…mens vi venter på Honky Tonk

Son Volt er et av de bandene de aller fleste av forfatterne her på bloggen setter veldig høyt på sin felles liste, og det er ikke uten grunn at Jan og jeg dykket ned i Son Volts tekster for å finne et nytt navn til bloggen når fusjonen ble diskutert. Når Jan kom opp med Dust of Daylight så stemte alt.

Det er heller ingen hemmelighet at vi gleder oss til “Honky Tonk”. Det er fire år siden den fantastiske “American Central Dust”, og Jay Farrar har brukt tiden godt. Han har skrevet nye låter til Son Volt, han har laget New Multitudes sammen med Will Johnson, Anders Parker, og Yim Yames – og han har brukt overskytende fritid til å lære seg å spille pedal steel i broren Dades band Colonel Ford.

Men nå er det altså Honky Tonk som gjelder. Farrar sier at dette er en naturlig fortsettelse til “American Central Dust”, og at ord han tidligere unnlot å bruke (“love” og “heart” er eksempler han nevner”), men i kjølvannet av “American Central Dust” så virker demningen å ha fått så store sprekker at det nå er fritt fram. Hjerte, smerte, brudd og kjærlighet er tross alt grunnleggende elementer i Honky Tonk, og han er klar for å utforske sjangerne på en annen måte enn tidligere.

Farrar har, overraskende nok, beholdt bandet som turnerte i etterkant av “American Central Dust”. Overraskende fordi Farrar virker å ha en viss slitasje-effekt på sine bandkompiser, ikke fordi bandet på noe som helst vis er dårlig. Sett bort fra originale Son Volt, så er nok dagens line-up den sterkeste Son Volt har hatt, medregnet Brad Rice.

La oss rett og slett bare høre på en låt fra den nye platen. Hvis resten låter som dette, så blir det vel ikke spesielt vanskelig å kåre Årets Album 2013 for min del…

“Bakersfield”:
[media id=764 width=650 height=20]

Forrige artikkelPodcast: Dust of Daylight Podcast #1, februar 2013
Neste artikkelMary Gauthier – Live at Blue Rock
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

Leave a Reply to …mens vi venter enda litt til på Honky Tonk | Dust of Daylight Cancel reply

Please enter your comment!
Please enter your name here