Home » Americana »Rock » Currently Reading:

Horsehead – Sympathetic Vibrations

januar 21, 2013 Americana, Rock No Comments

Horsehead fra Richmond i Virginia (ikke metalbandet fra Australia) har sendt oss en plate som virkelig holder hva tittelen lover og leverer særdeles sympatiske vibrasjoner. Bandet byr på herlig roots-rock i retning av Tom Petty, gammal Mellencamp, Eagles i deres mer rufsete øyeblikk, Stones sånn ca. anno Exile On Main Street, med litt islett av Whiskeytown, Jayhawks og Old 97′s. Men som de sier seg, så låter de faktisk mest som Horsehead.

En ting jeg dog ikke forstår er hvorfor de har plassert en rolig, akustisk ballade som første spor på plata. I den uendelige bunken plater som kommer ramlende inn til bloggen, så er det ofte førstesporet som bestemmer om jeg kommer til å høre videre på plata. Og i de fleste tilfeller ville jeg vanligvis skippet videre til neste plate. For jeg anmelder album, ikke låter. Og det finnes alt for mye gode album med bare gode låter til å kaste bort tiden på et album med noen gode og noen bare helt ok låter. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg hørte denne plata i bilen, og da er det ikke like enkelt å skippe videre til neste plate… heldigvis!

Altså… en ballade som første låt, og øs-pøs rock’n'roll fra låt nr to? Beyond me, men vi tar vel alle våre egne valg. Det blir som om Stones skulle byttet plass på «Brown Sugar» og «Dead Flowers» på «Sticky Fingers». Eller hvis Drive-By Truckers byttet plass på «Where The Devil Don’t Stay» og «Goddamn Lonely Love» på «The Dirty South»…

Uansett. Jeg hørte meg gjennom «Moving Target», som for all del er en fin låt med en ok tekst, men den er bare så totalt malplassert på plata, og spesielt som første spor.

Låt nummer to heter «Darkened Street», og sparkes i gang av saftige gitarer som kanaliserer Keith Richards på en særdeles god dag.

Og derifra og ut så er dette en kanonskive av dimensjoner. Den ene godlåten avløser den andre, og riffene som vi har hørt i bakhodet siden hormonene tok kontroll over kroppen en gang i ungdomstiden bare blåser forbi. Her har de lånt litt fra absolutt alt av de aller beste og tøffeste. Kombinert med en av de mer melodiske bassistene jeg har hørt på lenge, og gjester som Jay Gonzales fra Drive-By Truckers så blir denne plata bare bedre og bedre.

«Empties Arms In The World» er et veldig godt eksempel, med tostemte gitarer, en riffende bass og intensitet gjennom hele låten. Og når også teksten fungerer, så er vi i særdeles godt selskap.

Låten «Hard Hand To Hold» er nok en ballade, men denne gangen er den da plassert meellom noen killere av noen rockelåter og den heftige Cold Chiselske «Hold On» – som starter med en saftig pedal-steel. Og gjør man det riktig så vet man jo at man er sikret plass her på bloggen.

Bassisten i Horsehead minner meg om salige Donald «Duck» Dunne. Han har en slentrende, riffende måte å spille på som er en fryd for øret.

Horsehead blander Stones og Bluegrass i «God Damn The Rain To Fall», og låten svinger vilt med en banjo som driver groovet – og Gonzales’ piano som elegant tar seg av alle overganger og riff.

Hva får du så når du blander Tom Petty med Son Volt og Drive-By Truckers? Jo, Horseheads «Running For The Door». En skikkelig deilig rufs av en låt som kombinert med fengende refreng og overlegen 80-talls kóring er en låt med hitpotensiale.

Dylans «Lily, Rosemary & The Jack of Hearts» og «Hurricane» kanaliseres i låten «John Adams», som drives frem av et bassriff som legger seg tungt i brystkassa og gir god plass til teksten og stemmen til vokalist Jon Brown.

Intensiteten fortsetter i «Spinning Your Wheels», den elegante «Big Sun» og «Wasting Time». Et utsøkt trekløver. Dette er rett og slett alt som er tøft på en gang.

Trommene driver frem «Sweet On You», før introriffet til Dylans «You Ain’t Goin’ Nowhere» avslutter ballet. Her har de kalt den «Candy (By The Side Of The Highway)» men det er greit for meg, og det hele etterlater oss med inntrykk av en særdeles jevn og jevnspilt plate.  Det er kanskje ikke bandet med mest på hjertet, det synges mye om forhold og observasjoner av mennesker og samfunn. Det er velskrevne tekster og innhold så det holder – men her er det rett og slett musikken som fenger mest. Deilige riff, heftig bass og trøkk og intensitet som man sjelden hører.

Anbefales så absolutt på det sterkeste! Besøk Horsehead, og lik dem på Facebook. Kjøp på Bandcamp!

«The Emptiest Arms In The World»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

«Get Up»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Big Sun:

Related Posts with Thumbnails

Lik oss på Facebook, så unngår du å gå glipp av oppdateringer fra Dust of Daylight.

Og del gjerne dette med noen du føler fortjener det:

Stikkord:


Comment on this Article:







Finn oss på sosiale medier



Dust of Daylight på Facebook

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Let i arkivet

  • 2015 (159)
  • 2014 (223)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Ønsker du omtale?


Send en mail til review@musikkbloggen.no

HVORDAN:
Link til en smakebit som er representativ for din musikk (Soundcloud, Bandcamp, YouTube), og link til digitale filer for nedlasting samt EPK om du ønsker omtale. Mailer med kun Spotify/Wimp/iTunes-linker blir ikke vurdert.

Please email us at the above adress, for review consideration.
Send us a link to a taste that's representative of your music. (Soundcloud/YouTube). Link us digital files for download and your EPK if you want to be featured.
Emails where the only available links are to Spotify or Wimp/Tidal/iTunes will not be considered.
 

Translate:

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

15. juni, 2014

Lindi Ortega – Bergenfest 14.06.2014 Lindi Ortega – Bergenfest 14.06.2014

Bergen viste seg fra sin aller beste side når vi krøp inn mørket i Magic Mirrors, som Lindi Ortega døpte «Sirkusteltet». Solen, kombinert med det veldig tidlige tidspunktet, var nok noe av årsaken til at det var temmelig glissent i Magic Mirrors ved konsertstart. Det endret seg heldigvis raskt, for det som for meg personlig var festivalens hovedbooking fortjente all oppmerksomhet hun kunne få.

Anbefalte artikler

John Moreland – High On Tulsa Heat

High-On-Tulsa-Heat

«I’m just a lonely star, trying to burn my way through heavens floor» synger John Moreland. Han har invitert oss inn for å lytte til et knippe tanker og følelser som han har satt sammen til en ny plate. En plate som skal forsøke å matche, eller til og med …

Calexico – Edge of the Sun

calexico cover

Calexico er et rimelig komplekst band å beskrive musikalsk. De kan lage låter som høres ut som det er snytt ut av nesa på Ennio Morricone, for så å slå om til den purest pop. Legg til steintøffe surflåter, garasjerock og Americana i sin reneste form, så har jeg nevnt …

Rolling Rootsy Revue til Norge!

RRR 15

I fjor var vi syke av misunnelse på vårt kjære naboland, som fikk oppleve verdens første Rolling Rootsy Revue – som blant annet kunne by på Jason Isbell, Israel Nash, Doug Seegers og Basko Believes. I år skal endelig Norge få bli en del av det som fort kan bli …

egil olsen – ooo what happened

egilolsenooowhathappened1400x1400

Ørstas beskjeggede sønn, multigeniet Egil Olsen, er her. Og med seg har han en helt ny plate! Han vil gjerne meddele ooo what happened, og etter første gjennomlytting tenker vi det samme. Hva skjedde med Egil Olsen??? For han må jo ha det tungt og vondt akkurat nå.

Heldigvis hørte jeg …

Dig Deeper – How You Spend Your Days

dig_deeper_howspend

Plate nummer to frå det bergensbaserte bandet held fram i same høge kvalitet som på plata frå 2012, «August Afternoon». Men ikkje heilt i same leia.
Denne gongen har dei bevega seg litt fram i tid. Til 90- og 2000-talet. Ikkje så ulikt amerikanarane Built To Spill og i følgje dei …

Bendik Brænne – Do You Know Who I Think I Am

bendik2014

Basert på albumcoveret er det svært mye som taler for at fotografen, artisten og plateselskapet med fullt overlegg har gjort det som står i deres makt for å skape et bilde av Bendik Brænne som en annerledes cowboy. En som går på egne stier og veier og som gjerne bytter …

Monica Heldal – Bergenfest 15.06.14

monica_heldal

Monica Heldal fikk æren og gleden av å spille åpningskonserten på siste dag av Bergenfest 2014. Bastionen scene badet i solskinn da hun og bandet hennes gikk på scenen og man må vel si at Heldal nærmest hadde hjemmefordel denne søndagen. Hjembygden hennes, Arna, er tross alt bare et steinkast …

Bergenfest – Doug Seegers 15.06.14

doug_seegers

Forventningene til Doug Seegers sin Bergenfestkonsert var sånn omtrentlig midt på treet. Vi visste vel ikke helt hva vi kunne forvente etter å ha hørt livshistorien til Seegers og den ene låten som har gjort han til superstjerne i Sverige. Heldigvis så er det godt å ha forventningene sine godt …

Rayland Baxter – Feathers and Fishhooks

Feathers and Fishhooks_cover

Snakk om å bortimot dumme seg loddrett ut! Jeg snakker om meg selv som ikke oppdaget Rayland Baxters debutalbum, Feathers and Fishhooks, før det var for sent til å inkludere den på årsbestelisten for 2012. Albumet ble utgitt allerede i august i fjor og jeg fikk ikke summet meg til …

Konsertoppførsel

Konsertpublikum_fremhevet

At band og artister av og til drar ut i verden for å spille foran levende mennesker har pågått en god stund. At voksne mennesker fortsatt ikke vet hvordan de skal oppføre seg på konsert er en gåte for mange.