Jesse Lafser – Land In Sight

Jesse Lafser er et helt nytt bekjentskap for min del, til tross for at dette er hennes tredje utgivelse. Lafser er født og oppvokst i St. Louis, men nå innbygger i Nashville. Noe som gjerne signaliserer et ønske om å fokusere sterkere på musikken. Det som umiddelbart fanget meg var stemmen. Jesse Lafser har denne intense lengselen i stemmen som bare de virkelig gode kvinnelige vokalistene matcher.

Vibeke Saugestad var en referanse som først falt meg inn, de har veldig mange av de samme kvalitetene i stemmen. Når man så spiller inn navn som Lucinda Williams, Patty Griffin og Neko Case – hvor jeg også finner små likhetspunkter, så er det på det rene at stemmen er på stell.

Platen fenget meg dog FØR jeg oppdaget at vår nye venn Andrew Combs spiller synger på to av låtene, noe han gjør med sedvanlig glans. At Spencer Cullum som vi jo kjenner fra Deadstring Brothers og bandet til Caitlin Rose spiller pedal steel er heller ingen ulempe med tanke på kvaliteten.

Men mest av alt står Jesse Lafser fjellstøtt på egne bein på denne platen. For låtene holder mål og vel så det! Hun skriver inderlig og direkte som en Mary Gauthier, og synger med en intensitet som Gillian Welch.

Tekstene varierer fra det som fremstår som direkte personlige erfaringer fra situasjoner som de fleste kan kjenne seg igjen i – til ren dikting, så elegant og velskrevet at man ikke hadde blitt overrasket om Lafser faktisk hadde gjennomlevet de opplevelsene hun skriver om.

«It’s a far-sighted problem
when you walk by.
I go cross-eyed,
and colors fade to white» 

Godbitene står i kø på denne platen, og en av styrkene er at den er så jevnt god. Jeg vil likevel trekke frem «Land In Sight» og «Seafarer’s Dream», samt «False Alarm» og «Farsighted Problem» som mine favoritter. Uansett, her er det så mye godt at de fleste vil finne noe å kose seg med.

Anbefales!

Platen finner du på CDBaby, Amazon eller iTunes. Besøk henne på www.jesselafser.com

SHARE
Forrige artikkelZoe Muth – en liten introduksjon
Neste artikkelBill – Et glimt av dommedag
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here