Home » Americana »Rock » Currently Reading:

Horsehead – Sympathetic Vibrations

januar 21, 2013 Americana, Rock No Comments

Horsehead fra Richmond i Virginia (ikke metalbandet fra Australia) har sendt oss en plate som virkelig holder hva tittelen lover og leverer særdeles sympatiske vibrasjoner. Bandet byr på herlig roots-rock i retning av Tom Petty, gammal Mellencamp, Eagles i deres mer rufsete øyeblikk, Stones sånn ca. anno Exile On Main Street, med litt islett av Whiskeytown, Jayhawks og Old 97′s. Men som de sier seg, så låter de faktisk mest som Horsehead.

En ting jeg dog ikke forstår er hvorfor de har plassert en rolig, akustisk ballade som første spor på plata. I den uendelige bunken plater som kommer ramlende inn til bloggen, så er det ofte førstesporet som bestemmer om jeg kommer til å høre videre på plata. Og i de fleste tilfeller ville jeg vanligvis skippet videre til neste plate. For jeg anmelder album, ikke låter. Og det finnes alt for mye gode album med bare gode låter til å kaste bort tiden på et album med noen gode og noen bare helt ok låter. Tilfeldighetene ville ha det til at jeg hørte denne plata i bilen, og da er det ikke like enkelt å skippe videre til neste plate… heldigvis!

Altså… en ballade som første låt, og øs-pøs rock’n'roll fra låt nr to? Beyond me, men vi tar vel alle våre egne valg. Det blir som om Stones skulle byttet plass på «Brown Sugar» og «Dead Flowers» på «Sticky Fingers». Eller hvis Drive-By Truckers byttet plass på «Where The Devil Don’t Stay» og «Goddamn Lonely Love» på «The Dirty South»…

Uansett. Jeg hørte meg gjennom «Moving Target», som for all del er en fin låt med en ok tekst, men den er bare så totalt malplassert på plata, og spesielt som første spor.

Låt nummer to heter «Darkened Street», og sparkes i gang av saftige gitarer som kanaliserer Keith Richards på en særdeles god dag.

Og derifra og ut så er dette en kanonskive av dimensjoner. Den ene godlåten avløser den andre, og riffene som vi har hørt i bakhodet siden hormonene tok kontroll over kroppen en gang i ungdomstiden bare blåser forbi. Her har de lånt litt fra absolutt alt av de aller beste og tøffeste. Kombinert med en av de mer melodiske bassistene jeg har hørt på lenge, og gjester som Jay Gonzales fra Drive-By Truckers så blir denne plata bare bedre og bedre.

«Empties Arms In The World» er et veldig godt eksempel, med tostemte gitarer, en riffende bass og intensitet gjennom hele låten. Og når også teksten fungerer, så er vi i særdeles godt selskap.

Låten «Hard Hand To Hold» er nok en ballade, men denne gangen er den da plassert meellom noen killere av noen rockelåter og den heftige Cold Chiselske «Hold On» – som starter med en saftig pedal-steel. Og gjør man det riktig så vet man jo at man er sikret plass her på bloggen.

Bassisten i Horsehead minner meg om salige Donald «Duck» Dunne. Han har en slentrende, riffende måte å spille på som er en fryd for øret.

Horsehead blander Stones og Bluegrass i «God Damn The Rain To Fall», og låten svinger vilt med en banjo som driver groovet – og Gonzales’ piano som elegant tar seg av alle overganger og riff.

Hva får du så når du blander Tom Petty med Son Volt og Drive-By Truckers? Jo, Horseheads «Running For The Door». En skikkelig deilig rufs av en låt som kombinert med fengende refreng og overlegen 80-talls kóring er en låt med hitpotensiale.

Dylans «Lily, Rosemary & The Jack of Hearts» og «Hurricane» kanaliseres i låten «John Adams», som drives frem av et bassriff som legger seg tungt i brystkassa og gir god plass til teksten og stemmen til vokalist Jon Brown.

Intensiteten fortsetter i «Spinning Your Wheels», den elegante «Big Sun» og «Wasting Time». Et utsøkt trekløver. Dette er rett og slett alt som er tøft på en gang.

Trommene driver frem «Sweet On You», før introriffet til Dylans «You Ain’t Goin’ Nowhere» avslutter ballet. Her har de kalt den «Candy (By The Side Of The Highway)» men det er greit for meg, og det hele etterlater oss med inntrykk av en særdeles jevn og jevnspilt plate.  Det er kanskje ikke bandet med mest på hjertet, det synges mye om forhold og observasjoner av mennesker og samfunn. Det er velskrevne tekster og innhold så det holder – men her er det rett og slett musikken som fenger mest. Deilige riff, heftig bass og trøkk og intensitet som man sjelden hører.

Anbefales så absolutt på det sterkeste! Besøk Horsehead, og lik dem på Facebook. Kjøp på Bandcamp!

«The Emptiest Arms In The World»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

«Get Up»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

Big Sun:

Related Posts with Thumbnails

Stikkord:


Comment on this Article:







Sosialisér med Musikkbloggen

Dust of Daylight på Facebook

Abonnér på vårt RSS Feed

Abonnér på Musikkbloggen

Let i arkivet

  • 2014 (200)
  • 2013 (323)
  • 2012 (154)
  • 2011 (342)
  • 2010 (204)

The Monthly Iceberg




Vår gode venn Howard Iceberg presenterer hver måned bakgrunnen for en av sine låter.

Heng med Dr. Philmar




Ta turen inn i Dr. Philmars lett forstyrrede verden, la deg forføre av hans stemningsfulle fortellinger og misforståtte lykke.

Ønsker du omtale?

Send en mail til rune@musikkbloggen.no
eller bruk ReviewShine:

Translate:

DutchEnglishFrenchSpanish

Møt forfatterne:

Rune Letrud

Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet.

Noenlunde fast plass på spillelista:
Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers...

Topp 3 på spillelista:
Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på ... Les hele profilen

Har du lest denne?

6. oktober, 2010

Todd Snider – tar grep på nett… Todd Snider – tar grep på nett…

Todd Snider er en artist som fortjener all den oppmerksomhet han kan få. Alle som har hørt Todd Snider vet at han er aller aller best live, der han kan fortelle sine unike, fantastiske historier som leder opp mot den påfølgende låten. Han har i alle år tillatt alle som vil å teipe konsertene sine, både med mikrofoner i salen – såkalt «audience»-opptak – og å tappe miksepulten.

Les arkivet fra No Deal Music

No Deal Music og Musikkbloggen er som kjent samlet under navnet Dust of Daylight. Arkivet til Musikkbloggen finner man her, men No Deal Music har et rikt arkiv det er verdt å lese seg gjennom. Klikk bildet over for å finne No Deal Musics arkiv.

Anbefalte artikler

Anbefalte album 1.halvår 2014

frontpage

Sommerferien har så smått begynt å banke på døren for de aller fleste av oss. Her i Dust of Daylight-redaksjonen tar begge redaktørene sommerferie fra og med i dag og det vil si at i de tre neste ukene kun blir oppdateringer fra vårt rikholdige arkiv på Facebook-siden og på …

Mathias Lilja – Mathias Lilja

mathias_lilja_cover_art

17.januar fikk jeg en link til rootsy.bandcamp.com fra en kjenning i Tromsø. Han er en ikke ukjent rock’n’roll-dealer fra «9000 Byen» som bruker å være finkalibrert når det kommer til hva jeg setter pris på av musikk. Jeg klikket på lenken, og det som suste inn i skallen var lekre …

Parker Millsap – Parker Millsap

Parker MIllsap

Stemmen som synger på platen Parker Millsap tilhører den knapt tjue år gamle artisten Parker Millsap fra den knøttlille byen Purcell i Oklahoma. Det å bære med seg en særpreget og solid vokal ut i artistlivet er på ingen måter noe minus og det er hele tiden blitt viktigere for artister å …

The Far West – Any Day Now

The Far West - Any Day Now

Sterkt forenklet kan man kalle et suksessfullt bands karriere for en tre-trinns rakett. Først blir de fulgt av venner, bekjente og bygger seg en lokal following. Så kommer vi musikkbloggere, lokalaviser og en økende gruppe fans diltende etter etterhvert som de spiller konserter utenfor lokalområdet sitt. Til sist oppdages de …

Robert Ellis – The Lights From The Chemical Plant

Robert Ellis Lights from the chemical plant

Robert Ellis er et av de sikreste kortene å nevne hvis du blir spurt om hvilke artister som kommer til å prege singer/songwriter, country og americana scenen de neste tiårene. Willie og Merle kan ikke leve for all framtid og da er det heldigvis betryggende å kunne presentere Robert Ellis …

Drew Kennedy – Wide Listener

Drew Kennedy - Wide Listener

Drew Kennedy er klar med Wide Listener, oppfølgeren til det utsøkte konseptalbumet Fresh Water In The Salton Sea fra 2011. Og jeg tror enektl og greit konseptet til Kennedy denne gangen rett og slett er å skrive enda bedre låter enn han har gjort tidligere. For den Kickstarterfinansierte Wide Listener har blitt en skinnende …

The David Mayfield Parade – Good Man Down

original-dmpcover

Når man kommer over en soleklar kandidat til årets album blir jeg i første omgang helt stille, jeg har ikke lyst til å dele det jeg hører med noen, bare være for meg selv litt til i den hemmelige verdenen som bare finnes mellom meg og musikken. Etter å ha spilt …

Son Volt – Honky Tonk

Son-Volt-Honky-Tonk

«Do Honky Tonk angels still walk this ground ?» spør Jay Farrar i låten «Seawall». Etter å ha levd med «Honky Tonk» på øret i en ukes tid, så er svaret et definitivt og rungende «JA!» Fra de to felene til Justin Branum og Gary Hunt tar oss inn i …

Skyline Drive – Topanga Ranch Motel

Skyline Drive - Topanga

Endelig er den her, Skyline Drives første skikkelige album. Jeg har gledet meg til denne platen helt siden jeg anmeldte den utsøkte EPen «Skyline Drive» i fjor sommer. «Topanga Ranch Motel» er høyt oppe på min liste når året skal oppsummeres, for her er absolutt alt jeg liker og verdsetter …

Todd Snider – Tales From Moondawg’s Tavern

ToddSnider 6

Verdens beste bootleg!