem, og har aldri sett meg tilbake siden. Nå henger Gunnar Wiklund på veggen, og jeg hører mye på Outlaw, Red Dirt og til dels Death Country når det er innevær. I pent vær går det mest i Easy Listening og lett pop. Lever for tiden ut forfatterdrømmen. Vil fortsette med det til huset går på tvangsauksjon. Noenlunde fast plass på spillelista: Todd Snider, Freeman Dre & The Kitchen Party, John Prine, Lars Winnerbäck, Graveyard Train, The Triffids og The Kinks. Noen favorittskiver: Calenture - The Triffids (1987) Mesabi - Tom Russell (2011) Psychedelic Jungel - The Cramps (1981) Old Town - Freeman Dre & The Kitchen Party (2012) Muswell Hillbillies - The Kinks (1971)

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here